Utdanningsspeilet 2020

4 av 5 elever fullfører og består videregående opplæring innen to år etter normert tid. Det er den høyeste andelen noen gang. Gjennomføringen er høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Samtidig er 14 prosent av alle unge mellom 16 og 25 år uten og utenfor videregående opplæring. Resultater fra grunnskolen er den viktigste enkeltfaktoren som kan predikere om elever vil gjennomføre videregående opplæring. Jo viktigere gjennomføring av videregående opplæring er i samfunnet, jo mer alvorlig er situasjonen for dem som ikke gjennomfører. Det blir stadig færre jobber som ikke krever formell utdanning, og konkurransen om disse jobbene blir hardere. Uten fullført og bestått videregående opplæring risikerer unge derfor å møte betydelige problemer med å oppnå en stabil tilknytning til arbeidslivet (Statistisk sentralbyrå 2018).

Aldri før har flere ungdommer fullført enn nå. 78 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2013 (2013-kullet), fullførte med vitnemål eller fag- eller svennebrev innen to år etter normert tid. Det er en økning på 6 prosentpoeng siden 2006-kullet. Utviklingen skyldes blant annet bedre progresjon mellom trinnene og at flere får læreplass.

Flere fullfører videregående opplæring

Elever på studieforberedende utdanningsprogram fullfører i større grad enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. 88 prosent av elevene som begynte på et studieforberedende utdanningsprogram i 2013, fullførte innen to år etter normert tid. For dem som begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram, var den tilsvarende andelen 68 prosent.

Det er også store forskjeller mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I elektro og datateknologi fullfører og består 76 prosent med studie- eller yrkeskompetanse innen to år etter normert tid, mens tilsvarende andel i restaurant- og matfag er 49 prosent.

Resultater fra grunnskolen har stor betydning for om elevene fullfører videregående opplæring

Svake karakterer fra grunnskolen er den viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. Familiebakgrunn har en indirekte effekt ved at elever som har foreldre med høyere utdanning, i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med foreldre uten høyere utdanning (Statistisk sentralbyrå 2020a).

Blant elever som har under 25–29 grunnskolepoeng, fullfører bare 32 prosent av elevene på studieforberedende og 49 prosent av elevene på yrkesfag. Blant elever som har 40–44 grunnskolepoeng, øker andelen som fullfører, til 91 prosent på både studieforberedende og yrkesfag.

Elever med få grunnskolepoeng fullfører i større grad i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene. En forklaring på det kan være organiseringen på yrkesfag, med mindre grupper og flere muligheter for tilpasset opplæring, noe som gjør at flere med svake resultater lykkes. Det er også mange elever og lærlinger som kan være lei av teoretiske skolefag, og som mestrer bedre den praktiske opplæringen og praksisen de får på yrkesfag (Utdanningsspeilet 2018).

Elever med mer enn 40 grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Hovedforklaringen på at andelen som fullfører, er så mye høyere i studieforberedende utdanningsprogram enn i yrkesfaglige, er at det er flere elever med mange grunnskolepoeng som begynner på studieforberedende enn på yrkesfag.

Flest fullfører i Sogn og Fjordane

Andelen som fullfører videregående opplæring innen to år etter normert tid, er lavest i Finnmark, med 67 prosent, og høyest i Sogn og Fjordane, med 83 prosent.

Også når vi tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå, ligger Sogn og Fjordane høyt. Ser vi på elever med foreldre som har videregående opplæring som sin høyeste utdanning, har 81 prosent av elevene fra Sogn og Fjordane fullført innen to år etter normert tid, mens den samme andelen i Finnmark er 64 prosent. Fylkesinndelingen tilsvarer den som gjaldt da elevene begynte på Vg1.

Når vi tar hensyn til elevenes resultater fra grunnskolen, er det fortsatt store forskjeller mellom fylkene, særlig for elever med svake resultater. Av elevene med under 30 grunnskolepoeng har 27 prosent fullført innen to år etter normert tid i Nordland, mens den tilsvarende andelen i Hedmark og Telemark er 46 prosent. Det er mindre fylkesforskjeller blant elevene med gode karakterer. For elever med mellom 40 og 49 grunnskolepoeng skiller det bare 6 prosentpoeng mellom fylkene med høyest og lavest fullføringsandel.

Jenter fullfører i større grad enn gutter

82 prosent av jentene fullfører videregående opplæring innen to år etter normert tid, mens samme andel av guttene er 74 prosent. Hovedårsaken til at jenter fullfører i større grad enn gutter, er at guttene i gjennomsnitt har svakere skoleprestasjoner fra grunnskolen. Gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng fullfører videregående opplæring i like stor grad.

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører i mindre grad enn øvrige elever

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i mindre grad enn øvrige elever. Det gjelder spesielt elever som selv har innvandret; blant dem er fullføringsandelen 61 prosent. For elever som født i Norge med innvandrerforeldre, er fullføringsandelen 76 prosent. Tilsvarende andel for øvrige elever er 80 prosent.

Norskfødte jenter med innvandrerforeldre fullfører i nesten like stor grad som jenter i befolkningen for øvrig. Norskfødte gutter med innvandrerforeldre har derimot en lavere fullføringsandel enn både norskfødte jenter og gutter i befolkningen for øvrig. Kjønnsforskjellen er også stor mellom innvandrergutter og innvandrerjenter.

Selv om mange av dem som begynte på Vg1 i 2013, ikke har fullført innen to år etter normert tid, så har mange fullført deler av videregående opplæring.

Noen har fullført alle trinn av utdanningen, men mangler karakter eller bestått i noen få fag. Andre er fortsatt i videregående opplæring, mens andre igjen har fullført en kompetanse på lavere nivå. En del ungdommer som har sluttet på videregående opplæring, er i gang med aktiviteter og annen oppfølging i regi av oppfølgingstjenesten.

Mange av dem som ikke har fullført og bestått, har en delkompetanse to år etter normert tid

Totalt har 5 prosent av elevene fullført, men ikke bestått videregående opplæring. Dette kan være elever som har fullført Vg3, og lærlinger som har fullført læretiden, men som mangler karakter i ett eller flere fag eller ikke har bestått fagprøven. Mange av disse elevene og lærlingene vil fullføre og bestå på et senere tidspunkt.

3 prosent av alle elevene er fortsatt i opplæring. Andelen er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, hvor 5 prosent er i opplæring seks år etter påbegynt Vg1. Dette kan være elever eller lærlinger som har gjort omvalg, hatt avbrudd i opplæringen eller hatt opphold mellom skole og læretid. Det kan også være elever som har blitt forsinket med gjennomføringen av fagprøven.

3 prosent fullfører med planlagt grunnkompetanse

I underkant av 3 prosent av elevene har fullført med planlagt grunnkompetanse. Disse elevene går planlagte løp som gir kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- og studiekompetanse. Mange av dem har enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag og skal ikke ha opplæring etter alle kompetansemålene i læreplanen. I gjennomføringsstatistikken blir disse elevene ikke registrert med «fullført og bestått», til tross for at de kan ha fullført sitt planlagte løp. Det er fordi de ikke fullfører med full studie- eller yrkeskompetanse. Elever kan gå mot planlagt grunnkompetanse både på studieforberedende og på yrkesfaglige utdanningsprogram. Lærekandidatordningen er et eksempel på en ordning der kandidatene ikke har som mål å nå alle læreplanmålene, men har en redusert læreplan.

Andelen som fullfører med grunnkompetanse, varierer mellom utdanningsprogrammene. På restaurant- og matfag fullfører 14 prosent av elevene med planlagt grunnkompetanse, mens den tilsvarende andelen på elektro og datateknologi og idrettsfag er 0,5 prosent.

Noen elever avslutter opplæringen før Vg3 eller før de har fullført læretiden. Totalt har 11 prosent av elevene sluttet to år etter normert tid. Design og håndverk har den høyeste andelen elever som har sluttet, med 27 prosent.

Gode muligheter for å fullføre videregående opplæring hele livet

I Norge har folk gode muligheter til å ta videregående utdanning selv etter at de har brukt opp ungdomsretten. Hvis vi måler etter ti år, øker andelen som fullfører, med 7 prosentpoeng (2009-kullet). Her er det variasjon mellom fylkene. I Finnmark øker fullføringsandelen med i overkant av 11 prosentpoeng etter ti år, mens i Akershus er økningen 5 prosentpoeng.

Andelen som har fullført innen ti år, øker mest blant elever på yrkesfag. I 2009-kullet hadde 89 prosent av elevene som begynte på studieforberedende, og 72 prosent av elevene som begynte på yrkesfag, fullført etter ti år. Det er henholdsvis 6 og 8 prosentpoeng høyere enn andelen som fullfører innen to år etter normert tid. På studieforberedende utdanningsprogram øker andelen som fullfører, mer blant guttene enn blant jentene, mens på yrkesfaglige utdanningsprogram øker fullføringsandelen omtrent like mye for begge kjønn. Totalt har 81 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter ti år.

Innen de har fylt 25 år, har 82 prosent av befolkningen fullført videregående opplæring. Det er ett prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i OECD. I løpet av livet vil 93 prosent i Norge ha gjennomført videregående opplæring, mot 86 prosent i OECD (OECD 2019).

Det er i hovedsak i overgangene mellom trinnene i videregående opplæring at elever slutter eller gjør omvalg. 7 prosent av elevene er ikke i videregående opplæring året etter at de gikk Vg1. Blant dem som gikk på Vg2 skoleåret 2018–19, var det 9 prosent som ikke var i videregående opplæring året etter. De fleste av dem som ikke fortsetter i videregående opplæring direkte etter Vg2, har gått på et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Overganger gjennom videregående skole, 2019

Flere går direkte fra Vg2 til læreplass

Den vanligste overgangen for elever på yrkesfaglig Vg2 er til læreplass. De siste årene har andelen elever som går fra Vg2 til læreplass, økt vesentlig. Nesten 46 prosent av elevene får opplæring i bedrift året etter Vg2 yrkesfag. Det er en økning på over 12 prosentpoeng siden 2013. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som får læreplass, har betydelig større sjanse for å gjennomføre videregående opplæring enn de som ikke får læreplass samme høst som de søker (Statistisk sentralbyrå 2020b).

De siste årene har det også vært en klar nedgang, med over 5 prosentpoeng fra 2013 til 2019, i andelen elever som er ute av videregående opplæring. 17 prosent av yrkesfagelevene på Vg2 skoleåret 2018–19 var ikke i videregående opplæring skoleåret etter.

Det er også noen elever som slutter i løpet av skoleåret. 3 prosent av alle elever i videregående opplæring sluttet i løpet av skoleåret 2019–20. Det er betraktelig flere elever som slutter i løpet av året, i yrkesfaglige utdanningsprogram enn i studieforberedende utdanningsprogram. Totalt slutter 5 prosent på yrkesfag og 2 prosent på studieforberedende i løpet av skoleåret.

Det er en nedgang i andelen elever som slutter i løpet av året, fra 3,4 prosent i 2018–19 til 3,0 prosent i 2019–20. I antall tilsvarer denne andelen omtrent 600 elever. Skoleåret 2019–20 ble preget av at skolene ble stengt i midten av mars. Flere uker med opplæring hjemme, mer bruk av digital undervisning og avlyst eksamen kan ha spilt inn på hvor mange som sluttet. Ettersom det ikke ble ført fravær fra mars og ut skoleåret, kan det også hende at ikke alle som faktisk sluttet, ble fanget opp.

Mange på yrkesfag bruker mer enn seks år på å fullføre fra de begynner i videregående opplæring. Én grunn til dette er at mange bruker mer enn normert tid på å fullføre læretiden og bestå fagprøven. I 2014-kullet er det litt over halvparten som har bestått fag- eller svenneprøven innen to år etter påbegynt læretid, mens 77 prosent har bestått innen tre år. Innen fem år har 85 prosent av lærlingene oppnådd fag- eller svennebrev.

Det kan være flere grunner til at gjennomføringsgraden øker fra to til tre år etter læretidens start. En viktig grunn er at det er flere lærefag og opplæringsmodeller hvor læretiden i bedrift er lengre enn to år. Elektro og datateknologi, som har flere lange læreløp, har for eksempel lavest fullføring etter to år, men høyest fullføring etter fem år. Videre er det noen elever som bruker lengre tid enn normert på læretiden, blant annet på grunn av midlertidige avbrudd, omvalg eller fordi de blir forsinket med fag- eller svenneprøven eller stryker på første forsøk.

Elektro og datateknologi har høyest andel lærlinger som fullfører med fagbrev

Det er betydelige forskjeller mellom utdanningsprogrammene på hvor mange som får fagbrev, og hvor fort de får det. I elektro og datateknologi har 92 prosent av lærlingene bestått fag- eller svenneprøven etter fem år, mens andelen i design og håndverk er 72 prosent.

I aldersgruppen 16–25 år er det 89 000 ungdommer som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring. De utgjør 14 prosent av alle i denne aldergruppen. Andelen varierer fra 20 prosent i Finnmark til 10 prosent i Sogn og Fjordane. På nasjonalt nivå har andelen sunket hvert år siden 2010. 

Ungdommer som ikke har fullført videregående opplæring, trenger ikke å være inaktive. Mange velger å avslutte opplæringen for å jobbe. Av de 14 prosentene som er uten og utenfor videregående opplæring, er omtrent halvparten i arbeid og halvparten ikke i arbeid. Andelen som er i arbeid, er særlig høy i de tre nordligste fylkene. Det er de samme tre fylkene som har den høyeste andelen ungdom som ikke fullfører videregående opplæring.

Den totale andelen som er uten og utenfor videregående opplæring, øker med alderen fra 16 til 25 år. Samtidig er også flere i arbeid desto eldre de er.

Oppfølgingstjenesten skal hjelpe ungdommer som avbryter eller ikke kommer i gang med videregående opplæring eller arbeid. I juni 2020 var 13 900 ungdommer registrert i oppfølgingstjenesten. Det er 1 100 færre enn året før. 

Skoleåret 2019–20 har 37 prosent av ungdommene begynt i opplæring, jobb eller tiltak etter å ha vært i kontakt med oppfølgingstjenesten. Det er på samme nivå som året før. Til tross for koronasituasjonen har altså 2 av 5 ungdommer kommet i aktivitet.

Det er stor variasjon mellom fylkeskommunene når det gjelder både andelen ungdommer de ikke har fått tak i (ukjent status), og andelen som har kommet i aktivitet. Andelen ungdommer med ukjent status er 36 prosent i Oslo og 15 prosent i Troms og Finnmark, mens den er på under 5 prosent i flere av fylkeskommunene. 56 prosent av ungdommene i Vestfold og Telemark har kommet i aktivitet i løpet av skoleåret, mens den samme andelen i Oslo bare er 16 prosent.

Halvparten er i gang med videregående opplæring eller arbeid neste skoleår

Det viktigste målet på at oppfølgingstjenesten lykkes i sitt arbeid, er at ungdommer kommer i gang med videregående opplæring eller arbeid etter at de har vært i kontakt med oppfølgingstjenesten. 51 prosent av ungdommene som var i oppfølgingstjenestens målgruppe per juni 2019, var i gang med skole, lære eller arbeid høsten 2019. Andelen varierer fra 42 prosent i Oslo til 57 prosent i Troms og Finnmark og Nordland.