Utdanningsspeilet 2019

Elevene som starter på en videregående skole har fullført ti år med grunnleggende opplæring. På videregående får de mulighet til å velge retning og fag ut ifra hva de interesserer seg for og ønsker å jobbe med eller studere videre.

All ungdom som har fullført grunnskolen har rett til videregående opplæring. 98 prosent av alle 16-åringer, begynner i videregående samme år som de avslutter grunnskolen. Totalt deltar 93 prosent av alle 16-18-åringer i videregående opplæring skoleåret 2018-19 (SSB, 2019). Elevene kan velge mellom 15 utdanningsprogrammer. Det er omtrent like mange som velger yrkesfag som studieforberedende på vg1. Det er også flere muligheter til å bytte mellom utdanningsprogrammer underveis i løpet.

Stadig flere blir lærlinger. I 2018 var det over 29 000 som søkte om læreplass. 74 prosent av disse fikk lærekontrakt innen utgangen av året, som er den høyeste andelen siden målingen ble innført.

Skoleåret 2018-19 er det 415 videregående skoler i Norge, og de har i gjennomsnitt 454 elever. 23 prosent av de videregående skolene er private, og de er gjerne mindre enn de offentlige.

Flere elever går på privatskoler

Totalt går 8 prosent av elevene på private skoler. Offentlige videregående skoler har i gjennomsnitt 541 elever, mens de private har 160. 42 prosent av private videregående skoler har færre enn 100 elever. Høsten 2018 var det 95 godkjente private videregående skoler i Norge. Alle unntatt én er godkjent etter friskoleloven. De vanligste grunnlagene for godkjenning er henholdsvis toppidrett og livssyn. Rundt halvparten av videregående friskolene er godkjent på ett av disse to grunnlagene.

Mange privatskoleelever i Oslo og Hordaland

Nærmere 15 200 elever gikk på en privat videregående skole høsten 2018.  Omlag 12 200 av disse gikk på studieforberedende utdanningsprogram, mens nærmere 3000 gikk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er store forskjeller mellom fylkene i hvor mange elever som går på private skoler. Høyest andel er det i Oslo og Hordaland der henholdsvis 16 og 15 prosent av elevene går på private videregående skoler. I Finnmark går under 1 prosent av elevene på private skoler.

Stadig flere voksne i videregående opplæring

Voksne som har fullført grunnskolen, men ikke videregående opplæring, har rett til gratis videregående opplæring fra det året man fyller 25 år.

Det er 16 100 deltakere over 25 år i videregående skoler eller på voksenopplæringssentre i 2018-19. Det er en økning på 16 prosent fra året før. Av disse, følger nær 80 prosent opplæringstilbud spesielt tilpasset voksne. Deltakerantallet har økt mest innen helse- og oppvekstfag. Voksne deltakere tar hovedsakelig fag for å oppnå generell studiekompetanse eller helse- og oppvekstfag. Nær 60 prosent av de voksne deltakerne i 2018-19 er kvinner.

Selv om det er flest kvinnelige deltakere, er det er størst økning i antall mannlige deltakere. De siste fem årene har det blitt 3000 flere mannlige deltagere enn det var for fem år siden, og økningen har særlig kommet i bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon.

73 400 elever startet på vg1 høsten 2018. Over halvparten av disse begynte på et studieforberedende utdanningsprogram. Studiespesialisering er det største av alle utdanningsprogrammene med 38 prosent av alle elevene på vg1.

1 av 4 yrkesfagelever begynner på helse- og oppvekstfag

Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er helse- og oppvekstfag størst med mer enn en fjerdedel av yrkesfagelevene høsten 2018. Andelen som tar helse- og oppvekstfag har økt med over 6 prosent de siste fem årene. Teknikk og industriell produksjon og elektrofag er også populære utdanningsprogrammer, med 17 og 13 prosent av yrkesfagelevene på vg1.

Flere gutter velger helse og oppvekst

Særlig innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram er det store kjønnsforskjeller. Over tid har imidlertid helse- og oppvekstfag gradvis blitt mindre kvinnedominert. Fra 2012-13 til 2018-19 har andelen gutter gått fra 17 til 21 prosent. Blant de mannsdominerte utdanningsprogrammene er derimot lite endret. I 2018-19 var henholdsvis 95 og 94 prosent av elevene på bygg- og anleggsteknikk og elektrofag gutter, det er bare marginalt lavere enn i 2012-13.

Hvorfor velger jenter og gutter ulikt?

Forskjellene mellom gutter og jenters valg av utdanningsprogram, gjenspeiler seg også i videre studievalg og yrkesvalg (SSB). Noen av forskjellene kan handle om hva jenter og gutter ønsker å jobbe med senere i livet, men de kan også henge sammen med ulikheter i karaktersnitt. Jenter har jevnt over bedre karakterer enn gutter både i grunnskolen og i videregående opplæring.

Forskning kan tyde på at selv om gutter og jenter har samme kognitive ferdigheter fra naturens side får jenter mer valuta for sine ferdigheter i utdanningssystemet i form av karakterer enn hva gutter gjør (NOU 2019:3). Det er politisk interesse for å se på hva som forklarer disse forskjellene og for å tilrettelegge for at begge kjønn har like muligheter for å lykkes i utdanningssystemet.

Mer spesialisering på vg2

På vg2 kan elevene spesialisere seg i større grad, ved å velge hvilke programområder de vil ta innenfor utdanningsprogrammet de går på. Valgene kan indikere både hva ungdommene engasjerer seg i og hvordan de ser for seg fremtiden. Likevel kan valgene begrenses av hvor de bor og hvilke utdanningsprogrammer og programområder som tilbys på de skolene i nærheten, selv om noen velger å pendle eller flytte på hybel for å gå på den videregående skolen de ønsker.

Språk, samfunnsfag og økonomi er mest populært på studieforberedende

Av de som begynner på vg2 studiespesialisering velger 55 prosent av elevene å fordype seg i språk, samfunnsfag og økonomi, mens 42 prosent velger realfag. De resterende 3 prosentene går på et programområde som finnes på enkelte private skoler. Denne fordelingen mellom programområder på studieforberedende har vært relativt stabilt de siste årene.

Helsearbeiderfaget er mest populært av de yrkesfaglige programområdene

Elevene på yrkesfag vg2 fordeler seg på hele 52 forskjellige programområder. Nærmere 4000 elever går på helsearbeiderfag på vg2, som gjør det til det største programområdet innenfor yrkesfag. Industriteknologi var lenge et av de mest populære programområdene, men har hatt en jevn nedgang de siste årene, noe som kan ha sammenheng med nedgang i oljeindustrien.

Kjønnsforskjeller i valg av fag kan ha sammenheng med studievalg senere

Også innenfor realfag velger jenter og gutter ulikt. I 2018-19 valgte 38 prosent av jentene og 45 prosent av guttene realfag på vg2. Innenfor realfag velger jenter oftere biologi og kjemi, mens guttene oftere velge informasjonsteknologi og fysikk. Nesten dobbelt så mange gutter som jenter tar full fordypning i fysikk, mens det er flere jenter som velger full fordypning i kjemi. Av elevene som begynner på R1 matte er det langt færre jenter som går videre til R2.

Det at gutter og jenter velger forskjellige fag kan ha sammenheng med hvilken studieretning innen høyere utdanning de ønsker å søke seg videre til. Jenter er overrepresentert på studier som medisin, odontologi og ernæringsfysiologi. På disse studieretningene er det krav om kjemi 1 og 2, fysikk 1 og matematikk R1. Med andre ord trenger man ikke både R1 og R2 matematikk, noe man gjør på flere ingeniørstudier der gutter i større grad enn jenter søker (Samordna opptak, 2018).

Det er 51 200 elever i vg3 høsten 2018. I tillegg er det 43 300 lærlinger, over 1800 lærekandidater og 1100 som får fagopplæring i skole. 

Mange går påbygg etter yrkesfaglig vg2

Selv om nesten halvparten av elevene i vg1 begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram er en større andel som ender opp med generell studiekompetanse.

51 200 elever begynte i vg3  høsten 2018. En femtedel av disse, 10 800, er elever som har gått på et yrkesfaglig utdanningsprogram, og tar vg3 påbygg for å få generell studiekompetanse. 21 prosent av elevene på et yrkesfaglig utdanningsprogram velger vg3 påbygg. Det er få endringer i elevtallet på de studieforberedende programmene de siste årene.

3 av 4 får læreplass

I 2018 var det over 29 000 som søkte om læreplass. 21 700 av disse fikk læreplass, noe som utgjør 74 av søkerne, som er den høyeste andelen siden målingene startet i 2011.

Totalt var det 43 300 lærlinger i 2018. Tallet inkludere både nye lærlinger og de som har vært lærling i mer enn ett år. I tillegg er det over 1800 lærekandidater og 1100 som får fagopplæring i skole. 72 prosent av lærlingene er gutter.

Tallet på lærlinger har økt med 19 prosent siden 2012, da partene i arbeidslivet og Kunnskapsdepartementet skrev under på en kontrakt (Samfunnskontrakten) der de forpliktet seg til å jobbe sammen for å skaffe flere læreplasser.

Flest nye lærlinger i bygg- og anleggsteknikk

I 2018 er det flest nye lærlinger i bygg- og anleggsteknikk. Helse- og oppvekstfag har størst økning i antall nye lærlinger de siste årene med 1240 flere lærlinger sammenlignet med i 2012. Det er størst nedgang i design og håndverk med 178 færre nye lærlinger siden 2012.

Det desidert største lærefaget i design og håndverk er frisørfaget, med 73 prosent av de nye lærlingene. Dette lærefaget har imidlertid hatt en nedgang på 247 færre nye lærlinger siden 2012. Samtidig har det vært en nedgang i søkere til Vg1 design og håndverk.

Høyere karakterer i standpunkt

De siste fem årene har standpunktkarakterene steget svakt, opp mot 0,3 karakterpoeng, i de fleste av fellesfagene. Også i realfagene har gjennomsnittlige standpunktkarakterene steget med opp til 0,3 karakterpoeng, i de fleste av programfagene.
Elevene får normalt lavere karakter til skriftlig eksamen enn til standpunkt, mens det ikke skiller mye mellom standpunktkarakteren og den muntlige eksamenskarakteren.

Jentene får bedre karakterer enn guttene

Jentene får i snitt høyere karakter enn guttene både til standpunkt, skriftlig og muntlig eksamen i de fleste av fellesfagene. Forskjellen mellom gutter og jenter er minst i kroppsøving og matematikk, og størst i norsk, samfunnsfag og religion og etikk. I fellesfagene er det kun i kroppsøving og praktisk matematikk for påbygging til generell studiekompetanse at guttene i snitt får høyere standpunktkarakter enn jentene.

Jentene får også høyere karakterer enn guttene i de fleste realfagene. Det skiller minst mellom jenter og gutter i kjemi, fysikk og informasjonsteknologi.

9 av 10 består fag- og svenneprøven

I løpet av 2017-18 ble det avlagt 27 570 fag- og svenneprøver. 61 prosent av dem som avla prøven, var lærlinger og 34 prosent var praksiskandidater. Kun 5 prosent avla prøven som elev etter å ha hatt fagopplæring i skole. Totalt fikk 93 prosent av de avlagte prøvene karakteren bestått eller bestått meget godt.

Det er relativt små forskjeller mellom fylker og utdanningsprogram i andel som består fag- og svenneprøven. Andelen som fikk karakteren «bestått» eller «bestått meget godt» varierer fra 87 prosent i design og håndverk til 95 prosent i teknikk og Industriell produksjon og service og samferdsel. For fylkene varierer andelen som får fag- og svennebrev fra 88 prosent i Oslo til 96 prosent i Sogn og Fjordane, Telemark og Oppland.