Utdanningsspeilet 2019

Det er 10-årig obligatorisk grunnskole i Norge, og hver høst starter i overkant av 60 000 barn i første klasse. Tendensen går mot færre og større skoler, men demografiske forhold gjør at det fortsatt er mange små skoler. Som følge av lærernorm og økte bevilgninger har det blitt færre elever per lærer de siste årene, særlig på de lavere trinnene.

En høy andel elever deltar på skolefritidsordningen, særlig på 1. og 2. trinn. Høy deltakelse gjør at oppmerksomheten om både innhold og inkludering på SFO har økt.

Det er en økning i antall som tar grunnskoleopplæring som voksne, og nesten alle disse er minoritetsspråklige.

Elever i grunnskolen har fått bedre karakterer de siste årene. Jenter har litt bedre karakter etter 10. trinn enn gutter. På nasjonale prøver gjør gutter det bedre enn jenter i regning og engelsk, og høsten 2019 gjør de det for første gang like godt som jenter på nasjonale prøver lesing på 5. trinn.  For 15-åringer viser PISA 2018 imidlertid at gutter leser dårligere enn jenter. 

18 prosent av elevene i grunnskolen har innvandrerbakgrunn, som er mer enn en dobling siden 2004. Elever med innvandrerbakgrunn klarer seg i hovedsak godt i norsk skole, men de har noe svakere resultater enn øvrige elever. Mange elever som kommer til Norge sent i grunnskoleløpet får ikke beregnet grunnskolepoeng.

Skoleåret 2019-20 er det 636 250 elever ved offentlige og private grunnskoler i Norge.

De siste ti årene har elevtallet vært nokså stabilt på nasjonalt nivå, men det er store forskjeller mellom fylkene. I Oslo har elevtallet økt med 23 prosent de siste ti årene, og i Akershus har det økt med 12 prosent. Samtidig har det vært en nedgang på 15 prosent i Finnmark og 11 prosent i Nordland.

Elevtallet vil synke med fire prosent fram mot 2028

Endringer i elevtall kan ha stor betydning for kommuner når de planlegger skolestruktur og lærerbehov. Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer at antall elever i grunnskolealder vil synke til 613 000 i 2028, som er en nedgang på 4 prosent fra dagens nivå. Fra 2023 vil det synke med noen tusen i året (SSB, 2016a).

Ifølge disse prognosene vil elevtallet gå mest ned i Sogn og Fjordane, Finnmark og Troms og minst ned i Vest-Agder og Akershus.

Bakgrunnen for at SSB forventer en nedgang er at innvandringen er forventet å ligge på et lavere nivå i årene fremover. Også fruktbarheten har gått ned og er forventet å ligge på et lavere nivå. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til slike beregninger.

Færre og større grunnskoler

Til sammen er det 2799 grunnskoler i Norge skoleåret 2019-20. Det er 269 færre enn for 10 år siden.Tendensen går mot færre og større skoler i Norge. I skoleåret 2019-20 var det i gjennomsnitt 227 elever per skole, som er 26 flere elever enn for ti år siden.

Det er 195 skoler med 500 eller flere elever, det er 72 flere skoler enn for ti år siden.

Samtidig som det blir flere av de største skolene, blir det færre av de minste. I 2009 var det 1028 skoler med under 100 elever, mens tallet i dag er 792. 28 prosent av skolene har under 100 elever, men kun 6 prosent av elevene går på de minste skolene.

Størrelsen på skolene varierer mye fra fylke til fylke.

• I Finnmark, Nordland og Sogn og Fjordane har minst halvparten av skolene under 100 elever.
• I Oslo har 39 prosent av skolene 500 elever eller flere, en økning fra 26 prosent i 2009.
• I Finnmark er det ingen skoler med over 500 elever.

Siden 2009-10 er det i gjennomsnitt lagt ned 54 skoler og opprettet 27 skoler årlig. De fleste skolene som legges ned er små, og hadde i gjennomsnitt 69 elever det siste året de var i drift.

Lavt elevtall og økonomiske hensyn i kommunen kan være årsaker til at en skole legges ned.

Flere private grunnskoler

Skoleåret 2019-20 går 27 027elever på private grunnskoler i Norge,  noe som utgjør 4 prosent av elevene. Det er 261 private grunnskoler i Norge, og det er 99 flere enn i 2009-10.

Private grunnskoler er i gjennomsnitt mindre enn offentlige grunnskoler. I 2019-20 hadde de private skolene i gjennomsnitt 104 elever, mens de kommunale skolene i gjennomsnitt hadde 241 elever.

I tillegg til private grunnskoler i Norge er det ni norske private skoler i utlandet, som til sammen har 765 elever.

Prosentandelen som går på private grunnskoler varierer etter kommunestørrelse. I kommuner med færre enn 5000 innbyggere går 2,6 prosent av elevene på privatskole, mens i kommuner med over 20 000 er andelen 4,7 prosent (Skoleåret 2018-19).

De største privatskolene ligger stort sett i og rundt de største byene. I Bergen går 6 prosent av elevene på private skoler, mens andelen er 5 prosent i Oslo og Trondheim.

Kun 1 av 10 nedlagte offentlige skoler erstattes av en privatskole

Det legges ned langt flere offentlige skoler enn det opprettes nye private. Kun i 12 prosent av tilfellene blir det opprettet en ny privatskole med samme beliggenhet samme år en offentlig skole har blitt lagt ned. Likevel er det slik at 2 av 10 nye private skoler etableres med samme beliggenhet som en nedlagt offentlig skole. Av disse er et flertall Montessori-skoler. 5 prosent av de offentlige skolene som legges ned, erstattes av en Montessori-skole samme år. 

I behandlingen av søknaden om å etablere en ny privatskole skal det blant annet legges vekt på betydningen etableringen av en friskole vil ha for den offentlige skolestrukturen. I den vurderingen legger man vekt på vertskommunens vurderinger.

Flere profilskoler

De vanligste grunnlagene for godkjenning er henholdsvis anerkjent pedagogisk retning og livssyn. Nesten 80 prosent av friskolene er godkjent på ett av disse to grunnlagene. De siste årene har det også kommet til flere profilskoler. Høsten 2019 var det 18 grunnskoler som var godkjent på grunnlag av at de tilbyr en særskilt profil. 15 av skolene hadde idrett som særskilt profil. De øvrige hadde entreprenørskap og realfag som profil.

I dag jobber det nærmere 70 000 lærere i Norge. De underviser  636 250 elever på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Lærerens kjerneoppgaver er å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen, og tilpasse opplæringen til den enkelte elev og elevgruppen som helhet. Lærernes samfunnsmandat er å fremme elevers læring og utvikling (Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016).

Lærernormen har gitt bedre lærertetthet

Høsten 2019 var det over 40 300 lærerårsverk til ordinær undervisning i offentlige skoler. Det har vært en økning på 3175 årsverk til ordinær undervisning siden 2014, som følge av midler som er bevilget til flere lærere de siste fem årene. Økningen i lærerårsverk har ført til at lærertettheten for 2019-20 har økt, og det er nå 15,9 elever per lærer for 1.-10. trinn samlet. Dette er en klar forbedring av lærertettheten sammenlignet med de ti foregående årene. Forbedringen gjelder særlig 1.-4. trinn der lærertettheten har gått fra 16,2 til 14,0 elever per lærer fra 2014-15 til 2019-20.

Siden 2014 har det også blitt mer enn 10 000 flere elever i offentlige grunnskoler. Dette betyr at økningen i antallet lærere ikke får like stort utslag på antall elever per lærer, som dersom elevtallet hadde vært stabilt.

Skoleåret 2019-20 er kravet maksimalt 15 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og maksimalt 20 elever på 5.-10. trinn.

Andel grunnskoler som oppfyller kravene i lærernormen er lavest på 1.-4. trinn, med 81 prosent. Samtidig er det på disse trinnene økningen i andelen som oppfyller normen har vært størst, med en økning på 5 prosentpoeng i andel skoler som oppfyller normen siden høsten 2018. Mange av skolene mangler mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene.

Bedre lærertetthet i de minste kommunene enn i de største

Det er sammenheng mellom kommunestørrelse og lærertetthet. De store kommunene oppfyller i mindre grad lærenormen enn de små kommunene, noe som igjen henger sammen med at de store kommunene har større skoler. Det er særlig store kommuner som har fått ekstra ressurser for å ansette flere lærere, og det er i de største kommunene økningen i andelen som oppfyller lærernormen har vært størst. Dette gjelder spesielt på 1.-4. trinn.

Tolærerordning er vanligere enn å opprette flere klasser på samme trinn

8 av 10 skoleledere som har mottatt midler til å styrke lærertettheten oppgir at de ekstra lærerressursene først og fremst settes inn som tolærerordning i eksisterende grupper. Drøyt 4 av 10 oppgir at lærerne også benyttes til intensivkurs på 1.-4. trinn. (Rogde m.fl., 2018).

Skolebygninger og pedagogiske hensyn kan ha betydning for om man deler klasser eller setter inn ekstra lærerressurser i eksisterende klasser når man får flere lærerressurser.

Vanskelig å finne direkte sammenhenger mellom lærertetthet og elevprestasjoner

Selv om det finnes forskning som undersøker den kausale effekten av økt lærertetthet på elevprestasjoner, er det liten konsensus i litteraturen. Resultatene varierer mellom trinn, elevgrupper, land og hvor stor forskjell i klassestørrelse man studerer. Det er satt i gang flere større forskningsprosjekter som skal undersøke disse sammenhengene nærmere.

Mange lærere oppfyller ikke kompetansekravene for undervisning i fag

For å bli fast ansatt som lærer i grunnskolen må man ha lærerutdanning eller annen godkjent utdanning. 5,7 prosent av lærerne oppfyller ikke dette kravet.

I utvalgte fag er det i tillegg et krav om et visst antall studiepoeng for å kunne undervise.
Av lærerne med godkjent lærerutdanning er det mange som ikke oppfyller kompetansekravene for fagene de underviser i. Andelen er størst i engelsk der 39 prosent av lærerne ikke oppfyller kompetansekravet. I matematikk er andelen 27 prosent mens den er lavest i norsk med 19 prosent.

Det er særlig i engelsk på 1.-7 trinn at andelen som ikke oppfyller kompetansekravene er høy. Der mangler 40 prosent av lærerne de studiepoengene som kreves .

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk skulle ta videreutdanning ville det være behov for 22 581 plasser til videreutdanning for lærere. Det har vært en jevn nedgang i andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning siden 2015-16. Nedgangen har vært størst på ungdomstrinnet.

Det har vært en bekymring for at lærernormen ville medføre at andelen lærere uten godkjent utdanning ville øke. Ut fra statistikken ser det ikke ut til at dette har vært tilfelle så langt. 5,4 prosent av lærerne oppfylte ikke kompetansekravene for tilsetting høsten 2019. Dette er en liten nedgang fra høsten 2018, da andelen var 5,7.

Flere lærere tar videreutdanning i engelsk, norsk og matematikk

Matematikk er det fagområdet som flest lærere tar videreutdanning i. Høsten 2019 får 1646 grunnskolelærere midler gjennom stipend- eller vikarordningen for å ta videreutdanning i matematikk, mens henholdsvis 1230 og 1200 grunnskolelærere får midler til videreutdanning i norsk og engelsk.

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for elever på 1.-4. trinn, og for elever med særskilte behov på 1.-7. trinn. Ordningen skal gi omsorg og tilsyn og legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter for barna.

Mange barn går i SFO, særlig på de laveste trinnene

Totalt går 6 av 10 barn på 1.-4. trinn på SFO. Litt over halvparten av barna som går på SFO har heltidsplass.

De siste ti årene har deltagelsen i SFO blant elever på 1.-4. trinn vært ganske stabil. Jo eldre barna blir, jo færre deltar i SFO. På 1. trinn deltar 82 prosent av elevene, mens på 4. trinn deltar 31 prosent.

SFO- deltagelsen varierer mellom fylker og kommuner. I Oslo deltar 87 prosent av elevene på 1.-4. trinn, mens Nordland ligger lavest med 47 prosent.

Få nasjonale føringer for SFO

Det er fastsatt få føringer for innholdet i SFO, og det lokale handlingsrommet er stort. Dette gir betydelig variasjon på blant annet utforming og bemanning, innhold og målsetninger i SFO.

Kommuner og SFO legger ulik tyngde på lek og læring, viser en evaluering av SFO (NTNU, 2018). Mens tilbudet heter Skolefritidsordningen i de fleste kommuner heter det Aktivitetsskolen i Oslo og Drammen. De ulike benevnelsene er et uttrykk for ulike forståelser at innhold og organisering av tilbudet. Samtidig finner evalueringen av SFO at innholdet i praksis kan være likt (NTNU, 2018).

Foreldre er stort sett fornøyde med skolefritidsordningen

90 prosent av foreldrene er enige i at barna deres trives på SFO, og nesten like mange (88 prosent) er enige i at de har et godt samarbeid med personalet på SFO, viser tall fra foreldreundersøkelsen i skolen (Wendelborg, 2019).

Store prisvariasjoner for en plass på SFO

Kostnad for en SFO-plass bestemmes lokalt. Pris på en fulltidsplass på SFO varierer fra 0 til over 3000 kroner. Omtrent 4 av 10 skoler har moderasjonsordninger med inntektsgraderte satser og/eller friplasser. 1473 skoler har søskenmoderasjon mens 691 skoler oppgir at de ikke har det.

SFO kan ta betalt for frivillige organiserte aktiviteter. Dette kan være skikurs eller sjakkopplæring. Mange skoler samarbeider med frivillige organisasjoner om innholdet i SFO. Fra høsten 2020 innføres det en nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling.

Redusert pris gir økt deltagelse 

Jo høyere deltagelse, jo viktigere blir SFO i et inkluderingsperspektiv. Evalueringen viser at SFO i liten grad brukes som virkemiddel og arena for inkludering av minoritetsspråklige (Wendelborg et al, 2018).

Gratis deltidsplass eller redusert foreldrebetaling brukes i flere kommuner for å sikre at SFO er tilgjengelig for flere. Drammen kommune har gratis ettermiddagsplass i SFO for alle barn fra lavinntektsfamilier, mens Oslo har gratis deltidsplass for alle førsteklassinger i kommunen, og for flere trinn ved enkelte skoler. På skoler med gratis SFO har deltagelsen økt, noe som indikerer at pris har betydning for deltagelse. Høsten 2015 deltok 76 prosent av elevene på 1.-4. trinn i Oslo i SFO, mens andelen økte til 84 prosent høsten 2018. På Furuset skole har deltagelsen på 1. trinn økt fra 33 prosent i høsten 2015 til 100 prosent høsten 2018.

I noen kommuner gis reduksjon basert på foreldres inntekt, mens i andre kommuner er det forskjell i pris mellom skoler.

Lokale moderasjonsordninger og gratis deltidsplass er kanskje de to viktigste tiltakene for å gi flere muligheten til å delta i SFO, og disse kan bidra til å gi tilgang til SFO for mange som ellers ikke ville ha benyttet seg av ordningen. 

Flere voksne får grunnskoleopplæring

Skoleåret 2019-20 fikk nærmere 14 000 voksne grunnskoleopplæring. Gruppen omfatter både voksne som får ordinær grunnskoleopplæring, og voksne som får spesialundervisning. 98 prosent av deltagerne i ordinær grunnskoleopplæring for voksne er minoritetsspråklige.

Bedre karakterer i grunnskolen 2018-19

Elevkullet på 10. trinn i 2018-19 har i snitt 42 grunnskolepoeng. Dette er 0,2 poeng mer året før. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng har økt jevnt over tid. Økningen har vært litt høyere for jentene enn for guttene, og jentene har nå i snitt 4,6 grunnskolepoeng mer enn guttene. Innføringen av valgfag med karakterer bidro til å øke antall grunnskolepoeng fordi karaktersnittet i valgfag er høyere enn i øvrige fag.

Bedringen i grunnskolepoeng kan ikke brukes alene til å si noe om elevene har blitt bedre. Utviklingen på nasjonale prøver viser først og fremst få endringer over tid, men det er tegn til at andelen på de laveste mestringsnivåene går ned. Nasjonale prøver måler imidlertid langt færre kompetansemål enn grunnskolepoeng, som er et uttrykk for elevenes samlede kompetanse etter avsluttet grunnskole.

Det skiller 2,9 grunnskolepoeng mellom fylkene med høyest og lavest grunnskolepoeng i 2018-19. Oslo hadde den høyeste gjennomsnittlige økningen, og har skoleåret 2018-19 det høyeste snittet med 43,3 grunnskolepoeng.

3300 elever mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, og som derfor ikke får beregnet grunnskolepoeng. Dette utgjør 5,3 prosent av elevene.

Stabile resultater på 5. trinn

Høsten 2019 gjennomførte 60 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

I lesing har både andelen elever på det høyeste (nivå 3) og andelen på det laveste mestringsnivået (nivå 1) gått svakt ned siden 2016. Resultatet er at andelen elever som presterer på det mellomste mestringsnivået har økt med 4,9 prosentpoeng.

Guttene tar innpå jentene i lesing

Siden 2016 har jentene i snitt prestert ett eller to skalapoeng mer enn guttene i lesing. Høsten 2019 presterer derimot jentene og guttene likt på leseprøven. I regning og engelsk er forskjellen mellom kjønnene lik som i 2018. Guttene presterer i snitt to skalapoeng mer enn jentene i regning, og ett skalapoeng mer enn jentene i engelsk.

Sammenlignet med 2018 øker andelen jenter på laveste mestringsnivå i lesing med 2,4 prosentpoeng, mens andelen gutter på laveste mestringsnivå går ned med 2,7 prosentpoeng. Andelen jenter som presterer på høyeste mestringsnivå har samtidig gått ned med 3,3 prosentpoeng.

Den største forskjellen mellom gutter og jenter er andelen på høyeste mestringsnivå i regning. 29,6 prosent av guttene presterer på høyeste mestringsnivå, mens andelen er 21,1 for jenter.

Få endringer i resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn

Det er ingen endring i gjennomsnittlig skalapoeng i lesing og regning på 8. og 9. trinn. I lesing har andelen elever på de to laveste mestringsnivåene gått ned fra 28 til 25 prosent fra 2016 til 2019.

I engelsk har andelen elever på de to laveste mestringsnivåene gått ned fra 28 prosent i 2014 til 26 prosent i 2019.

PISA viser nedgang for norske elevers prestasjoner i lesing

PISA 2018 viser en tydelig tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing fra 2015, tilbake til nivået fra tidligere PISA-undersøkelser. Resultatene i matematikk er likt som i 2015, og i naturfag er det en svak tilbakegang. Norske elever presterer fortsatt på eller over OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene. 

PISA viser at blant 15- åringer leser gutter vesentlig dårligere enn jenter

For første gang presterer norske jenter signifikant bedre enn gutter i alle de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Kjønnsforskjellene er store i lesing, men små i naturfag og matematikk. I lesing er det flere gutter enn jenter som presterer på lavt nivå, og det er færre gutter enn jenter som presterer på høyt nivå.

Endrede lesevaner

I PISA 2018 har elevene også svart på spørsmål om lesevaner. Over halvparten av elevene (51 prosent) sier at de ikke leser på fritiden. Til sammenlikning var det 40 prosent som svarte dette i 2009.  Samtidig øker tiden elevene bruker på å lese på skjerm. Endringene i norske elevers lesevaner er i tråd med utviklingen i andre land, men det er flere norske elever enn snittet i OECD som svarer at de bare leser når de må.

Elevenes bakgrunn betyr mindre i Norge enn i de fleste andre land

I Norge er det mindre sammenheng mellom elevers hjemmebakgrunn og skoleprestasjoner enn i de fleste andre land. Det er også liten variasjon mellom skoler sammenliknet med andre land. Dette tyder på at norsk skole i stor grad evner å gi et likeverdig skoletilbud til elever med ulik bakgrunn, og at de aller fleste skoler har elever på ulike prestasjonsnivå.

Mangfoldet i skolen øker. I 2019 har totalt 18 prosent av barn i grunnskolealder innvandrerbakgrunn. Av disse er litt over halvparten født i Norge (SSB). Andelen har mer enn doblet seg siden 2004.

6 prosent av elevene får særskilt norskopplæring skoleåret 2019-20. Det overordnede bildet er at elever med innvandrerbakgrunn klarer seg godt i norsk skole. Det er likevel sånn at elever med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt har litt svakere karakterer i grunnskolen og gjennomfører videregående opplæring i mindre grad.

Elever med innvandrerbakgrunn har litt færre grunnskolepoeng enn øvrige elever

Elever med innvandrerbakgrunn, det vil si elever som selv har innvandret til Norge eller som er født her av foreldre som har innvandret, har svakere resultater fra grunnskolen målt i grunnskolepoeng enn øvrige elever. Det er en relativt stor forskjell mellom elever som selv har innvandret og elever som er født i Norge med foreldre som har innvandret.

Elever som har innvandret til Norge fra Afrika og Asia, har 6,7 færre grunnskolepoeng enn elever uten innvandrerbakgrunn.

Det står mer om sammenhengen mellom grunnskolepoeng, gjennomføring og innvandring i delen om gjennomføring.

Økt befolkningsmangfold stiller krav til kompetanse og en kultur for inkludering

Økt mangfold i befolkningen stiller krav til utdanningssystemet om å være inkluderende og kanalisere ressurser til elever som trenger ekstra hjelp. Utdanningssystemets evne til å håndtere elever med ulik bakgrunn trekkes frem av OECD som sentralt for å håndtere økt migrasjon (REF trends shaping integration). Meld. St. 6 (2019-2020) understreker at barnehagene, skolene og SFO-ene har fleksible løsninger og setter av nok ressurser til å tilpasse tilbudet slik at alle blir ivaretatt.

Norge ligger litt over gjennomsnittet i OECD når det gjelder andelen lærere som underviser på skoler der over 10 prosent av elevene har et annet morsmål enn undervisningsspråket. Andelen er 22 prosent i Norge, mens snittet i OECD er 20,6. I Sverige er andelen 55,1 prosent.

En inkluderende skole handler blant annet om undervisningsmetoder, læreplaner og lærerutdanning. Inkludering handler også om å utvikle hele skolen slik at den legger bedre til rette for et større elevmangfold (Caspersen mfl., 2019).

6 prosent av elevene får særskilt norskopplæring

Særskilt norskopplæring er forsterket opplæring i norsk. Opplæringen kan gis enten etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller i form av en tilpasning av den ordinære læreplanen.

Andelen elever som fikk særskilt norskopplæring er høyest på de laveste trinnene i grunnskolen. 8 prosent av elevene på 1.-4. trinn fikk særskilt norskopplæring høsten 2019, mens tilsvarende på 8.-10. trinn var 5 prosent.

Det er store variasjoner mellom kommunene i andelen elever som får særskilt norskopplæring. Av de største kommunene har Oslo høyest andel elever som får særskilt norskopplæring med 20 prosent. Drammen har også en høy andel med 13 prosent.

Færre elever med morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring

28 prosent av elevene som får særskilt norskopplæring i skoleåret 2019-20, får også annen særskilt språkopplæring. Det har vært en nedgang i andelen som får annen særskilt språkopplæring i tillegg til særskilt norskopplæring siden 2009-10. Da var denne andelen 54 prosent. Spesielt har morsmålsopplæringen hatt en stor nedgang i denne perioden. Nedgangen kan henge sammen med endringer i innvandrerbefolkningen og kommunale prioriteringer.

Det er flest elever som får annen særskilt språkopplæring i arabisk, polsk og somali.

Nesten 4000 elever i innføringstilbud

Barn i grunnskolealder som nettopp har kommet til Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring dersom det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. 

Høsten 2019 fikk nesten 4000 elever undervisning i innføringstilbud. Det er nesten 700 færre elever enn i 2018. Nedgangen henger sammen med høye ankomsttall for asylsøkere i slutten av 2015 som bidro til høye tall i innføringsgrupper skoleåret 2016-17 og delvis de to neste skoleårene. Elevene i innføringstilbud utgjør 10 prosent av elevene som har særskilt norskopplæring.

Kommunen kan organisere innføringstilbud for minoritetsspråklige elever i egne grupper, klasser eller skoler. Elever kan etter opplæringsloven gå i innføringstilbud i inntil to år.