Utdanningsspeilet 2020

I Norge har alle rett til videregående opplæring etter fullført grunnskole, en rett de fleste i dag også benytter seg av. Totalt deltar 93 prosent av alle 16–18-åringer i videregående opplæring (Statistisk sentralbyrå 2020a). 98 prosent av elevene som fullførte grunnskolen i 2019, gikk rett over i videregående opplæring.

Skoleåret 2019–20 kunne elevene velge mellom 13 utdanningsprogram. Det er nesten like mange som velger yrkesfag som studieforberedende på vg1. Elevene har også flere muligheter til å bytte mellom utdanningsprogram underveis i løpet.

Skoleåret 2019–20 var det 187 000 elever i videregående skole, fordelt på 413 videregående skoler. 95 av skolene er private, noe som utgjør nesten en fjerdedel av de videregående skolene. Det er flest elever på vg1, og færrest på vg3. Dette har sammenheng med at yrkesfagelevene normalt går ut i lære etter vg2.

* Inkluderer studieforberedende vg3 naturbruk

8 prosent av elevene går på privatskole

De private skolene er gjerne mindre enn de offentlige. De offentlige videregående skolene har i gjennomsnitt 540 elever, mens de private har 160 elever. Til tross for at nærmere en fjerdedel av de videregående skolene er private, er det bare 8 prosent av elevene i videregående opplæring som går på private skoler, mens de resterende elevene går på offentlige skoler.

Høsten 2019 startet 73 900 elever på vg1. Litt over halvparten av elevene begynte på et studieforberedende utdanningsprogram. Dette er i tråd med tendensen de siste fem årene. Studiespesialisering er det største av alle utdanningsprogrammene, med 38 prosent av elevene på vg1.

Helse- og oppvekstfag er mest populært blant yrkesfagene

Helse- og oppvekstfag er det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet. 28 prosent av elevene på yrkesfaglig vg1 går på helse- og oppvekstfag. Teknologi- og industrifag er nest størst, med 18 prosent av elevene på yrkesfaglig vg1, etterfulgt av elektro og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk med 13 prosent av elevene hver.

6 av 10 elever på yrkesfaglig vg1 er gutter

60 prosent av elevene som starter på yrkesfag, er gutter, en andel som har vært stabil over tid. Kjønnsfordelingen varierer imidlertid mye mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. På helse- og oppvekstfag er 79 prosent av elevene jenter, mens det på bygg- og anleggsteknikk bare er 6 prosent jenter. Andre utdanningsprogram, som naturbruk og restaurant- og matfag, har en jevnere kjønnsfordeling.

På fem år har andelen gutter på helse- og oppvekstfag økt med 5 prosentpoeng, og andelen jenter på bygg- og anleggsteknikk har økt med 2 prosentpoeng.

Språk, samfunnsfag og økonomi er mest populært på studiespesialisering

På vg2 velger elevene hvilket programområde de vil ta innenfor utdanningsprogrammet de går på. 56 prosent av elevene som begynner på studiespesialisering vg2, velger å fordype seg i språk, samfunnsfag og økonomi, mens 42 prosent velger realfag.

Like mange jenter som gutter velger realfag

Det er omtrent like mange jenter og gutter på programområdet realfag, men de velger ulike fag. Mens jentene er i flertall i fagene biologi, kjemi og samfunnsfaglig matematikk, er guttene i flertall i informasjonsteknologi, fysikk 2 og teknologi og forskningslære.

Helsearbeiderfaget er det største programområdet på yrkesfaglig vg2

Helsearbeiderfaget er, med 4 070 elever på vg2, det største programområdet både innenfor helse- og oppvekstfag og innenfor alle yrkesfaglige utdanningsprogram.

Nest størst er barne- og ungdomsarbeiderfaget med 3 300 elever. Til sammen har disse to programområdene over 80 prosent av elevene på helse- og oppvekstfag, og 25 prosent av elevene på yrkesfaglig vg2.

Mange av yrkesfagelevene går over til påbygging til generell studiekompetanse

Mange av elevene på yrkesfaglige løp går over til å ta påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å ta et fag- eller svennebrev. I 2019–20 var det nesten 10 700 elever som tok påbygging til generell studiekompetanse. Flertallet gikk på påbygging til generell studiekompetanse etter vg2, men en del tok også påbygging etter å ha fullført fagopplæring.

Helse- og oppvekstfag har den største andelen elever som går over fra vg2 til påbygging til generell studiekompetanse, med 40 prosent av elevene i 2019. Den tilsvarende andelen for teknologi- og industrifag var 4 prosent.

Det var i tillegg 2 420 elever på vg3 yrkesfag som gikk på et programområde med tre år på skole. Dette er enten yrkesfaglige løp med et tredje år på skole før opplæring i bedrift, som for eksempel automatiseringsfaget, eller treårige løp på skole som fører til yrkeskompetanse (yrkeskompetansefag). Eksempler på yrkeskompetansefag med opplæring i skole er apotekteknikk, helsesekretær og landbruk.

Elever på yrkesfaglige løp går normalt ut i lære det tredje året. Totalt var det 45 320 lærlinger i Norge høsten 2019, en økning på 2 000 fra året før. Dette tallet inkluderer både nye lærlinger og dem som hadde vært lærling i mer enn ett år. I tillegg var det 1 860 lærekandidater og nærmere 290 som var under kontrakt om fagbrev på jobb.

4 av 5 får læreplass

I 2019 var det over 28 600 som søkte om læreplass. 78 prosent av dem fikk en lærekontrakt og startet opplæring i bedrift. Størst andel fikk læreplass innenfor bygg- og anleggsteknikk, med 86 prosent, mens det var lavest andel innenfor service og samferdsel og helse- og oppvekstfag.

Det kan være mange grunner til at søkere ikke får læreplass. Hindringer for å få læreplass kan blant annet være at søkerne ikke oppleves som kvalifiserte eller klare for overgangen til lære, at antallet skoleplasser ikke samsvarer med antallet tilgjengelige læreplasser, eller at bedriftene mangler motiver for å ta inn lærlinger (Utdanningsdirektoratet 2019).

Det blir flere lærlinger

Antallet lærlinger har økt med 24 prosent siden 2012, da partene i arbeidslivet og Kunnskapsdepartementet skrev under på Samfunnskontrakten, der de forpliktet seg til å jobbe sammen for å skaffe flere læreplasser. Selv om antallet lærlinger har økt, er det et stykke igjen før alle som ønsker det, får en læreplass.

Elever som ikke får læreplass, har rett til å fullføre fagopplæringen sin i skole på lik linje med dem som får opplæring i bedrift. Høsten 2019 gjaldt dette 1 100 elever, med den største gruppen innenfor helse- og oppvekstfag.

Flest lærlinger innenfor bygg- og anleggsteknikk

I 2019 var det bygg- og anleggsteknikk som hadde flest lærlinger, med 10 100, etterfulgt av elektro og datateknologi og teknologi- og industrifag med henholdsvis 8 810 og 8 040 lærlinger.

Elever i videregående opplæring som ikke får tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning. Rapportering fra skoleåret 2019–20 viser at det er 2,4 prosent av elevene som har spesialundervisning i videgående skole. En evaluering NIFU har gjort av spesialundervisning i videregående opplæring, tyder imidlertid på at andelen med spesialundervisning kan være høyere. De fant nemlig en høyere andel etter å ha gjennomført intervjuer ved skoler (Markussen mfl. 2019). Ifølge evalueringen var det 4 prosent av elevene i videregående opplæring som hadde spesialundervisning skoleåret 2018–19 (Markussen mfl. 2019).

Andelen elever med spesialundervisning går betydelig ned i overgangen mellom grunnskolen og videregående skole. Det er ulike grunner til nedgangen. Evalueringen til NIFU angir at det lave omfanget av spesialundervisning i videregående opplæring kan henge sammen med at elevene selv velger utdanningsprogram, og at de får jobbe med fag som interesserer, motiverer og engasjerer dem. I tillegg er det enkelte elever som ikke lenger ønsker å ha spesialundervisning og takker nei. En annen grunn kan være at mindre klasser på yrkesfag gjør det lettere å tilrettelegge undervisningen (Markussen mfl. 2019).

I 2019–20 var det 16 600 personer over 25 år i videregående skole. Dette er en økning fra i fjor, da det var 16 100 voksne i videregående skoler eller på voksenopplæringssentre.

Flertallet av de voksne i videregående skole i 2019–20 går på yrkesfaglige utdanningsprogram, og nesten 40 prosent av de voksne deltakerne går på helse- og oppvekstfag.

Flest voksne lærlinger innenfor bygg- og anleggsteknikk

15 prosent av lærlingene i 2019 var 25 år eller eldre, sammenlignet med 14 prosent året før. Det var flest voksne lærlinger innenfor bygg- og anleggsteknikk, hvor særlig rørleggerfaget og tømrerfaget er populære, og innenfor helse- og oppvekstfag, hvor helsearbeiderfaget har størstedelen av de voksne lærlingene. Helsearbeiderfaget er også det faget som har flest voksne blant alle lærefagene.

Blant de 27 200 fag- og svennebrevene oppnådd i 2018–19 ble litt under halvparten oppnådd av voksne. En stor del av disse tok fag- eller svenneprøven som praksiskandidater. Det vil si at de tok prøven basert på arbeidserfaring og ikke som en avslutning på en videregående opplæring.

Totalt jobbet det nesten 25 400 lærere i fylkeskommunale videregående skoler i 2019. Det er flest kvinner blant lærerne, med 56 prosent, men blant de eldste lærerne er det et flertall menn.

De fleste lærerne har lærerutdanning

83 prosent av lærerne i fylkeskommunal videregående opplæring i 2019 har høyere utdanning med pedagogikk (Statistisk sentralbyrå 2020b). 75 prosent av lærerne har en lærerutdanning, mens 8 prosent av lærerne har en universitets- eller høyskoleutdanning som inkluderer pedagogikk, men som ikke er en lærerutdanning. Totalt er det bare 6 prosent av lærerne i videregående opplæring som ikke har utdanning på universitets- og høyskolenivå.

Utdanningssammensetningen blant lærerne varierer etter lærernes alder. Det er en mye høyere andel som har universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå blant de yngre lærerne enn blant de eldre (Statistisk sentralbyrå 2020b). Dette har nok sammenheng med at utdanningskravene for å bli lærer har endret seg gjennom årene. Samtidig er andelen som mangler pedagogisk utdanning, eller som har utdanning på videregående nivå, mye høyere blant den yngste aldersgruppen enn de andre aldersgruppene. Det kan for eksempel være fordi de yngste ikke er ferdige med utdanningen sin.

Standpunktkarakterene går opp i mange fag

De gjennomsnittlige standpunktkarakterene i videregående skole har gått opp i mange fag i 2019–20. Karakteren i hvert enkelt fag går ikke opp så mye, men karaktersnittet har steget i unormalt mange fag på en gang. Totalt har gjennomsnittskarakteren gått opp i 41 av 46 fellesfag som har 50 eller flere elever. Til sammenligning gjaldt det henholdsvis 18 og 15 av de samme fagene de to foregående årene.

Den gjennomsnittlige standpunktkarakteren har siden i fjor blitt høyere i åtte av de ti største fagene. Jentene har høyere snitt enn guttene i ni av de ti største fellesfagene. Forskjellen varierer fra 0,2 til 0,6 karakterpoeng avhengig av fag. I det siste faget, kroppsøving for vg3, gjør guttene det best med 0,1 karakterpoeng mer enn jentene.

Hvilket fylke som har høyest snittkarakter, varierer etter fag. I det største faget, samfunnsfag, er det elevene i Oslo som har høyest snitt. I naturfag for vg1 studieforberedende, det nest største faget, har elevene i Oslo, Trøndelag og Vestland høyest snitt.

3 prosent fikk «ikke vurdert» (IV) i ett eller flere fag

I overkant av 5 000 elever ble registrert med «ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i minst ett fag i 2019–20. Det er om lag 300 færre elever enn i fjor. De fleste av dem, 75 prosent, fikk IV fordi de manglet grunnlag for å bli vurdert. Det kan være flere grunner til at en elev mangler vurderingsgrunnlag, for eksempel at eleven ikke har deltatt på et tilstrekkelig antall prøver.

De resterende fikk IV på grunn av for høyt fravær. Normalt er regelen at elever med mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag ikke får standpunktkarakter i faget, og dermed får IV. Fra mars og ut skoleåret 2019–20 skulle ikke fravær føres på vitnemål eller kompetansebevis, og fraværsgrensen gjaldt ikke. Det var ikke en spesielt stor nedgang fra fjoråret i andelen elever som fikk IV i ett eller flere fag, men det var en halvering av andelen som fikk IV på grunn av fravær. Dette tyder på at elever som normalt ville fått IV på grunn av fraværsgrensen, i år fikk IV på grunn av manglende vurderingsgrunnlag.

Nesten halvparten får lavere karakter til skriftlig eksamen

Analyser av tall fra tidligere år viser at 47 prosent av elevene får lavere karakter til skriftlig eksamen enn til standpunkt (Utdanningsdirektoratet 2020). 14 prosent får høyere karakter til eksamen enn til standpunkt i samme fag. Jenter får i noe større grad enn gutter lavere karakter til eksamen enn til standpunkt. Avlyst eksamen kan ha påvirket karaktersnittet til mange elever denne våren.

Over 9 av 10 kandidater bestod fagprøven

Totalt ble det avlagt 29 000 fag- og svenneprøver i 2018–19. 94 prosent av prøvene ble bestått, enten med karakteren «bestått» eller med «bestått meget godt».

Ser vi bort fra den gamle ordningen med lære for medier og kommunikasjon, finner vi den høyeste andelen med bestått prøve innenfor teknologi- og industrifag, der 96 prosent av kandidatene bestod. I design og håndverk var det 91 prosent av kandidatene som oppnådde fag- eller svennebrev.

Andelen som oppnår fag- eller svennebrev varierer mellom fylkene, fra 96 prosent i Møre og Romsdal og Innlandet til 91 prosent i Oslo. Nordland var fylket hvor flest fikk toppkarakter; der var det 41 prosent som fikk karakteren «bestått meget godt». Til sammenligning var det 24 prosent som fikk «bestått meget godt» i Oslo.

62 prosent av dem som avla fag- eller svenneprøven, var lærlinger, og 34 prosent var praksiskandidater. Bare 4 prosent av dem som avla prøven, var elever som hadde fått fagopplæring i skole.