Vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæring

Dette sier skolene og de vekslingselevene som ikke har valgt seg tilbake til skolen. Mange lærebedrifter sier det samme, men både blant disse og blant opplæringskontorene og kommunene er man mer delt i synet på utbyttet av modellen, og hvorvidt den passer i deres fagområde.

Veksler oftere og annerledes

Med vekslingsmodeller veksler opplæringen mellom skole og bedrift gjennom hele opplæringsløpet og skiller seg fra 2+2-modeller ved at opplæringen i skole og bedrift skjer i en annen rekkefølge og veksler oftere. Dette er den tredje delrapporten i evalueringen av forsøk med vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen. Denne delrapporten handler om vekslingsforsøkenes virkninger på det helhetlige fagopplæringssystemet.

Krever ressurser

I alle forsøkene oppsummeres det at ulike aktører i fagopplæringen, og særlig skole og bedrift/opplæringskontor, har kommet tettere på hverandre og samarbeider bedre. Samtidig krever dette ressurser, både for skoler og opplæringskontor. Ikke minst skyldes dette at man de fleste steder skal videreføre 2+2-modellen ved siden av veksling, noe som i seg selv er krevende. Dette, som vi kan kanskje kan kalle transaksjonskostnadene ved vekslingsmodell, ser ut til å være den enkeltfaktor som skaper størst motvilje mot å fortsette med vekslingstilbud innenfor dagens system og rammer.

Ved siden av dette peker også sviktende søkning seg ut som en viktig begrunnelse der man har valgt ikke å fortsette, ikke minst i Oslo. Det at det fortsatt planlegges og settes i gang vekslingsmodeller nye steder rundt om i landet, tyder samtidig på at potensialet for en slik modell langt fra er tatt ut.