Utdanningsspeilet 2020

Kommuner og fylkeskommuner bruker årlig store summer på opplæring. Budsjettåret 2019 brukte Norge over 160 milliarder kroner på barnehage og grunnopplæring.

Kommunene finansierer over 80 prosent av utgiftene til både de kommunale og de private barnehagene. I underkant av 15 prosent dekkes av foreldrene, mens offentlige tilskudd og annen støtte fra kommunen eller eieren utgjør en liten del av finansieringen (Lunder mfl. 2020).

Kommunene brukte totalt 48,7 milliarder på barnehage i 2019, en økning på omtrent 2 prosent fra 2018 (KOSTRA 2020). Beløpet inkluderer både kommunenes utgifter til drift av egne barnehager og tilskudd til private barnehager. Totalt gikk 14 prosent av kommunenes driftsutgifter til barnehage i 2019. Denne andelen varierer fra 3,5 prosent til 25 prosent mellom kommuner.

47 prosent av barnehagene er kommunale, og 53 prosent er private. Kommunene brukte totalt 21,9 milliarder kroner på tilskudd til private barnehager i 2018. Tilskuddene utgjør 45 prosent av kommunenes totale utgifter til barnehagedrift.

I 2019 brukte kommunene i gjennomsnitt 130 667 kroner per barn med heltidsplass i barnehagen. Dette beløpet inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager, men utelater statlige tilskudd og foreldrebetaling. Beløpet varierer fra 104 600 til 264 600 kroner per barn. Flesteparten av barna, 91 prosent, går i barnehager der kommunene bruker mellom 100 000 og 140 000 kroner per barn.

Kommunenes utgifter til barnehagedrift ligger til grunn for beregningen av tilskuddet deres til private barnehager. Tilskuddene til private barnehager varierer derfor tilsvarende fra 84 000 til 170 000 per barn over 3 år. Det er i alt 126 kommuner som ikke har private barnehager. Tilsvarende er det 4 kommuner som ikke har kommunale barnehager. De private barnehagene i disse kommunene får tilskudd etter den nasjonale satsen.

Alle kommuner følger det nasjonale minstekravet om redusert foreldrebetaling. I tillegg har en del kommuner mer sjenerøse ordninger for husholdninger med lav inntekt. Totalt fikk nærmere 35 300 husholdninger reduksjon i foreldrebetalingen og/eller gratis kjernetid på grunn av lav inntekt i 2019 (Utdanningsdirektoratet 2020a). Det er 1 800 flere husholdninger enn i 2018, og ordningen kommer nærmere 1 400 flere barn til gode. Kommunene brukte 813 millioner kroner på ordningen i 2019, noe som er 169 millioner kroner mer enn i 2018.

I 2019 brukte kommunene 77,3 milliarder kroner på de kommunale grunnskolene, noe som er en økning på 1,5 prosent fra 2018. Utgifter til drift av skolefritidsordningen (SFO) på 4,9 milliarder kroner kommer i tillegg (KOSTRA 2020). Staten ga i tillegg 3,07 milliarder kroner i tilskudd til grunnskoler som er godkjent etter friskoleloven (Utdanningsdirektoratet 2020b).

En elev i en offentlig grunnskole kostet i gjennomsnitt 126 820 kroner i 2019 (KOSTRA 2020). Av dette gikk 103 000 kroner til undervisning, skolemateriell og lignende, mens 23 820 kroner gikk til lokaler og skyss. Totalt sett har utgiftene per elev gått opp med 1 800 kroner fra 2018 til 2019.

Utgiftene varierer svært mye mellom kommuner. 30 prosent av kommunene brukte mellom 100 000 kroner og 130 000 kroner per elev. 70 prosent av kommunene brukte mer enn 130 000 kroner per elev. 66 prosent av elevene gikk på skole i de førstnevnte kommunene, og 34 prosent av elevene gikk på skole i de sistnevnte.

I 2019 brukte fylkeskommunene i overkant av 30 milliarder kroner på videregående opplæring i skole og 3,9 milliarder kroner på fagopplæring i arbeidslivet. I tillegg brukte staten 2,15 milliarder kroner på tilskudd til videregående friskoler (Utdanningsdirektoratet 2020b). Fylkeskommunene brukte 687 millioner kroner på tilbud særskilt tilpasset voksne (KOSTRA 2020).

Fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 172 900 per elev i videregående opplæring. Beløpet inkluderer kostnader til både landslinjer, spesialundervisning og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). En elev i videregående opplæring koster i overkant av 46 000 kroner mer enn en elev i grunnskolen gjør. Når vi ikke inkluderer landslinjer, spesialundervisning og PPT, kostet en elev på yrkesfag i gjennomsnitt 29 000 kroner mer per år enn en elev på studieforberedende, noe som i hovedsak skyldes mindre klasser og dyrere studiemateriell. Utgiftene varierer betydelig mellom de ulike utdanningsprogrammene. I gjennomsnitt koster et utdanningsprogram 105 000 kroner per elev. Det dyreste utdanningsprogrammet, naturbruk, koster i overkant av 165 000 kroner per elev, mens studiespesialisering koster 71 000 kroner per elev.

Norge har betydelig høyere utgifter per elev i grunnskolen og videregående opplæring enn gjennomsnittet for OECD-landene. I 2017 brukte Norge 53 prosent mer per elev på barnetrinnet enn snittet i OECD, og på ungdomstrinnet brukte Norge 32 prosent mer per elev. For videregående opplæring er forskjellen enda større, og på studieforberedende utdanningsprogram på videregående er utgiftene 73 prosent høyere enn snittet i OECD (OECD 2020). Også sammenlignet med de andre nordiske landene har Norge høye utgifter per elev i videregående opplæring.