Utdanningsspeilet 2020

Den 13. mars stengte alle skoler fysisk og gikk over til digital undervisning for de fleste elevene. Både lærere og elever var hjemme.

Tilbud for noen elevgrupper mens skolene var fysisk stengt

I de 6–8 ukene skolene var fysisk stengt, skulle de sørge for et tilbud til elever med foreldre i samfunnskritiske jobber, for eksempel personell i helse- og omsorgstjenesten og i transportsektoren. Skolene skulle også ha et tilbud til elever med særlige omsorgsbehov.

Kommunene og skolene vurderte hvilke elever som trengte et slikt tilbud, og nærmere 34 000 grunnskoleelever fikk undervisning fysisk på skolen i deler av eller hele perioden skolene var stengt (Utdanningsdirektoratet 2020a). Det tilsvarer omkring 5 prosent av alle grunnskoleelevene. Litt over halvparten av dem var elever med spesialundervisning eller elever som var sårbare eller utsatt av andre grunner. Resten var barn av foreldre med samfunnskritiske yrker.

Nær 1 av 5 elever med vedtak om spesialundervisning fikk undervisning fysisk på skolen i deler av eller hele perioden skolene var stengt.

Tilsvarende som for barnehagen var det flere som takket nei til et tilbud på skolen under nedstengingen. Det viser tilbakemeldinger fra fylkesmennene. En av årsakene til at folk takket nei, var smittefrykt. Ifølge kommunene var det også mange som opplevde kriteriet «særlige omsorgsbehov» som stigmatiserende. Verken barna eller foreldrene ønsket å være del av gruppen som fikk et skoletilbud etter dette kriteriet. Noen mente at de ikke passet til beskrivelsen, mens andre ikke ønsket at klassekamerater eller andre skulle se at de fikk et slikt tilbud. De som takket nei, ble fulgt tett av både barnevern og skole (Bufdir 2020a).

1.–4. trinn ble prioritert ved gjenåpningen

Den 27. april ble det åpnet for at 1.–4. trinn fikk komme tilbake på skolen, mens 5.–10. trinn kunne komme tilbake 11. mai. Frem til 2. juni skulle skolene gjennomføre smitteverntiltak som tilsvarte rødt tiltaksnivå.

De fleste skoler åpnet som planlagt, men kravene i smittevernveilederen gjorde at 36 prosent av grunnskolene måtte utsette gjenåpningen noen dager for enkelte elever eller trinn (Utdanningsdirektoratet 2020a). Nesten halvparten av skolene oppgir plassmangel som viktigste årsak til å utsette gjenåpningen. De minste skolene måtte i mindre grad utsette gjenåpningen. Omtrent 20 prosent av alle skolene med under 100 elever måtte utsette, mens den tilsvarende andelen for de større skolene var 40 prosent.

Det var lite fravær på grunnskolene den uken skolen gjenåpnet for alle trinn. Til sammen var det 1 prosent av elevene som ikke møtte på skolen. Det meste av fraværet skyldtes at elevene selv eller familien deres var i en risikogruppe. Fraværet var litt høyere blant elever med spesialundervisning og særskilt norskopplæring enn blant andre elever. Fraværet var på 4 prosent på skoler der over halvparten av elevene har særskilt norskopplæring, og 5 prosent på skoler der mer enn halvparten av elevene har spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet 2020a).

Ekstra bemanning på grunn av smitteverntiltak

Nær halvparten av skolene måtte øke bemanningen uken etter at de åpnet for alle trinn. Bemanningen ble økt både ved at det ble ansatt flere, og ved at ansatte jobbet betydelig flere uketimer enn vanlig. 33 prosent av grunnskolene satte også inn vikarer for ansatte med luftveissymptomer eller ansatte i en risikogruppe (Utdanningsdirektoratet 2020a). Den økte bemanningen fordeler seg på alle stillingstyper, men særlig høy var økningen i assistentstillinger.

Barneskolene økte bemanningen mer enn ungdomsskolene og de kombinerte barne- og ungdomsskolene gjorde. Omtrent halvparten av alle barneskolene og en fjerdedel av ungdomsskolene økte bemanningen til undervisning.

I hvilken grad skolene benyttet seg av undervisningspersonale med godkjent utdanning, varierte mye fra skole til skole. På nesten halvparten av alle grunnskolene som økte bemanningen, gikk alle de ekstra uketimene til undervisningspersonale med godkjent utdanning. På en fjerdedel av skolene som økte bemanningen, gikk derimot alle de ekstra uketimene til undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Denne variasjonen kan tyde på geografiske forskjeller i tilgangen på kvalifiserte lærere.

Spesialpedagoger og assistenter måtte tre inn som lærere på rødt tiltaksnivå

For å oppfylle kravet om kohortstørrelser var skolene nødt til å sette inn andre ansatte enn lærere som ansvarlige for opplæringen i perioden med rødt nivå, i tillegg til å ansette flere. Det var først og fremst assistenter og spesialpedagoger som trådte inn som lærere, men også ansatte fra SFO, ledelsen og annet personale fungerte i lærerstillinger på mange grunnskoler. Totalt fungerte 5 000 ansatte i andre stillingstyper som lærere i perioden med rødt tiltaksnivå (Utdanningsdirektoratet 2020a). Halvparten av skolene omdisponerte ansatte på denne måten, og andelen var størst i de 10 største kommunene.

Tilbakemeldinger fra fylkesmennene viser at kravene om å organisere elevene i mindre grupper og sørge for én meters avstand medførte både lærermangel og plassmangel i tiden etter gjenåpningen (Utdanningsdirektoratet 2020b).

Veksling mellom digital undervisning og fysisk oppmøte på skolene på rødt nivå

Tilnærmet alle grunnskoler oppgir at de delte elevene inn i kohorter etter anbefalingene i smittevernveilederen. På en tredjedel av skolene vekslet kohortene fra dag til dag mellom å være fysisk til stede på skolen og å få hjemmeundervisning. På 10 prosent av skolene vekslet kohortene mellom å være til stede på skolen og å få hjemmeundervisning i løpet av samme skoledag (Utdanningsdirektoratet 2020a).

De yngre elevene hadde i gjennomsnitt flere dager i uken med fysisk fremmøte enn de eldre elevene hadde. Elevene på 1.–4. trinn ble prioritert og møtte på skolen mellom 4 og 5 dager i uken, mens elevene på 5.–7. trinn møtte mellom 3 og 4 dager. På ungdomsskolene ble 10. trinn prioritert fremfor 8. og 9. trinn.

Den uken skolene gjenåpnet for alle trinn, ble 10 prosent av undervisningstimene i grunnskolen fortsatt gitt som digital hjemmeundervisning. Det var også et stort innslag av uteundervisning – med omtrent 16 prosent av undervisningstimene. 72 prosent av undervisningen ble gitt i skolebygg (Utdanningsdirektoratet 2020a).

Elevene på ungdomstrinnet hadde den høyeste andelen hjemmeundervisning, mens elevene på 1.–4. trinn i liten grad fikk hjemmeundervisning i denne perioden. De yngste fikk derimot mye undervisning utendørs. Andelen uteundervisning var noe lavere på 5.–7. trinn og enda lavere på ungdomstrinnet.

60 prosent av grunnskolene sier at de har måttet avvike fra fag- og timefordelingen i noen fag i perioden etter at skolene åpnet. Det ser ut til at de største skolene har hatt størst utfordringer med å følge fag- og timefordelingen. 70 prosent av skolene med over 300 elever har måttet avvike fra fag- og timefordelingen, mot 42 prosent av skolene med under 100 elever (Utdanningsdirektoratet 2020a).

I en undersøkelse blant skoleledere svarer nesten halvparten at opplæringstilbudet som ble gitt de første ukene etter gjenåpningen, var dårligere enn det hadde vært før skolene stengte. De større skolene opplever i større grad at tilbudet var dårligere, enn de mindre skolene gjør (Respons analyse 2020).

Noe redusert tilbud for elever med spesialundervisning og særskilt norskopplæring

Omtrent halvparten av elevene med særskilt norskopplæring i grunnskolen fikk færre timer enn normalt etter at skolene gjenåpnet. 1 av 3 med vedtak om spesialundervisning fikk færre timer. I tillegg til at de fikk færre timer, fikk 1 av 10 av elevene med spesialundervisning og særskilt norskopplæring timer med assistent i stedet for timer med lærer (Utdanningsdirektoratet 2020a).

Det reduserte tilbudet for elever med spesialundervisning og særskilt norskopplæring kan ses i sammenheng med at ansatte i andre stillingstyper måtte fungere som lærere mens skolene var på rødt tiltaksnivå.

Elever med spesialundervisning og særskilt norskopplæring fikk noe mer av undervisningen på skolen etter gjenåpningen enn andre elever gjorde.

Fylkesmennene rapporterer om at elever med vedtak om spesialundervisning ikke fikk den oppfølgingen de trenger og har vedtak om, og trekker frem grunner som smittevern, organisering av den ordinære undervisningen i mindre grupper, romkapasitet og manglende lærerressurser (Bufdir 2020b).

Yrkesfagene ble prioritert ved gjenåpningen

Det var vanskeligere å gjennomføre opplæring i praktiske fag mens skolene var stengt, særlig i yrkesfag på videregående skole (Federici og Vika 2020). Tilbakemeldinger til Utdanningsdirektoratet tyder for eksempel på at det under nedstengingen var utfordrende for skoler å tilrettelegge for opplæring i yrkesfaglig fordypning for elever som mistet sitt tilbud om opplæring i bedrift.

Behovet for tilgang til lokaler for praktisk opplæring var en av grunnene til at yrkesfagene ble prioritert da skolene startet den gradvise gjenåpningen. 27. april ble de videregående skolene åpnet for yrkesfagelever på Vg2 og Vg3, og fra 11. mai åpnet skolene for alle trinn.

Det er grunn til å tro at opplæring i praktiske fag også kan være mer utfordrende på rødt tiltaksnivå, med strenge krav til avstand. På den annen side har yrkesfag ofte opplæring i mindre grupper og færre elever per lærer enn studieforberedende fag har.

Mindre digital undervisning i juni

Da smittevernet ble endret til gult nivå i juni, ble det lagt til rette for at hele skoleklasser kunne være én kohort. Det innebar at skolene rent organisatorisk kunne drive mer som normalt, samtidig som de opprettholdt kravene om god hygiene og om at ingen syke skal møte på skolen.

For videregående skoler er det ikke mulig å dele elever inn i kohorter fordi undervisningen i programfag gis på tvers av klasser. Kravet om kohorter er derfor erstattet med et krav om at elevene skal ha faste plasser i hvert klasserom, for på den måten å redusere antall kontakter (Utdanningsdirektoratet 2020b).

På gult nivå fikk de fleste elevene i hovedsak undervisning på skolen. Tall for grunnskolen viser at bare 3 prosent av undervisningstimene ble gitt digitalt eller som selvstendig hjemmearbeid i juni (Utdanningsdirektoratet 2020a). Andelen uteundervisning i juni var på 17 prosent, omtrent som fire uker tidligere. Vi har ikke tilsvarende informasjon om undervisningsformer på videregående skole.

Høyt fravær har skapt utfordringer etter sommeren

De fleste fylkesmennene melder om at gult tiltaksnivå har liten betydning for opplæringstilbudet, men at økt fravær kan skape utfordringer. På gult nivå er det strenge krav om at elever og ansatte ikke skal møte på skolen hvis de har lette luftveissymptomer. Enkelte fylkesmenn rapporterer om at høyt sykefravær og karantene for elever og lærere medfører stadige endringer og tilpasninger i undervisningsopplegget (Utdanningsdirektoratet 2020b).

Fraværstall fra 22 videregående skoler i Oslo de første ukene etter høstens skolestart viser en betydelig økning i elevenes fravær sammenlignet med fraværstallene på samme tid i fjor (VG 6.11.20). Det registrerte fraværet har økt med 42 prosent i gjennomsnitt. For enkelte av Oslo-skolene har fraværet økt med hele 80 prosent. Tallene er innhentet fra Utdanningsetatens systemer og inkluderer alle former for registrert fravær, både dokumentert og udokumentert fravær (VG 6.11.20). På grunn av koronautbruddet skal fravær fra 4. mars og ut skoleåret 2019–20 ikke føres på elevenes vitnemål eller kompetansebevis.

Fire av Oslos bydeler – Stovner, Grorud, Bjerke og Gamle Oslo – stod for nesten halvparten av karantenedagene i perioden fra 17. august til 22. september, mens ingen klasser med elever fra vestkantbydelene Vestre Aker og Ullern ble ilagt karantene i den samme perioden (VG 9.10.20). Selv om Oslo og de aktuelle bydelene er hardere rammet av smitte og karantene enn gjennomsnittet i landet ellers, gir tallene for Oslo grunn til å tro at det har vært høyere fravær enn normalt også ellers i landet.

Fravær på grunn av karantene eller sykdom kan gi mange av de samme negative konsekvensene som man har ved stengte skoler. Karantenetallene i Oslo kan tyde på at karantene rammer sosialt skjevt, og at de som kan ha mest behov for å være på skolen, gjentatte ganger havner i karantene (VG 9.10.20).

Økt arbeidsbelastning for lærere og skoleledere

Studier tyder på at arbeidsbelastningen for lærere og skoleledere var større enn normalt i tiden med koronastengte skoler (Federici og Vika 2020, Fjørtoft 2020). I en undersøkelse blant skoleledere som ble gjennomført i mai, svarer et flertall av skolelederne at både lærerne og skolelederne jobbet mer eller mye mer enn normalt også etter gjenåpningen (Respons analyse 2020).

Tilbakemeldinger fra Skolelederforbundet og lærerorganisasjonene viser at mange skoleledere og lærere fortsatt arbeider mer enn normalt. I en undersøkelse utført blant medlemmene i Norsk lektorlag i november oppgir halvparten av medlemmene at de har arbeidet mer enn normalt den siste måneden, mens i underkant av halvparten har arbeidet som normalt (Utdanningsdirektoratet 2020b).

Stengte skoler også for voksne deltakere i grunnskolen

Alle voksenopplæringsenhetene måtte i likhet med de ordinære grunnskolene stenge den 13. mars. Det var 14 000 voksne deltakere i grunnskoleopplæring skoleåret 2019–20, inkludert voksne som får spesialundervisning. Før stengingen fikk kun 7 prosent av de voksne deltakerne nettbasert opplæring. I perioden da skolene var stengt, økte denne andelen til over 90 prosent (Utdanningsdirektoratet 2020c). Opplæringen ble primært gitt som nettbaserte samlinger og i sosiale medier.

I perioden da skolene var stengt, fikk 60 prosent av deltakerne tilbud om et tilnærmet normalt antall undervisningstimer, mens 30 prosent fikk et begrenset tilbud.

For mange av de voksne deltakerne var det vanskelig å delta i opplæringen i nedstengingsperioden. Årsakene til det kan blant annet ha vært at de måtte overta omsorgen for egne barn da skoler og barnehager stengte, eller at de måtte prioritere arbeid. Voksne som får spesialundervisning, trenger tett oppfølging, noe som for mange har vært krevende med strenge smittevernregler. Totalt rapporterte skolene om 1 200 deltakere som ikke kunne nyttiggjøre seg opplæringen, noe som tilsvarer 10 prosent av deltakerne (Utdanningsdirektoratet 2020c).