Utdanningsspeilet 2020

Et trygt og godt skolemiljø er en forutsetning for at elevene skal kunne lære, og for at skolene skal kunne oppfylle sitt mandat. Skolen skal utvikle et inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle (overordnet del av læreplanen), og et trygt og godt skolemiljø er en rettighet for elevene ifølge opplæringsloven kapittel 9 A. De aller fleste elever trives på skolen og opplever tilhørighet og vennskap. Samtidig er det en stadig større andel elever som føler at de ikke passer inn på skolen.

Ifølge Elevundersøkelsen trives flertallet av elevene – 88 prosent – godt eller svært godt på skolen. 9 prosent trives litt, og 3 prosent oppgir at de ikke trives på skolen. Disse resultatene omfatter elever fra 5. trinn til Vg3. Trivselen er nokså stabil frem til ungdomsskolen, hvor den synker litt (Wendelborg mfl. 2020). Det er små forskjeller i trivselen mellom gutter og jenter. Norske elever ser ut til å trives noe bedre på skolen enn sine nordiske naboer (HEVAS 2020).

De fleste elever opplever tilhørighet og vennskap

Flere undersøkelser viser at de fleste barn og unge i dag opplever at de har venner å være sammen med. I Elevundersøkelsen oppgir 95 prosent av elevene at de ofte eller alltid har noen å være sammen med i friminuttene (Wendelborg mfl. 2020). Ungdata-undersøkelsen viser at 9 av 10 ungdommer har nære og fortrolige venner, og nesten alle har venner å være sammen med både på skolen og i fritiden (Bakken 2020). Litt over 80 prosent av elevene sier at de aldri eller sjelden føler seg ensomme, mens 5 prosent av elevene sier at de ofte eller alltid føler seg ensomme (Utdanningsdirektoratet 2020a). Tidligere har også PISA-undersøkelsen for 2018 vist at de fleste elever trives på skolen og opplever tilhørighet.

God relasjon mellom lærere og elever

Flertallet av elevene opplever at de har god støtte fra lærerne sine. Det er blant elevene på de lavere trinnene opplevelsen av støtte er størst. Deretter reduseres den gradvis etter hvert som elevene blir eldre. Det er et tydelig fall fra 8. og 9. trinn, mens opplevelsen av støtte øker litt på første trinn i videregående.

Lærerne opplever også i stor grad å ha en positiv relasjon til elevene sine. Det viser
Teaching and Learning International Survey (TALIS), en internasjonal undersøkelse av læreres og skolelederes yrkeshverdag og arbeidsbetingelser, fra 2018. 99 prosent av lærerne svarer at lærere og elever vanligvis kommer godt overens (Carlsten mfl. 2020).

Tegn til at flere elever opplever et dårligere skolemiljø

Selv om de fleste elever trives på skolen, er det også funn som kan tyde på at skolemiljøet har blitt litt dårligere for en del elever. Blant annet har det blitt flere unge som opplever at de ikke passer inn på skolen (Bakken 2020), et funn som støttes av funnene i PISA-undersøkelsen. Fra 2003 til 2018 har alle OECD-land sett en gradvis økning i andelen elever som ikke opplever tilhørighet (Jensen mfl. 2019).

Det er også andre funn som peker i negativ retning. I Ungdata-undersøkelsen oppgir for eksempel hele 70 prosent av elevene på ungdomstrinnet at de kjeder seg på skolen. Denne andelen har økt over tid (Bakken 2020).

Elevundersøkelsen viser også en tendens til at elevene har blitt mindre motivert fra 2016 til 2019, spesielt på 5. trinn. Tendensen bekreftes av Lærerundersøkelsen, som viser en nedgang i elevenes motivasjon og trivsel, særlig på barnetrinnet. I tillegg til synkende motivasjon viser Elevundersøkelsen et fall i elevenes trivsel og opplevelse av mestring over tid (Wendelborg mfl. 2020). For eksempel har andelen elever på 5. trinn som trives godt eller svært godt på skolen, gått ned med 3 prosentpoeng siden 2016 – fra 91 prosent til 88 prosent. Andelen som trives godt eller svært godt, har sunket på alle trinn, men nedgangen er størst på mellomtrinnet.

Mange unge opplever press om å gjøre det bra på skolen

For første gang på flere år er det ingen økning i antall unge som rapporterer om ulike psykiske plager (Bakken 2020). Til tross for dette opplever mange unge press på ulike områder. Resultater fra Ungdata-undersøkelsen peker for eksempel på at ungdommer kan oppleve press på skolen, i idretten og på sosiale medier, og press om å se bra ut. Skolen er det området som flest unge opplever press på. Ungdommen opplever i mindre grad press om å få anerkjennelse på sosiale medier (Bakken 2020).

De fleste ungdommene ser ut til å takle presset de utsettes for i hverdagen, men rundt hver tiende ungdom opplever det som problematisk. Presset blir problematisk når man opplever å ikke ha nok ressurser til å takle det (Bakken mfl. 2018). 14 prosent av ungdommene har opplevd press som de ikke har ressurser til å takle. En større andel jenter opplever press de har hatt utfordringer med å takle. På 10. trinn opplever for eksempel 22 prosent av jentene og 7 prosent av guttene press som de har utfordringer med å takle (Bakken 2020). Det ser ut til at skolerelatert press er vanskeligst for ungdommene å takle. Skolerelatert press henger også sammen med psykiske helseplager blant unge (Bakken mfl. 2018).

Andelen som opplever skolestress, øker betydelig etter som elevene blir eldre. Jenter opplever høyere grad av skolestress enn guttene gjør (HEVAS 2020), noe også Ungdata-undersøkelsen bekrefter (Bakken 2020). At jenter opplever mer skolestress enn gutter, kan ses i sammenheng med at jenter er mer opptatt av å gjøre det bra på skolen. Dette skaper høyere forventinger både fra jentene selv, fra skolen og fra hjemmet (HEVAS 2020).

Forhold utenfor skolen påvirker skolemiljøet

Skoler med gode resultater på Elevundersøkelsen og gode læringsresultater ligger ofte i kommuner med et høyt utdannings- og inntektsnivå. Disse skolene har elever som både trives bedre og kjeder seg mindre enn andre elever gjør. Det er imidlertid ingen forskjell mellom elevene i oppfatningen deres av hvor mye lærerne bryr seg om dem. Dette kan indikere at forskjeller mellom skolene når det gjelder elevenes trivsel, motivasjon og mestring, kan forklares med forhold utenfor skolene. Det understreker dermed betydningen av et godt lokalmiljø og gode hjemmeforhold.

Mange av skolens utfordringer med skolemiljøet kommer utenfra, men det varierer hvor aktivt de enkelte skolene forholder seg til elevenes livssituasjon utenfor skolen. Noen skoler legger opp til aktiviteter som møter elevenes interesser utenfor skolen. Et fellestrekk ved de skolene som har kommet langt i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø, er at de utvikler en praksis for refleksjon og dialog i kollegiet og i møte med elevene (Wendelborg mfl. 2020).

I Elevundersøkelsen svarer 63 prosent at det er god arbeidsro i timene. Arbeidsroen vurderes som litt høyere på videregående skole enn på de lavere trinnene. Tallene har vært stabile siden 2014 (Wendelborg 2020).

Elevundersøkelsens funn om arbeidsro, støttes også av funn i PISA-undersøkelsen. PISA viser i tillegg at norske elever rapporterer om bedre arbeidsro i norsktimene i 2018 enn hva de gjorde i 2000 og 2009. God arbeidsro i norsktimene har positiv sammenheng med elevenes prestasjoner i lesing (Jensen mfl. 2019).

Også lærerne rapporterer om god arbeidsro i norske klasserom. De oppgir at i en typisk undervisningsøkt går gjennomsnittlig 82 prosent av tiden med til undervisning og læring, mens 10 prosent av tiden går med til å holde ro i klasserommet. Det er en annen situasjon enn den man finner i flere andre land, hvor utviklingen har gått i negativ retning. Ifølge norske ungdomsskolelærere kommer også undervisningen raskt i gang når timen begynner (Carlsten mfl. 2020).

I Elevundersøkelsen er mobbing er definert som gjentatte negative handlinger fra én eller flere sammen mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å erte og kalle en annen stygge ting, å holde en annen utenfor, å baksnakke og å slå, dytte eller holde fast.

6 prosent av elevene opplever å bli mobbet

6,0 prosent av elevene svarte i Elevundersøkelsen 2019 at de i en eller annen kombinasjon har opplevd å bli mobbet, enten av andre elever på skolen eller digitalt, eller av voksne på skolen. I 2018 var den tilsvarende andelen 6,1 prosent, og i 2016 var den 6,3 prosent. Andelene kan ikke sammenlignes lenger tilbake enn til 2016 på grunn av endringer i Elevundersøkelsen (Wendelborg 2020).

Videre svarer 4,6 prosent av elevene at de blir mobbet av medelever, mens 1,6 prosent svarer at blir mobbet av voksne på skolen. Andelen som oppgir å bli mobbet av voksne, øker på ungdomstrinnet og er høyest for gutter på 10. trinn. Jevnt over oppgir gutter mer enn jenter at de blir mobbet av voksne på skolen (Wendelborg 2020).

1,8 prosent av elevene svarer at de har blitt mobbet digitalt. Nær halvparten av elevene som oppgir å bli mobbet digitalt, utsettes også for mobbing på andre arenaer (Wendelborg 2020).

Barn og unge kan oppleve flere negative hendelser på nettet som de må håndtere. For eksempel viser Barn og medier-undersøkelsen at 26 prosent av de unge i alderen 9–18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller har mobbet dem på nett, mobil eller spill det siste året. Andelen er høyere for gutter enn for jenter. Samtidig opplever jentene i større grad enn guttene at noen har lagt ut bilder som har gjort dem triste eller sinte (Medietilsynet 2020).

Mobbingen av medelever avtar jo eldre elevene blir

Andelen som oppgir å ha blitt mobbet, avtar etter som elevene blir eldre, men det er en liten økning igjen på 9. trinn. Det er relativt små forskjeller mellom gutter og jenter i andelen som opplever å bli mobbet av medelever, og de kjønnsforskjellene som finnes, varierer mellom trinn. Digital mobbing avtar ikke i like stor grad oppover i grunnskolen, men reduseres betydelig når elevene kommer på videregående skole.

Mye av mobbingen fanges ikke opp av skolen

36 prosent av dem som har opplevd mobbing, oppgir at det ikke var noen voksne på skolen som visste om det. Av dem som svarer at skolen visste om det, oppgir 16 prosent at skolen ikke gjorde noe med det. Det er små forskjeller mellom hva gutter og jenter svarer når de blir spurt om skolen gjorde noe for å hjelpe (Wendelborg 2020).

En grunn til at elever ikke sier fra om mobbing til en voksen, kan være at mobbing er forbundet med skam (Eriksen og Lyng 2018). Det kan også være at elevene ikke stoler på den voksne, at de ikke tror at den voksne kan hjelpe, eller at de er redde for at mobbingen skal øke dersom de sier ifra (Seland mfl. 2020).

Mangelfull oppfølging av skolemiljøsaker kan føre til klage hos fylkesmannen. Våren 2020 ble 590 saker meldt til fylkesmannen, en nedgang fra 854 saker 2019. I et stort flertall av sakene var konklusjonen at skolen hadde brutt aktivitetsplikten og ikke gjort nok for å stoppe mobbing og andre krenkelser (Utdanningsdirektoratet 2020b).

Vi vet ikke sikkert hvorfor det har blitt meldt færre skolemiljøsaker til fylkesmannen i 2020 enn i 2019, men det er grunn til å tro at nedgangen kan henge sammen med skolenedstengingen og smitteverntiltakene våren 2020.

Skoleledere og skoleeieres oppfølging av skolemiljøet

Kravet om aktivitetsplikt har gitt skolen en tydeligere plikt til å sikre at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. 85 prosent av alle skoleeiere og skoleledere mener de ansatte i stor eller svært stor grad har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø. Store kommuner opplever i noe større grad enn små kommuner at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø (Rogde mfl. 2020).

Et dårlig skole- og læringsmiljø kan ha uheldige konsekvenser for elevene, og for noen kan det føre til skulk eller skolevegring. Fravær har mange ulike årsaker, som kan være knyttet til motivasjon, psykisk helse, skolemiljø og ulike diagnoser (Havik 2018, Bakken 2020, Utdanningsdirektoratet 2020c).

Høyere fravær på 10. trinn enn på videregående

Elevene har møteplikt på skolen, og alt fravær føres vanligvis på vitnemålet eller kompetansebeviset. Koronasituasjonen påvirket fraværsføringen i 2019–20 både for elever på 10. trinn og for elever på videregående skoler. I praksis ble det ikke ført fravær fra mars og ut skoleåret. Dermed har vi ikke sammenlignbare fraværstall for 2019–20.

Skoleåret 2018–19 var elevene på 10. trinn typisk borte i 6 dager og 5 timer, og i årene før lå fraværet relativt stabilt på samme nivå. Fraværet på 10. trinn er høyere enn på videregående.

Flere elever skulker

25 prosent av elevene på ungdomstrinnet har skulket skolen minst én gang det siste året, ifølge Ungdata-undersøkelsen. På videregående er andelen 43 prosent. Andelen elever som skulker, har økt i løpet av de siste fem årene, spesielt på ungdomstrinnet (Bakken 2020).

Skulk kan blant annet knyttes til manglende motivasjon til å gjøre skolearbeid og til å gå på skolen. Funn fra Elevundersøkelsen viser at elevenes trivsel og motivasjon har blitt noe lavere på ungdomstrinnet.

Noen elever vegrer seg for å gå på skolen

Skolefravær kan også skyldes at elever vegrer seg for å gå på skolen. Skolevegrere er ofte interessert i skolearbeidet og ønsker å gå på skolen, men kjenner et sterkt ubehag ved å gå dit (Havik 2015).

Det kan være ulike årsaker til at en elev ikke makter å gå på skolen, og årsakene kan finnes i forhold både i og utenfor skolen. Lærerne etterlyser mer kunnskap om skolevegringsproblematikk, og ønsker å sette inn tiltak så tidlig som mulig for å unngå at problemene blir større for dem de gjelder (Amundsen mfl. 2020).

Fraværsgrensen har redusert fraværet på videregående

Skoleåret 2018–19 var det typiske fraværet for en elev i videregående skole 3 dager og 11 timer. Dagsfraværet har vært stabilt, men timefraværet gikk litt opp fra 2016–17 til 2018–19. På grunn av koronasituasjonen våren 2020 har vi ikke sammenlignbare fraværstall for 2019–20 (Utdanningsdirektoratet 2020d). 

Ordningen med en fraværsgrense på videregående skole ble innført høsten 2016. Ordningen er evaluert, og evalueringen viser at elevenes fravær har gått ned. Den mest markante reduksjonen skjedde allerede det første skoleåret. I de etterfølgende årene har fraværsnivået vært ganske stabilt på et lavere nivå enn det var før fraværsgrensen ble innført. De gruppene som hadde høyest fravær før, er de gruppene som har hatt den største reduksjonen.

Likevel er det en gruppe elever som ikke har redusert fraværet. Denne gruppen er identifisert som elever som sliter faglig eller sosialt, og som på grunn av fraværsregelen står i fare for ikke å få vurderingsgrunnlag (IV) i flere fag enn tidligere.

Målet med å innføre fraværsgrensen var todelt. På kort sikt ønsket man å redusere skolefraværet, på lengre sikt ønsket man at flere elever skulle fullføre videregående opplæring (Drange mfl. 2020). Analyser fra Statistisk sentralbyrå viser at det ikke er flere elever som mangler vurderingsgrunnlag nå enn tidligere (IV), men at de som får IV, får det i flere fag nå. Manglende vurderingsgrunnlag gjør det vanskeligere for disse elevene å fullføre videregående opplæring.