Utdanningsspeilet 2020

I all hovedsak ble undervisningen i grunnskolen og videregående skole heldigitalisert i perioden med helt eller delvis stengte skoler våren 2020. Flertallet av lærerne hadde brukt digitale læringsplattformer og digitale læremidler før stengingen, men å planlegge og utføre hele skoledagen på nett var nytt (Federici og Vika 2020, Gudmundsdottir og Hathaway 2020).

For at lærerne skal kunne gjennomføre digital undervisning når både de selv og elevene er hjemme, trengs god infrastruktur, god ledelse, høy kompetanse og god pedagogisk tilpasning. Før skolene stengte våren 2020, fantes det ikke kunnskap om digital undervisning for barn og unge der alle elever og lærere arbeider hjemme over lengre tid. Kunnskapsgrunnlaget som er hentet inn under og etter våren, viser at nedstengingen fikk store sosiale, pedagogiske og praktiske konsekvenser i skolen.

Utdanningsdirektoratets spørring til skoleledere, skoleeiere og lærere våren 2020 (Federici og Vika 2020), viser at få skoler hadde planer for hvordan de kunne gjennomføre undervisningen dersom skolebyggene ble fysisk stengt. Bare 7 prosent av skolene oppgir at de hadde egne planer for dette før 12. mars, mens 67 prosent av skolene laget slike planer etter at skolene ble fysisk stengt. Det er noe variasjon mellom skoletyper.

Over 210 millioner Feide-pålogginger hittil i 2020

Et viktig nasjonalt tiltak for god digital infrastruktur i skolen er Feide, som er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanningssektoren. Innloggingsløsningen ble i løpet av 2019 etablert i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Den kan forstås som grunnmuren for en digital grunnopplæring og gir skoler tilgang til over 160 ulike tjenester, læremidler og produkter. Bruken av Feide har økt kraftig i 2020, med 210 millioner registrerte innlogginger per 7. desember 2020, mot i underkant av 180 millioner innlogginger i hele 2019. Innloggingene kommer fra alle sektorer i opplæringen, men med en klar overvekt fra grunnopplæringen (Feide.no).

Skolene og elevene har god tilgang til digitale enheter

Alt i alt har elevene god tilgang til digitale enheter, og tilgangen blir bedre jo høyere trinn elevene går på. I 2019 hadde 32 prosent av elevene på 4. trinn tilgang til en digital enhet, mens andelen på 7. trinn var 56 prosent. På ungdomsskolen var den 83 prosent, mens den var tilnærmet 100 prosent på videregående. PC er mer vanlig for eldre elever, mens nettbrett er mer vanlig i barneskolen (Fjørtoft mfl. 2019).

En undersøkelse fra august 2020 viser at omtrent halvparten av elevene bor i kommuner med full én-til-én-dekning av digitale enheter (UiO 2020). De digitale enhetene elevene har tilgang til fra skolen, er mer flyttbare nå enn for fem år siden. De kan for eksempel være bærbare datamaskiner, Chromebooks eller nettbrett (Fjørtoft mfl. 2019).

God tilgang til digitale enheter og internett i hjemmene støttet muligheten for å bruke digitale undervisningsformer da skolene stengte i vår. På den annen side har 69 prosent av kommunene meldt om enkelttilfeller av problemer med nettilgang i hjemmene som påvirket undervisningsmulighetene negativt (Utdanningsdirektoratet 2020a). Enkelte skoler har også meldt om at dårlig utbygd nett fikk konsekvenser for den daglige oppfølgingen av elevene (Utdanningsdirektoratet 2020b).

Nesten alle skolelederne oppgir at de har eller delvis har den nødvendige infrastrukturen for å kunne gi digital undervisning, og at de aller fleste lærerne og elevene har tilgang til datamaskiner eid av arbeidsgiveren eller skolen (Federici og Vika 2020).

Nesten alle kommuner rapporterer at de har løsninger for videokommunikasjon mellom lærere og elever som kan brukes til å gjennomføre undervisning (Utdanningsdirektoratet 2020a). Videre oppgir mellom 80 og 90 prosent av skolene at de har digitale kommunikasjonsløsninger for kontakt mellom lærere og foresatte (Federici og Vika 2020). De yngste elevene er i mindre grad enn eldre barn koblet til en digital læringsplattform (Utdanningsdirektoratet 2020b).

Et flertall av lærerne mener at den digitale infrastrukturen fungerer til undervisning

Når det gjelder kvaliteten på den digitale infrastrukturen i sin helhet, oppgir 75 prosent av skolelederne og skoleeierne at den er god nok. Et flertall av lærerne mener at den digitale infrastrukturen i liten grad har vært til hinder for å gjennomføre undervisningsopplegg (Federici og Vika 2020).

Det er likevel noen nyanser i lærernes opplevelser. Flertallet av lærerne på alle trinn opplever sin egen digitale infrastruktur som velfungerende, mens en litt større andel opplever at elevenes digitale infrastruktur er en hindring for å gjennomføre digital undervisning, spesielt på videregående. Andelen lærere som har opplevd problemer med elevenes internettoppkobling, er størst i de minste kommunene (Federici og Vika 2020).

Lærerne har god tilgang til teknisk og pedagogisk støtte

Grunnleggende støtte til teknisk problemløsning og til praktisk pedagogisk bruk av digitale læringsressurser og enheter var i stor grad etablert for de fleste skoler allerede før skolene stengte fysisk i mars (Federici og Vika 2020).

Det er bare noen få skoler, totalt 9 prosent, som oppgir at de måtte lage systemer for teknisk støtte etter 12. mars, og nesten ingen som oppgir at de ikke har tilgang til slik støtte i det hele tatt.

Støtte til å bruke digitale verktøy og ressurser i undervisningen er også relativt utbredt, men det er en litt større andel som oppgir at de måtte lage systemer for praktisk pedagogisk støtte etter 12. mars. 94 prosent av lærerne opplever å ha helt eller delvis tilgang til teknisk støtte for å gjennomføre undervisning, og 70 prosent sier at de har helt eller delvis tilgang til pedagogisk støtte.

Det finnes litt ulike modeller for å organisere den tekniske og pedagogiske støtten. Flertallet organiserer støtten på skolenivå.

Digital undervisning stiller høyere krav til personvern og informasjonssikkerhet

I perioden med helt eller delvis stengte skoler økte kravene til personvern og informasjonssikkerhet siden undervisning og administrativt arbeid i større grad ble nettbasert. Både skoleeiere og skoleledere oppgir at beredskapen generelt var god i perioden, slik at informasjonssikkerheten for lærere og elever var ivaretatt. 

Skoleeiere i både kommuner og fylkeskommuner rapporterer om stor grad av oppmerksomhet på personvern og informasjonssikkerhet, mens skolelederne har hatt noe mindre oppmerksomhet på dette. Ulikhetene kan henge sammen med at skoleeiere og skoleledere har ulike ansvarsområder. Fylkeskommuner og kommuner har tradisjonelt hatt ansvaret for felles administrative løsninger som brannmurer, læringsplattformer og skoleadministrative systemer, mens skoleledere administrerer skolens portefølje av digitale enheter og pedagogisk programvare.

Lærere håndterer daglig sensitiv informasjon om elever. Det er derfor avgjørende at de digitale enhetene og systemene lærerne bruker, er profesjonelt sikret. Mer enn 1 av 10 lærere i barneskoler og 1–10-skoler oppgir at de bruker private PC-er til arbeid.

Det er en større andel av elevene som bruker private digitale enheter. Bare 61 prosent av grunnskolene oppgir at alle elever har tilgang til skoleeide datamaskiner (Federici og Vika 2020).

Det er vanskelig å vurdere den konkrete risikoen ved at lærere og elever bruker private datamaskiner til arbeids- og undervisningsformål. Personvernforordningen understreker at skoleeieren er ansvarlig for å ivareta personvernet til elever, ansatte og foreldre, noe som kan være problematisk hvis de ikke følger rutiner og standarder, for eksempel bruker eldre nettverk uten passordordsikring eller private datamaskiner som er dårlig sikret mot innbrudd. 

Heldags skolearbeid hjemme gjennom nettbasert undervisning er noe annet enn digital undervisning i det fysiske klasserommet. Det var utfordrende for mange lærere å gå fra ordinær klasseromsundervisning til at all undervisning fant sted gjennom digitale plattformer. Det er grunn til å tro at særlig de yngste elevene ble mer avhengige av støtte hjemmefra enn normalt. Når elevene ikke har tilstrekkelig støtte i hjemmet, kan de miste motivasjon, få en svakere tilknytning til skolen og oppnå svakere læringsresultater (Hattie 2020).

For de eldre elevenes del hadde trolig forholdet til familie og venner og deres egen opplevelse av mestring mye å si for hvordan de opplevde skolenedstengningen (Eriksen og Davan 2020).

Lærerne mestret de ulike delene av undervisningen ulikt

Forskning fra før koronautbruddet viser at digital undervisning oftest tar form av enten lærerstyrte aktiviteter for hele klassen eller individuelt arbeid med oppgaver, det vil si undervisningsformer som ikke nødvendigvis er tilpasset et digitalt format (Gilje mfl. 2020).

Funn fra perioden med fysisk stengte skoler viser en lignende tendens. Henholdsvis 50 prosent av lærerne i grunnskolen og 44 prosent av lærerne i videregående skole oppgir at de klarer å legge til rette for at elevene har kontakt med hverandre gjennom felles digitale aktiviteter som gruppeoppgaver eller lignende (Federici og Vika 2020).

Flertallet av lærerne i grunnskolen oppgir at de klarte å hjelpe elevene med skolearbeidet, kontrollere at de gjorde oppgavene sine, og vurdere det faglige arbeidet deres. Samtidig ser det ut til at lærerne hadde utfordringer med å følge opp elevenes tilstedeværelse i undervisningen, differensiere undervisningen og vurdere elevenes arbeid. For eksempel oppgir 52 prosent at de bare delvis klarte å sørge for at elevene hadde faglig progresjon, og 45 prosent klarte bare delvis å differensiere undervisningen. Disse utfordringene kan ha medvirket til at elevene opplevde mindre læring under nedstengningen.

Andre studier tyder på at mange lærere opplevde utfordringer med å motivere elevene og skape et engasjerende klassemiljø på nett (Gudmundsdottir og Hathaway 2020, Fjørtoft 2020). Flere lærere opplevde for eksempel at det var vanskeligere å få til diskusjoner i fagene på digitale plattformer. Den spontane og ikke-verbale kommunikasjonen var redusert, og det gjorde det blant annet mer krevende å vite hvilke elever som trengte hjelp (Fjørtoft 2020). Arbeidsbelastningen for lærere og skoleledere var også større enn normalt under nedstengningen (Federici og Vika 2020, Fjørtoft 2020).

Lærerne styrket sin digitale kompetanse etter at skolene stengte i mars

Profesjonsfaglig digital kompetanse blant lærere er en forutsetning for å gjennomføre undervisning av god kvalitet over digitale medier (Utdanningsdirektoratet 2020c). I tidligere undersøkelser har omtrent en fjerdedel av norske lærere i ungdomsskolen rapportert at de har et stort behov for å utvikle kompetanse på bruk av IKT i undervisningen (Throndsen mfl. 2019).

Økt bruk av digitale verktøy som følge av skolestengingen har medført et betydelig kompetanseløft blant mange lærere. Godt over 90 prosent oppgir at de har fått litt eller mye bedre digital kompetanse etter 12. mars (Federici og Vika 2020). Andelen som oppgir at kompetansen deres har blitt mye bedre, er størst blant lærerne i barneskolen. Ser vi nærmere på dem som svarer at kompetansen deres har blitt bedre eller mye bedre, finner vi en noe større andel blant lærerne ved de rent yrkesfaglige skolene enn blant lærerne i de rent studieforberedende skolene eller kombinerte skolene.

Et stort flertall av lærerne oppgir at erfaringene de har gjort siden 12. mars, vil påvirke hvordan de vil drive undervisning i en normalsituasjon. I alt 80 prosent av lærerne på alle nivåer oppgir at de i noen eller stor grad vil endre undervisningspraksis. I barneskolen er denne andelen på hele 90 prosent.

Videre rapporterer 79 prosent av kommunene at de har registrert få eller ingen utfordringer med læreres kompetanse på bruk av digitale systemer i skolene (Utdanningsdirektoratet 2020a). Også de fleste skoleledere oppgir at få lærere har meldt om pedagogiske vanskeligheter med å gjennomføre digital opplæring hjemme (Federici og Vika 2020).

Pedagogisk endring krever støtte fra ledelsen og god kommunikasjon

Forskning på digitalisering i skolen har vist at støtte til lærere fra ledelsen er helt sentralt når det gjelder å få til endringsarbeid i pedagogisk praksis (se f.eks. Egeberg mfl. 2012, Ottestad mfl. 2014). Nedstengningen flyttet ikke bare undervisningen, men også lærernes dialog med ledelsen og skoleledernes dialog med skoleeierne til digitale plattformer. Skolelederne melder om god kontakt med skoleeierne under krisen. Hvor omfattende kontakten har vært, og hva dialogen har dreid seg om, varierer likevel. Noen skoleeiere har gitt tydelige retningslinjer og organisert tips og triks gjennom felles plattformer eller nyhetsbrev, mens andre har latt det være opp til skolene selv å finne frem til løsninger.

Også lærere og skoleledere melder om god kontakt med hverandre. 86 prosent av lærerne har hatt kontakt med ledelsen ukentlig eller oftere.

Lærerne har kommunisert med elevene gjennom mange kanaler

Lærerne både i grunnskolen og i videregående skole har brukt mange ulike kanaler for å kommunisere med elevene. Det vanligste har vært å sende arbeidsoppgaver eller arbeidsplaner digitalt eller benytte læringsplattformer. På barnetrinnet har det vært vanligere å sende e-post til foreldrene.

Bedre karakterer i skoleåret 2019–20

De siste fem årene har gjennomsnittskarakteren gått opp i de fleste fellesfag i videregående opplæring. I perioden fra 2014–15 til 2018–19 har det vært en klar tendens at karakterene i de største fellesfagene i videregående opplæring går opp år for år. Skoleåret 2019–20 går gjennomsnittskarakterene ytterligere opp, og de går opp mer enn det man skulle forvente ut fra trenden de foregående årene. Koronasituasjonen ser derfor ut til å ha forsterket trenden med stigende gjennomsnittskarakterer.

Antall grunnskolepoeng for avgangselevene i grunnskolen har heller aldri vært høyere enn i skoleåret 2019–20. I gjennomsnitt har årets avgangselever 43,2 grunnskolepoeng, noe som er økning på 1,2 poeng fra i fjor.

Det er vanskelig å slå fast årsakene til at standpunktkarakterene i grunnskolen og videregående skole så tydelig har gått opp dette skoleåret. Det kan tenkes at endrede rammevilkår for opplæring og standpunktvurdering har spilt inn. Endrede rammevilkår er for eksempel flere uker med digital opplæring hjemmefra, avlyst eksamen og mer tid for elevene til å få vist kompetanse i fagene, og for lærerne til å sikre grunnlag for standpunktkarakter.

Utviklingen på nasjonale prøver viser ikke samme økning som i standpunktkarakterer og grunnskolepoeng. Guttene presterer gjennomgående noe svakere på alle de nasjonale prøvene i år enn i fjor, på både 5., 8. og 9. trinn. Jentenes prestasjoner varierer på de ulike prøvene. Resultatene på nasjonale prøver og elevenes standpunktkarakterer denne våren gir derfor ikke tydelig svar på hvilken betydning vårens digitale undervisning har hatt for elevenes læring.

Mange elever var fornøyd med den digitale undervisningen, men mente de lærte mindre

En undersøkelse blant elever på ungdomstrinnet og i videregående skole i Oslo viser at halvparten av elevene var godt fornøyd med hvordan undervisningen i nedstengingsperioden fungerte, mens en fjerdedel var misfornøyd. Bare 14 prosent mente de lærte mer enn før, mens 61 prosent mente de lærte mindre. Hele 25 prosent mente at de lærte mye mindre enn normalt (Bakken mfl. 2020). Noe flere jenter enn gutter syntes undervisningen fungerte godt, og elevene på ungdomsskolen var litt mer fornøyd enn elevene på videregående skole.

Lærere rapporterer også om variasjoner blant elevene (Fjørtoft 2020). Mens noen presterte bedre i tiden med opplæring hjemme, falt andre i større grad fra undervisningen. Flere studier tyder på at elevenes faglige progresjon ved hjemmeskole er høyere jo mer foreldrene involverer seg, og jo høyere sosioøkonomisk bakgrunn foreldrene har (Bakken mfl. 2020, Fjørtoft 2020). Flere lærere mener at økt involvering fra foreldre i skolearbeidet forsterket de forskjellene mellom elevene som allerede eksisterte (Fjørtoft 2020).

I en studie blant foreldre med barn i grunnskolen eller videregående skole var det 8 prosent av respondentene som mente at barna hadde lært mer i perioden da skolene var stengt, mens 25 prosent mente at barna hadde lært mindre. Videre mente 40 prosent av foreldrene at barna jobbet mindre under nedstengningen enn i perioden før. Andelen som syntes at elevene jobbet mindre, var større blant foreldre med høyere utdanning (Kindt og Rogstad 2020).

Til tross for en betydelig forbedring av standpunktkarakterer i både grunnskolen og videregående skole i 2019–20 opplever altså ikke elever og lærere nødvendigvis økt læring og faglig utvikling.

Elevenes forhold til familie og venner ser ut til å ha hatt stor betydning for hvordan de opplevde nedstengingen. Mange elever savnet vennene sine da skolene var stengt. Når hjemmene får større betydning, vil også forskjellene mellom elevene øke (Eriksen og Davan 2020). Nedstengingen av skolen traff elevene ulikt og tydeliggjorde og forsterket ulikheter mellom deres muligheter og forutsetninger (Bakken mfl. 2020, Eriksen og Davan 2020).

Mange elever i ungdomsskolen opplevde store belastninger ved stengte skoler

Kvalitative intervjuer med elever i ungdomsskolen viser at ungdommer opplevde nedstengingen ulikt (Eriksen og Davan 2020). En stor gruppe ungdommer opplevde til dels store belastninger, savn og tap både faglig og sosialt. Et fellestrekk var at skolearbeidet var mer krevende, ensomt og isolert enn før. Mange opplevde kjedsomhet, mangel på motivasjon og mangel på oppfølging. For mange elever er det skolens rammer og struktur som normalt gir form og drivkraft til skolearbeidet. 

En annen gruppe ungdommer opplevde lettelse ved å ha hjemmeskole fordi de da slapp unna vanskelige sosiale forhold på skolen som mobbing eller konflikter. En tredje gruppe tjente faglig på situasjonen ved at de fikk mulighet til å få ro og konsentrasjon rundt skolearbeidet.

En fjerde gruppe ungdommer var særlig utsatt og opplevde at krisen forsterket tap, utfordringer og nederlag på flere sentrale områder av livet samtidig. Ungdommene i denne gruppen hadde ofte et vanskelig forhold til foreldrene og usikre bånd til lokalmiljøet, venner og skolen. Nedstengingen gjorde det utfordrende for skolen å følge dem opp. Det at støtteapparatet rundt også delvis ble nedstengt, gjorde situasjonen ekstra krevende for ungdommene i denne gruppen (Eriksen og Davan 2020).

Skoler hadde problemer med å få tak i elever under nedstengingen

Utdanningsdirektoratets spørring til skoleledere, skoleeiere og lærere våren 2020 (Federici og Vika 2020), viser at et flertall av skolene har hatt retningslinjer for å identifisere sårbare elever og har omdisponert ressurser i nedstengingsperioden for å følge dem opp. Lærerne i grunnskolen og videregående skole rapporterer likevel at det har vært utfordrende å følge opp sårbare elever i tiden med stengte skoler (Federici og Vika 2020).

Fylkesmenn har rapportert om bekymring for elever som stod i fare for å falle fra videregående opplæring under nedstengingen (Bufdir 2020). Over halvparten av lærerne i videregående skole rapporterer om at de hadde problemer med å få tak i noen få eller flere elever i perioden med koronastengte skoler (Federici og Vika 2020).

Det er registrert færre elever som har sluttet i videregående opplæring løpet av skoleåret 2019–20, sammenlignet med forrige skoleår (Utdanningsdirektoratet 2020d). Flere uker med digital opplæring hjemme og avlyst eksamen kan ha spilt en rolle for hvor mange som sluttet. Ettersom det ikke ble ført fravær fra mars og ut skoleåret, kan det også hende at ikke alle som faktisk sluttet, ble fanget opp.

Vanskelig for lærerne å følge opp enkeltelever

Det var en stor overgang for lærerne å gå fra å ha daglig direkte kontakt med elevene til å følge dem opp hjemme via skjerm eller telefon. Det er grunn til å tro at det kan ha gjort det vanskeligere for lærerne å følge opp hver enkelt elev (Eriksen og Davan 2020). Et flertall av skolelederne og lærerne oppgir at de har hatt jevnlig kontakt med alle elever i nedstengingsperioden. De fleste skolene har også hatt god kontakt med hjemmene, stort sett gjennom digitale kanaler (Federici og Vika 2020).

En undersøkelse blant foreldre til elever i grunnskolen viser at foreldrene opplevde store forskjeller i kontakten med læreren og kravet om oppmøte mens skolene var stengt. 71 prosent av foreldrene som har barn på ungdomstrinnet, opplevde at elevene hadde daglig kontakt med læreren, mens dette gjaldt under halvparten på småtrinnet (Roe mfl. 2020). At de yngste elvene hadde minst kontakt med lærerne, kan ses i sammenheng med oppmøteplikten; det var vanligere med fast oppmøteplikt på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet (Roe mfl. 2020).

Tettere oppfølging i ungdomsskolen enn på videregående

I undersøkelsen blant ungdomsskoleelever og elever i videregående skole i Oslo svarte 85 prosent at de hadde som rutine å logge seg inn om morgenen, og 74 prosent at det mer eller mindre var et krav at de skulle være pålogget flere ganger om dagen (Bakken mfl. 2020). Elevene på ungdomstrinnet rapporterte om et mer strukturert undervisningsopplegg enn elevene i videregående.

Blant elevene i ungdomskolen og videregående skole i Oslo svarte over halvparten at de hadde hatt samtaler med læreren sin om hvordan de hadde hatt det i løpet av siste skoleuke. Noe få elever snakket daglig alene med en lærer på telefon eller videochatt om hvordan de hadde det. Rundt 1 av 10 møtte læreren sin eller en annen ansatt fra skolen fysisk i perioden mens skolen var stengt. Oppfølgingen fra lærerne, både digitalt og fysisk, var jevnt over tettere på ungdomstrinnet enn på videregående skole (Bakken mfl. 2020).

Ensomheten øker blant de unge

Da skolene var stengt våren 2020, arrangerte flere skoler digitale møter som ikke handlet om skolearbeid, for å ivareta det sosiale miljøet. Likevel var bare 35 prosent av elevene i Oslo-skolen fornøyd med den sosiale kontakten i klassen (Bakken mfl. 2020). Elevorganisasjonen melder også om at det er en stor psykisk påkjenning for mange elever å være mer hjemme og miste sosial kontakt med andre. Særlig kan dette ramme dem som har en vanskelig hjemmesituasjon (Utdanningsdirektoratet 2020e).

Andelen unge som føler seg ensomme, har ifølge Opinions koronamonitor økt utover høsten 2020 (Opinion 2020). Fra april til november har i gjennomsnitt 37 prosent av de unge mellom 16 og 19 år oppgitt at de er ensomme for tiden på grunn av korona. Andelen ensomme gikk noe ned i juli, men har økt igjen utover høsten. I oktober var andelen ensomme 43 prosent, og foreløpige tall for november tyder på at halvparten av de unge mellom 16 og 19 år er ensomme som følge av koronasituasjonen. Økningen har trolig sammenheng med økende koronasmitte og strengere tiltak gjennom høsten.