Utdanningsspeilet 2019

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. De aller fleste elever trives på skolen og har et godt læringsmiljø. Det er en liten nedgang i elever som blir mobbet på skolen. Samtidig er det en økning i andelen elever som opplever å bli holdt utenfor sosialt og som føler at de ikke hører til på skolen. 

Flertallet av elevene – 88 prosent – trives godt eller svært godt på skolen. 9 prosent trives litt og 3 prosent oppgir at de ikke trives på skolen. Disse resultatene omfatter elever fra 5. trinn i grunnskolen til Vg3.  Elevenes trivsel ligger på samme høye nivå på trinnene gjennom skoleløpet, med unntak av 9. og 10. trinn, der trivselen er litt lavere (Elevundersøkelsen 2018: Wendelborg mfl. 2019). Andelen elever som trives på skolen øker med deres foreldres sosioøkonomiske status (Bakken 2019).

Gutter og jenter trives like godt i skolen

Gutter og jenter trives like godt på skolen (Wendelborg mfl. 2019). Tall fra Ungdata viser at jentene tidligere trivdes bedre på ungdomstrinnet og i videregående skole enn guttene, men at denne forskjellen nå er jevnet ut. Sammenlignet med tall fra 2011 har guttenes trivsel så og si vært uendret, mens jentene har hatt en liten nedgang i trivsel (Bakken 2019).

De fleste elever har venner og føler at de passer inn på skolen

Å oppleve at en hører til på skolen og har venner er viktig for en god skolehverdag. PISA-undersøkelsen viser at de fleste 15 åringer i Norge opplever tilhørighet og vennskap i den norske skolen (Jensen mfl. 2019).

Andelen elever som gir positivt uttrykk for at de at de føler at de hører til, lett får venner og at de andre elevene liker dem har en nedgang på mellom 8 - 9 prosentpoeng fra 2003 til 2018. Samtidig er det en økning i andelen elever som svarer bekreftende på de 3 negativt ladede spørsmålene, om at de føler at de blir holdt utenfor, føler seg ensomme og ikke passer inn. Økningen her er fra 6 – 9 prosentpoeng fra 2003 til 2018 på disse utsagnene (Jensen mfl. 2009).

Ungdata viser at stadig færre ungdommer bruker tid ute med venner. Mens fire av ti ungdomsskoleelever var ute med venner minst to kvelder i uka i 2012, gjelder det tre av ti i 2015 og i 2018 (Bakken 2019).

En stor andel av ungdommen opplever kjedsomhet og stress i skolen

Til tross for at trivselen gjennomgående er høy, er det 70 prosent av elevene på ungdoms- og i videregående trinn sett under ett, som kjeder seg på skolen. Det er også relativt mange ungdommer som opplever skolestress, særlig gjelder dette jentene. 6 av 10 jenter og 3 av 10 gutter sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. Opplevelsen av stress er høyest på 10. trinn og Vg3 (Bakken 2019).

Det har blitt mer arbeidsro i norske klasserom. Ifølge lærerne kommer timen raskere i gang, det er færre avbrytelser fra elevene og litt mindre forstyrrende bråk i timene i 2018 enn det var i 2008 og 2013 (Throndsen mfl. 2019). 

Også elevene rapporterer om bedre arbeidsro. I Elevundersøkelsen svarer 63 prosent at de er litt eller helt enig i at det er god arbeidsro i timene. Arbeidsroen vurderes som litt lavere på 9. og 10. trinn enn på andre trinn. Svarene om god arbeidsro er så og si uendret fra 2016 til 2018 (Wendelborg mfl. 2019).

PISA undersøkelsen bekrefter også tendensen til økt arbeidsro. Færre elever opplever bråk og uro i 2018 sammenlignet med 2000 og 2009. I disse årene er det kun spurt om arbeidsro i norsktimene. Også for gjennomsnittet av OECD-landene rapporterer elevene om litt bedre arbeidsro i PISA 2018 sammenliknet med 2009, men endringen er ikke fullt så stor som for norske elever (Jensen mfl 2019).

Det er litt forskjell på hvem som spørres og måten det spørres om arbeidsro i Elevundersøkelsen og PISA. PISA spør blant annet om bråk og uro, altså mangel på god arbeidsro og begrenser seg til å spørre 15-åringer om det for norsktimene. I Elevundersøkelsen er spørsmålet om arbeidsro stilt til elever fra 5. trinn til Vg3 og omfatter alle timer samlet sett.

Mobbing i Elevundersøkelsen er definert som gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast.

6,1 prosent av elevene opplever å bli mobbet

I 2018 svarer 6,1 prosent av elevene at de blir mobbet på skolen digitalt eller på andre måter to til tre ganger i måneden eller oftere. I 2017 var andelen 6,6 prosent. 4,6 prosent svarer at de er mobbet av medelever, mens 1,9 prosent av elevene svarer at har blitt mobbet digitalt og 1,6 prosent svarer at de er mobbet av voksne på skolen (Wendelborg mfl. 2019).

Mobbing i skolen handler i stor grad om at elever blir kalt stygge ting og ertet. Over 60 prosent av både elevene som blir mobbet av elever på skolen og elever som er mobbet digitalt svarer dette (Wendelborg 2019).

Digital mobbing handler om mye av det samme som annen mobbing bortsett fra det rent fysiske. Den kan blant annet skje via chat til noen elever, men ikke til den det handler om. Elever som opplever digital mobbing, er også ofte bekymret for omfanget av spredning av bilder og negative omtaler, og de vet ikke alltid hvem som står bak mobbingen. Utfordringen med digital mobbing er også at den finner sted både i skolen og fritiden (Wendelborg mfl. 2019).

Mobbing avtar på høyere klassetrinn

På 5. trinn blir 9,2 prosent av elevene mobbet på skolen og/eller digitalt. Andelen som mobbes reduseres med økende klassetrinn, men øker igjen litt på 9. og 10. trinn for så å reduseres igjen. På Vg3 er 3,2 prosent av elevene utsatt for mobbing.

Flere saker om mobbing er meldt til Fylkesmannen i 2018

I 2018 svarer 16 prosent av elevene at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe. Samtidig er det 37 prosent av elevene som har blitt mobbet, som svarer at ingen voksne visste om mobbingen (Wendelborg mfl. 2019).

Stadig flere mobbesaker meldes inn til Fylkesmannen. Høsten 2018 er 653 saker meldt inn til Fylkesmannen, litt flere enn i 2017 da tallet var 565.

Et dårlig skole- og læringsmiljø kan ha uheldige konsekvenser for elevene og for noen kan det føre til skulk og/eller skolevegring. I skolen deles fravær gjerne inn i to hovedtyper: Dokumentert og udokumentert fravær. Dokumentert fravær er fravær med gyldig grunn som sykdom eller godkjent permisjon (Havik 2018).

For noen elever kan skolefravær kan føre til en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Mye fravær fører ofte til mer fravær. Jo, mer komplekst fraværsmønsteret er for den enkelte, desto høyere er forekomsten av angst, depresjon og stress (Havik 2018). Forutsigbarhet og god relasjon mellom lærer og elev er derfor viktig for å motvirke utvikling av skolevegring (Havik 2018).

Høyt fravær på 10. trinn

En elev på 10. trinn har typisk 6 dager og 5 timer fravær. Det er lite endringer i fraværet fra skoleåret 2014-15 til 2018-19. Elever på 10. trinn har 3 dager mer fravær og 6 timer mindre enn elever på Vg1.

Elever som har foreldre med kun grunnskoleutdanning har et høyere skolefravær på 10. trinn enn elever som har foreldre med utdanning på videregående nivå eller høyere (Utdanningsdirektoratet 2019a).

Flere elever skulker

Nesten 1 av 4 elever på ungdomstrinnet har skulket skolen ifølge Ungdata. På videregående er andelen 41 prosent. Andelen øker med trinn, fra 19 prosent på 8. trinn til 48 prosent på Vg3. Omfanget av skulk er omtrent likt for gutter og jenter. Flertallet av ungdom som skulker skolen gjør det fra én til fem ganger. Andelen som har skulket mer enn fem ganger utgjør 4 prosent på ungdomstrinnet og 9 prosent på videregående nivå (Bakken 2019).

Andelen som skulker på ungdomsskolen økt en god del – fra rundt 20 prosent i 2015 til rundt 25 prosent i 2018. Tallene for videregående viser en motsatt utvikling, med en nedgang fra 2015 til 2017. Nedgangen kan ha sammenheng med innføring av nye fraværsregler i videregående. Samtidig er det en svak økning fra 2017 til 2018 (Bakken 2019). 

Fraværsgrensen har redusert fraværet på videregående

Det typiske fraværet for en elev i videregående skole er 3 dager og 11 timer. Det er 3 dager færre enn i grunnskolen, men 6 enkelttimer mer.

Til forskjell fra ungdomstrinnet er det en fraværsgrense i videregående opplæring. Fraværsgrensen ble innført høsten 2016. 

Både dagsfraværet og timefraværet ble betydelig redusert med innføringen av fraværsgrensen, og dagsfraværet i videregående skole holder seg på stabilt lavt nivå. Timefraværet har imidlertid steget fra 10 til 11 timer for de tre trinnene i videregående skole sett under ett (Utdanningsdirektoratet 2019b). Timefraværet er høyest på Vg3 og utgjør 15 timer både før og etter fraværsgrensen ble innført.

Bedre gjennomføring for elever med lite fravær i grunnskolen

Det er sammenheng mellom lite fravær i grunnskole og fullføring av videregående opplæring. Elever som hadde bestått et videregående løp etter fem år i 2018, hadde et lavt gjennomsnittlig fravær på 10. trinn (SSB 2018).

Fraværsgrensa er uheldig for noen elever

Det er totalt mindre fravær i videregående skole etter innføringen av fraværsgrensa, men samtidig er det en gruppe elever som i større grad står i fare for å bli skjøvet ut av videregående opplæring på grunn av den nye fraværsgrensen. Dette er elever som har stort fravær fra før, og de sliter nå mer med å fullføre videregående opplæring enn tidligere (Bjørnset mfl. 2018).

Elever som har for høyt udokumentert fravær eller mangler vurderingsgrunnlag, for eksempel fordi de ikke har møtt opp på viktige prøver får ikke vurderingsgrunnlag (IV) istedenfor karakter. Fra 2017-18 til 2018-19 ser vi en liten økning i andelen elever med IV ved standpunkt. Elever som får IV i minst ett fag går i gjennomsnitt opp fra 3,0 til 3,2 prosent. For skoleåret 2018-19 er det totalt 5351 elever som får IV. Av disse elevene har litt under halvparten IV i kun ett fag.