Utdanningsspeilet 2019

3 av 4 elever fullfører og består videregående opplæring i løpet av fem år. Det er den høyeste andelen siden målingene begynte. Gjennomføringen er høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Samtidig er 14,4 prosent av ungdom mellom 16 og 25 år uten og utenfor videregående opplæring. Resultater fra grunnskolen er den viktigste enkeltfaktoren som kan predikere om elever vil gjennomføre videregående opplæring. Jo viktigere gjennomføring av videregående opplæring er i samfunnet, jo mer alvorlig er situasjonen for de som ikke gjennomfører. Det blir stadig færre jobber som ikke krever formell utdannelse, og konkurransen om disse jobbene blir hardere. Uten fullført og bestått videregående opplæring risikerer unge derfor å møte betydelige problemer med å oppnå stabil tilknytning til arbeidslivet.

Elever som har innvandret til Norge fullfører i mindre grad enn øvrige elever, mens norskfødte med innvandrerbakgrunn ligger nesten på nivå med elever uten innvandrerbakgrunn. En gruppe som har særlige utfordringer med å gjennomføre videregående opplæring er elever som nylig har innvandret til Norge.

Flere gjennomfører videregående opplæring. 75,3 prosent av elevene som startet i Vg1 høsten 2013 har fullført og bestått videregående opplæring. Det er den høyeste andelen siden målingene begynte for 19 år siden, og en økning på 0,2 prosentpoeng fra året før. Utviklingen skyldes blant annet bedre progresjon mellom trinn og at flere får læreplass. Fortsatt er gjennomføringen høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Det henger blant annet sammen med at elever som velger studieforberedende, i gjennomsnitt har bedre resultater fra grunnskolen enn de som velger yrkesfag. Det er også store forskjeller mellom utdanningsprogrammene på yrkesfag.

Flest fullfører og består i Akershus og Sogn og Fjordane med henholdsvis 79,3 og 79,2 prosent, mens gjennomføringsandelen i Finnmark er lavest med 62,6 prosent. Finnmark har imidlertid hatt en svært god utvikling de seneste årene. Siden 2006-kullet har gjennomføringsandelen økt med 13 prosentpoeng. Forskjellen mellom fylket med høyest gjennomføring og fylket med lavest gjennomføring har fra 2006-kullet til 2013-kullet sunket fra 27 til 17 prosentpoeng. 

Samtlige fylker har økt andelen som fullfører og består fra 2006- til 2013-kullet. Oslo har hatt lavest økning, men har likevel tredje høyeste fullføringsandel. 

Flest fullfører og består på studieforberedende

Andelen som fullfører og består er over 84 prosent for alle de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, mens det er det større variasjoner mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene markeres ytterpunktene med 44,3 prosent fullføringsandel på restaurant- og matfag, og 67,2 prosent på elektrofag.

80,6 prosent av jentene fullførte videregående opplæring i løpet av fem år. Av guttene har 70,5 prosent fullført fem år etter påbegynt Vg1. 

Flere fullfører etter ti år

Dersom man ser på gjennomføring ti år etter påbegynt Vg1, øker andelen som har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse med 9,5 prosentpoeng. Av elevene som begynte i 2008, hadde 70,6 prosent fullført innen fem år, og 80,2 prosent innen ti år. På yrkesfag øker andelen som gjennomfører med 13,6 prosentpoeng fra fem til ti år. På studieforberedende øker den med 5,5 prosentpoeng. En av grunnene til at elever på yrkesfag har størst økning i andelen som har fullført etter ti år, er at mange av utdanningsprogrammene har en modell med to år i skole og to år i lære, i stedet for tre år i skole som på studieforberedende. Prosessen knyttet til det å få lærekontrakt og starte opplæring i bedrift kan også være litt mindre forutsigbar enn det et treårig løp i skole er, slik at det oppstår forsinkelser i forhold til det normerte løpet.

Sterk sammenheng mellom resultater fra grunnskolen og gjennomføring

Resultater fra grunnskolen er den viktigste enkeltfaktoren når det gjelder å forutsi hvem som ikke gjennomfører videregående opplæring. Resultater fra grunnskolen henger igjen sammen med familiebakgrunn, ved at elever som har foreldre med høyere utdanning i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med foreldre uten høyere utdanning.

Hovedmønsteret er at elever med likt karaktergrunnlag målt i grunnskolepoeng fullfører i omtrent like stor grad enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. At gjennomføringsandelen er høyere på studieforberedende enn på yrkesfag, henger sammen med at det er flere elever med mange grunnskolepoeng som begynner på studieforberedende enn på yrkesfag.

Elever med få grunnskolepoeng fullfører i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene. En forklaring kan være organiseringen på yrkesfag, med mindre grupper og flere muligheter for tilpasset opplæring som gjør at flere med svake resultater lykkes. Det er også mange elever og lærlinger som kan være lei av teoretiske skolefag, som mestrer bedre den praktiske opplæringen og praksisen de får på yrkesfag (Utdanningsspeilet 2018). 

Progresjonen mellom trinnene har blitt bedre

Nesten alle elever som går ut av grunnskolen begynner direkte i videregående opplæring. Det er i hovedsak i overgangene mellom trinnene i videregående opplæring at elever slutter eller gjør omvalg.

De siste fem årene har andelen elever som går direkte fra Vg1 til Vg2 økt fra 84,5 prosent til 87,5 prosent. Økningen har vært like stor for studieforberedende og yrkesfag i denne perioden. På studieforberedende utdanningsprogrammer var det 91,1 prosent av elevene som hadde progresjon fra Vg1 høsten 2018. På yrkesfag var den samme andelen 83,5 prosent. Det er like stor andel elever med progresjon fra Vg1 i 2018 som i 2017.

De siste fem årene har andelen elever som går fra Vg2 til Vg3 økt med nesten fem prosentpoeng fra 81,7 prosent til 86,4 prosent. Økningen i denne perioden har hovedsakelig skjedd innen yrkesfaglige utdanningsprogram. På studieforberedende utdanningsprogrammer hadde 95,7 prosent av elevene progresjon fra Vg2 høsten 2018. På yrkesfag var den samme andelen 75,0 prosent.

Det er også noen elever som slutter i løpet av året. 3,4 prosent av alle elever i videregående opplæring sluttet i løpet av skoleåret 2018-19. Det er betraktelig flere elever som slutter i løpet av året i yrkesfaglige utdanningsprogrammer enn i studieforberedende. Totalt slutter 5,8 prosent på yrkesfag og 2,0 prosent på studieforberedende i løpet av skoleåret.

Flere går direkte fra Vg2 til læreplass

Den vanligste overgangen for elever på yrkesfaglig Vg2 er til opplæring i bedrift. De siste årene har andelen elever som går fra Vg2 til læreplass økt vesentlig. Nesten 45 prosent av elevene får opplæring i bedrift året etter Vg2 yrkesfag. Det er en økning på over 10 prosentpoeng de siste fem årene. I 2018 hadde 21,4 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 overgang til påbygg eller andre studieforberedende.

Elever som ikke får læreplass, får tilbud om å fullføre Vg3 i skolen i løpet av ett år. 1,2 prosent av elevene gikk fra yrkesfaglig Vg2 til alternativt Vg3 i skole. 

Det er en klar nedgang i elever som er ute av videregående opplæring etter yrkesfaglig Vg2. Denne andelen har sunket med fem prosentpoeng fra 2013 til 2018 - fra 22,8 prosent til 17,7 prosent.

4 av 5 lærlinger oppnår fagbrev innen fem år

For å oppnå fag- eller svennebrev, må lærlingene fullføre læretiden og bestå fagprøven. En god del av dem som oppnår fag- eller svennebrev bruker mer enn to år på å fullføre læretiden og bestå fagprøven. For 2013-kullet hadde omtrent halvparten av lærlingene bestått fag- eller svenneprøven innen to år etter påbegynt læretid. Innen tre år har andelen økt til 77,5 prosent, mens den deretter flater ut. 84,5 prosent har oppnådd fag- eller svennebrev innen fem år.

Det kan være flere grunner til at andelen som oppnår fagbrev øker fra to til tre år etter oppstart. Blant annet er det flere lærefag og opplæringsmodeller hvor læretiden i bedrift er lengere enn to år. Elektrofag, som har flere lange læreløp, har for eksempel lavest fullføring etter to år, men høyest etter fem år. Andre bruker lenger tid på å fullføre med fagbrev blant annet på grunn av midlertidige avbrudd, omvalg, forsinkelser av fag- eller svenneprøven eller stryk på første forsøk.

Selv om mange av dem som begynte på Vg1 i 2013 ikke har fullført innen fem år, så har mange fullført deler av videregående opplæring.

Noen har fullført alle trinn av utdanningen, men mangler karakter eller bestått i noen få fag. Andre er fortsatt i videregående opplæring, mens andre igjen har fullført en kompetanse på lavere nivå. En del ungdommer som sluttet på videregående opplæring er i gang med aktiviteter og annen oppfølging i regi av oppfølgingstjenesten.

Mange av de som ikke har fullført og bestått har en delkompetanse etter fem år

Totalt har 5,6 prosent av elevene fullført, men ikke bestått videregående opplæring. Dette kan være elever som har fullført Vg3 og lærlinger som har fullført læretida, men som mangler karakter i et eller flere fag eller som ikke har bestått fagprøven. Andelen er høyest på medier og kommunikasjon, hvor 8,5 prosent av elevene har fullført uten å bestå. Mange av disse elevene og lærlingene vil fullføre og bestå på et senere tidspunkt. 

5,6 prosent av alle elevene er i opplæring fem år etter påbegynt Vg1. Andelen er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, hvor mellom 11 og 12 prosent er i opplæring fem år etter påbegynt Vg1. På idrettsfag og studiespesialisering er andelen 1,9 prosent. Dette kan være elever eller lærlinger som har gjort omvalg, hatt avbrudd i opplæringen, eller som har hatt opphold mellom skole og læretid. Det kan også være forsinkelser med gjennomføring av fagprøven.

Ikke alle elever har forutsetninger for å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse

Noen elever går planlagte løp som gir kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- og studiekompetanse. Dette er ofte elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning i et eller flere fag, og som ikke skal ha opplæring i alle kompetansemålene i læreplanen. I gjennomføringsstatistikken blir disse elevene ikke registrert som «fullført og bestått» til tross for at de kan ha fullført sitt planlagte løp. Det er fordi de ikke fullfører med full yrkes- eller studiekompetanse. Elever kan gå mot planlagt grunnkompetanse både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Lærekandidatordningen er et eksempel på en ordning der kandidaten ikke har som mål å nå alle læreplanmålene, men har en redusert læreplan.

Totalt 2,3 prosent av elevene som startet i Vg1 for fem år siden fullførte med planlagt grunnkompetanse. Andelen som fullfører med grunnkompetanse varierer mellom utdanningsprogrammene. På restaurant- og matfag fullfører 12,1 prosent av elevene med planlagt grunnkompetanse, mens andelen er 0,5 prosent på elektrofag og idrettsfag.

Kategorien «sluttet» omfatter elever som avslutter opplæringen før Vg3, eller før læretiden er fullført. Totalt har 11,1 prosent av elevene status som sluttet etter fem år. Av utdanningsprogrammene har design og håndverk den høyeste andelen elever som har sluttet, med 28,0 prosent.

14 prosent av ungdom mellom 16 og 25 år er uten og utenfor videregående opplæring

I aldersgruppen 16-25 år er det 14,4 prosent som verken befinner seg i eller har bestått videregående opplæring. Andelen varierer fra 21,1 prosent i Finnmark, til 11,4 prosent i Sogn og Fjordane. På nasjonalt nivå har andelen av denne aldersgruppen som ikke har bestått eller befinner seg i videregående opplæring sunket fra 17,1 til 14,4 prosent de siste fem årene.

Den totale andelen som er utenfor opplæring og arbeid øker med alderen fra 16 til 25 år. I de eldre aldersgruppene er flere som er i arbeid av dem som ikke er i opplæring eller har fullført.

Ungdom som ikke har fullført videregående opplæring, trenger ikke å være inaktive. Mange velger å avslutte opplæringen for å jobbe (Reegård og Rogstad, 2016). Av de 14,4 prosentene som er uten og utenfor videregående opplæring er omtrent halvparten i arbeid og halvparten ikke i arbeid. Andelen som er i arbeid er særlig høy i de tre nordligste fylkene, og disse tre fylkene har også den høyeste andelen ungdom som ikke har fullført videregående opplæring. Over halvparten av ungdommene i Finnmark som er uten og utenfor videregående opplæring er i arbeid.

Oppfølgingstjenesten – for ungdom utenfor opplæring og arbeid

Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i videregående opplæring eller arbeid. Oppfølgingstjenesten skal hjelpe ungdom som avbryter eller ikke kommer i gang med videregående opplæring.

6,6 prosent av alle ungdommer i alderen 16-21 år er registrert i oppfølgingstjenesten. Det har vært en svak nedgang siden 2017. I takt med bedre gjennomføring blir det færre ungdommer som trenger hjelp av oppfølgingstjenesten. Antallet ungdommer i oppfølgingstjenesten har gått ned fra 20 200 i 2012 til 15 000 i 2019. Det kan se ut til at ungdommene som nå får hjelp av oppfølgingstjenesten krever lenger tid med rådgivning og oppfølging før de kommer inn i et egnet tilbud, noe som påvirker andelen som er i aktivitet.

Mange elever med innvandrerbakgrunn lykkes svært godt i utdanningssystemet i Norge. Statistikken viser likevel at innvandrere gjennomfører videregående opplæring i litt mindre grad enn øvrig ungdom. Det er store forskjeller på hvilke forutsetninger og erfaringer elever med innvandrerbakgrunn har når de begynner i norsk skole. Noen er født i Norge og behersker norsk og ett eller flere andre språk. Andre er kommet som innvandrere med fluktbakgrunn sent i skoleløpet og har begrenset skolebakgrunn (Justis- og beredskapsdepartementet, 2015).

Ny forskning viser at etterkommere av innvandrere ofte er overrepresentert både i den positive og den negative enden av statistikken for arbeid og utdanning. Andelen som tar høyere utdanning er klart høyere enn blant de med majoritetsbakgrunn, men det er også en høyere andel som dropper ut av videregående skole. Normen om høyere utdanning står sterkt, og etterkommerne opplever gjerne sterke forventninger fra foreldrene om at de skal ta utdannelser som resulterer i jobber med god økonomi. Forskerne peker på disse forventningene som en av årsakene til at etterkommere har høyere ambisjoner for høyere utdanning og yrkesliv, til tross for at de i snitt har lavere karakterer på skolen. Intervjuer i studien viser at også etterkommerne som går på yrkesfag ofte har ambisjoner om høyere utdannelse. (Midtbøen, 2019).

OECD peker på at norskfødte elever med innvandrerforeldre gjør det bedre i skolen i Norge enn i mange andre land. (OECD, 2015). Samtidig er det et større gap mellom elever som selv har innvandret og elever med innvandrerforeldre i Norge enn det for eksempel er i Sverige og Nederland.

Ungdommer med innvandrerbakgrunn fullfører i litt mindre grad enn øvrige elever.
Av innvandrere som startet i videregående i løpet av høsten 2013 fullførte 57,9 prosent i løpet av fem år. Av norskfødte med innvandrerforeldre fullførte 74,4 prosent. Blant ungdom som selv har innvandret fullførte 67,0 prosent av jentene og 49,8 prosent av guttene innen fem år.

Jenter med innvandrerbakgrunn fullfører i større grad enn gutter med innvandrerbakgrunn

Også blant innvandrere fullfører jenter i større grad enn gutter. Blant norskfødte jenter med innvandrerforeldre fullførte 80,7 prosent, som er nesten på nivå med jenter uten innvandrerbakgrunn der andelen er 82,0 prosent. Av norskfødte gutter med innvandrerforeldre fullførte 68,2 prosent innen fem år. Av de øvrige guttene fullførte 73,1 prosent.

Søkere med innvandrerbakgrunn ser ut til å møte en høyere terskel for å få læreplass enn øvrige søkere, noe som kan tenkes å være en årsak til at elever med innvandrerbakgrunn i mindre grad gjennomfører videregående yrkesfaglig opplæring.

Av 36 000 ungdomsrettssøkere til læreplass i 2017 og 2018, var 3800 innvandrere og 970 norskfødte med to innvandrerforeldre. Andelen som fikk lærekontrakt er betydelig lavere for søkere med innvandrerbakgrunn enn den er for øvrige søkere, og det er lite forskjell mellom norskfødte og innvandrere. Innvandrerbakgrunn ser imidlertid ut til å ha større betydning for guttenes sjanse for å få læreplass enn for jentene. Det er dessuten særlig for guttene at det er lite forskjell mellom norskfødte og innvandrere i andelen som får lærekontrakt. Generelt er det flere gutter enn jenter som søker læreplass. Over 7 av 10 søkere til læreplass er gutter.

Innvandrerbakgrunn størst betydning i guttedominerte fag

Det er forskjeller mellom utdanningsprogrammene i hvor stor betydning innvandrerbakgrunn ser ut til å ha for sjansene for å få læreplass. Innvandrerbakgrunn ser ut til å ha størst betydning i fagene der gutteandelen er høy. Sammenligner vi søkere med innvandrerbakgrunn og øvrige søkere er det en forskjell på mer enn 20 prosentpoeng i andelen som fikk lærekontrakt i elektrofag, teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk, mens det kun er 2 prosentpoeng forskjell i design og håndverk. At det særlig er i de guttedominerte fagene at søkere med innvandrerbakgrunn i mindre grad enn øvrige får læreplass, viser også tidligere studier (Lødding, 1998; Lødding, 2001; Helland og Støren, 2004).

Karakterer og fravær forklarer delvis forskjellene mellom søkere med innvandringsbakgrunn og øvrige

Søkere med innvandrerbakgrunn har i snitt lavere karakterer og høyere fravær enn øvrige søkere. Det er størst forskjeller i karakterer og fravær blant guttene, og guttene har generelt lavere karakterer enn jentene. Lave karakterer og høyt fravær ser likevel ikke ut til å være hele forklaringen på at ungdom med innvandrerbakgrunn i mindre grad enn øvrige får læreplass. Andelen som får lærekontrakt er gjennomgående lavere for søkere med innvandrerbakgrunn også når man sammenligner søkere med samme antall karakterpoeng og fravær.

Språkkunnskaper og nettverk kan være med på å forklare innvandreres utfordringer med å få læreplass

Manglende språkkunnskaper og språkferdigheter trekkes ofte frem som en viktig årsak til at søkere med innvandrerbakgrunn ikke får læreplass (NOU 2010:7; Jeon, 2019). Dersom norskferdigheter og kjennskap til norsk kultur hadde stor betydning, skulle man tro at de som er født i Norge eller har lang botid i større grad får læreplass enn de som selv har innvandret. For gutter viser tallene imidlertid ingen tydelig forskjell mellom norskfødte og ungdommer som har innvandret selv, og det er ingen systematisk sammenheng mellom botid og andelen som får læreplass.

Søkere med innvandrerbakgrunn stiller i snitt dårligere enn øvrige søkere på forhold som har betydning for å få læreplass, som for eksempel karakterer, fravær og foreldrenes utdanningsnivå. Det er samtidig rimelig å anta at søkere med innvandrerbakgrunn i mindre grad har nettverk som kan hjelpe til i søkeprosessen (Jeon, 2019). Kombinasjonen av lavere skoleprestasjoner og mangel på nettverk kan trolig gjøre det vanskeligere for denne gruppen å få læreplass.

Diskriminering kan være noe av forklaringen på at søkere med innvandrerbakgrunn i mindre grad får læreplass

Søkere med innvandrerbakgrunn kan også møte diskriminering i søkeprosessen. Forskning fra Sveits og Tyskland har vist at likt kvalifiserte søkere med utenlandske navn i snitt må sende flere søknader enn øvrige søkere for å få et intervju til en læreplass (Jeon, 2019). En norsk studie av jobbsøkere får lignende funn (Midtbøen og Rogstad, 2012). Opplevd diskriminering kan også gjøre det mindre motiverende å aktivt oppsøke aktuelle lærebedrifter for ungdom med innvandrerbakgrunn (Jeon, 2019; Lødding 1998). At søkerne er motiverte og tar initiativ er viktig for å gi et godt inntrykk i søkeprosessen (Utdanningsspeilet, 2018).

Forskning og tidligere analyser viser at en gruppe som har vært særlig utsatt i utdanningsløpet er elever over 16 år som har kommet til Norge sent i grunnskoleløpet og ikke har hatt kompetanse tilsvarende norsk grunnskole (Rambøll, 2013; Thorshaug, 2014).

For eksempel har andelen elever som går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng økt fra 2015 og 2019, og i skoleåret 2018-19 var andelen 5,3 prosent. Mange av disse elevene er innvandrere med kort botid, som kom til Norge i overgangen sent i grunnskoleløpet eller i overgangen til videregående opplæring (Statistikknotat 5/2018).

I de fleste kommuner har elever som kommer til Norge mot slutten av 10. klasse fått tilbud om ekstra år i grunnskolen eller overføring til grunnskole for voksne, men noen nyankomne elever har også søkt seg inn til videregående opplæring uten å ha de språklige og/eller faglige forutsetningene for å fullføre og bestå videregående opplæring. Andre igjen står helt utenfor ordinær opplæring (Rambøll, 2018).

De fleste 18-åringer som kom til Norge i 2015 og 2016 har ikke kommet i gang med ordinær videregående opplæring

I 2015 kom det 5300 mindreårige asylsøkere til Norge i forbindelse med «flyktningkrisen», en firedobling fra året før. Mange av disse ankom nettopp i en alder der de enten var sent i grunnskoleløpet eller tidlig videregående.

Ved å se på statistikken over alle elever som er født i år 2000 og som har innvandret til Norge, og deretter snevre inn gruppen som har botid på under fire år får man en indikasjon på hvor denne gruppen innvandrere er i utdanningsløpet.

Ser man på hele årskullet av innvandrere født i år 2000 under ett, ser man at forskjellen i andelen som har fullført Vg1 varierer betydelig. Innvandrere som har bodd i Norge i fem til seks år eller lenger har omtrent like høy fullføringsandel på Vg1 som norskfødte med innvandrerforeldre, men andelen er 14 prosent for ungdommer som har vært i Norge i under to år. Andelen er 64 prosent for de som har vært her i tre til fire år. Skillet går altså ikke først og fremst mellom innvandrere og øvrige elever, men mellom innvandrerelever med kort og lang botid.

Ser man videre på gruppen 18-åringer som har vært i Norge i under to år finner man at de i liten grad har kommet i gang med ordinær videregående opplæring. Kun 14,2 prosent har altså fullført Vg1, mens 32 prosent er i videregående opplæring. Kun 7,8 prosent har grunnskolepoeng, og de som har grunnskolepoeng har i snitt 30,2 grunnskolepoeng. 6 prosent er i arbeid. 8 prosent av ungdommene er registrert i innføringstilbud. 51 prosent av ungdommene er utenfor opplæring og arbeid

Svakheter ved statistikken gjør at det kan være ungdommer som er i et grunnskoletilbud for voksne blant de registrert utenfor utdanning og arbeid.

Kombinasjonsklasser kan være et godt tilbud for elever med kort botid

En gruppe som har vært særlig utsatt pga. lov- og regelverket, er elever over 16 år som ikke har hatt kompetanse tilsvarende norsk grunnskole (Rambøll 2013, Thorshaug 2014). Kommunene har et generelt ansvar for å gi elever grunnskoleopplæring, enten innenfor den ordinære grunnskolens rammer eller innenfor voksenopplæringen, men likevel får sent ankomne med lite skolebakgrunn svært ulik behandling rundt i landet. I de fleste tilfeller får elever som kommer mot slutten av 10. klasse tilbud om ekstra år i grunnskolen eller overføring til grunnskole for voksne, men det skjer også at disse elevene begynner i ordinær videregående opplæring.

Fra 2016 ble opplæringsloven endret slik at kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til unge som har rett til videregående opplæring. Dette har ført til en omlegging av opplæringstilbudet for sent ankomne elever, og i skoleåret 2017-18 var det opprettet tilrettelagte tilbud med grunnskoleopplæring, såkalte kombinasjonsklasser, for elever i videregående alder med ungdomsrett i samtlige fylkeskommuner (Rambøll, 2018). På landsbasis hadde 41 videregående skoler et slikt tilbud.

Hensikten med kombinasjonsklasser er å gi sent ankomne elever et bedre tilpasset opplæringstilbud, som i neste omgang skal bidra til at flere gjennomfører videregående opplæring (Vestfold fylkeskommune 2017, Fjæstad 2019, Rambøll 2018). Lærere og elever i kombinasjonstilbud vurderer faglig differensiering og tospråklig fagopplæring som viktige suksessfaktorer for tilbudene, både for bedre fagforståelse og for at elevene skal settes i stand til å formidle det de har lært på norsk. Evalueringene av ordningen med kombinasjonsklasser peker på et behov for kompetanse på grunnskoleopplæring og opplæring av minoritetsspråklige elever blant lærerne. Behov for å sikre denne kompetansen er en av de fremste grunnene til at fylkeskommuner og kommuner samarbeider om tilbudet til elevene, og det forklarer hvorfor mange lærere fra kommunal voksenopplæring underviser i kombinasjonsklassene.

Det er stor variasjon i hvor mange elever og hvilke elever som får tilbud om å gå i kombinasjonsklasse. Dette forklares med mangel på felles og tydelige retningslinjer for hvem tilbudet skal rettes mot og hvordan målgruppen defineres. Konsekvensen av at fylkeskommuner, kommuner og skoler har valgt ulike løsninger, er at bosted eller kommunetilhørighet kan bli avgjørende for om den enkelte ungdom får tilbud om å gå i kombinasjonsklasse eller ei.