Utdanningsspeilet 2020

Siden mars har barnehager og skoler vært preget av strenge smitteverntiltak som følge av koronapandemien. Barnehager og skoler i Norge var helt eller delvis stengt fra 13. mars til 11. mai 2020. Både ansatte i barnehager, lærere, barn og elever måtte holde seg hjemme. Hvordan var hverdagen i barnehagene og skolene under nedstengingen, og hvordan har den vært etter gjenåpningen? Og hvordan har situasjonen vært for lærlingene?

De fleste lærere og elever måtte på kort tid omstille seg til digital undervisning. Flertallet av lærerne hadde brukt digitale læringsplattformer og digitale læremidler før stengingen, men å planlegge og utføre hele skoledagen på nett var helt nytt. Elevene i Norge har stort sett gode forutsetninger og rammevilkår for å følge digital undervisning og for å gjøre skolearbeid hjemme. Alt i alt har elevene god tilgang til digitale enheter.

Lærerne har siden mars strukket seg langt for å gi elevene god opplæring og oppfølging både på skolen og via digitale løsninger. Vi vet likevel lite om hvilke langtidseffekter perioden med nedstenging vil kunne ha for elevenes læring. Elevene har hatt en betydelig forbedring av standpunktkarakterer denne våren i både grunnskolen og videregående skole, men elevene og lærerne opplevde ikke nødvengdigvis økt læring og faglig utvikling.

Barnehage og skole er også en viktig sosial arena. Stengte eller delvis stengte skoler kan redusere elevenes mulighet til samspill og lærernes mulighet til å ha kontakt med elevene. Kunnskapsgrunnlaget viser at nedstengingen fikk store sosiale, pedagogiske og praktiske konsekvenser.

Smitteverntiltak i barnehager og skoler

Til gjenåpningen ble det utviklet egne smittevernveiledere som skulle hjelpe barnehager og skoler til å håndtere koronasituasjonen. Smittevernveilederne gjør det mulig å tilpasse smitteverntiltakene til den lokale smittesituasjonen. Veilederne skal hindre at barnehager og skoler blir stengt, gjennom en nivåinndeling av tiltakene i en trafikklysmodell med grønt, gult og rødt nivå.

Hvert tiltaksnivå beskriver hvilke tiltak barnehagene og skolene skal ta i bruk i en gitt smittesituasjon. På grønt nivå kan barnehage- og skolehverdagen organiseres tilnærmet som vanlig. På gult nivå kan hele avdelinger og skoleklasser regnes som en kohort, men barnehagene og skolene må fremdeles ha flere tiltak for å redusere kontakt og sørge for avstand mellom ansatte og elever. På rødt nivå skal elevene og barna deles inn i mindre, faste grupper og kohorter, det skal være større avstand mellom elevene, og det kan være nødvendig å begrense oppmøte i barnehager, skoler og SFO.

Grønt nivå er foreløpig ikke benyttet, og fra juni har gult tiltaksnivå vært anbefalt nasjonalt. Smittevernet på dette nivået gjør det mulig å opprettholde mest mulig normal drift. Rødt tiltaksnivå bør benyttes fremfor stenging ved økende smitte. Det kan benyttes ved lokale utbrudd og har fra 5. november vært anbefalt i videregående skoler i områder med økt smittespredning.

Internasjonale erfaringer

I likhet med Norge har flere land i perioder valgt å stenge barnehager og skoler eller innføre tiltak for å forebygge smitte. Våren 2020 var norske skoler helt eller delvis stengt i 9 uker, mens snittet for OECD-landene var 14 uker (OECD 2020). I Norden valgte Sverige og Island i større grad enn Norge, Danmark og Finland å holde barnehager og skoler åpne i den første delen av koronapandemien.

Begrunnelsen for å holde åpent i Sverige og Island var blant annet at myndighetene i disse landene antok at nedstenging ikke ville ha betydelige konsekvenser for smittespredningen. Videre ønsket man å prioritere barn og unge. En annen del av vurderingen har vært at arbeidslivet vil bli rammet hardt dersom mange foreldre må være hjemme med barn over lengre perioder. Med økende smitte i hele Europa høsten 2020 velger et flertall av landene i Europa å holde skolene åpne (EU 2020).