Utdanningsspeilet 2021

Kommuner og fylkeskommuner bruker årlig store summer på opplæring. Totalt brukte Norge over 160 milliarder kroner på barnehage og grunnopplæring i budsjettåret 2020. 

Kommunene finansierer 82 prosent av utgiftene til både de kommunale og de private barnehagene. Omtrent 14 prosent dekkes av foreldrene, mens offentlige tilskudd og annen støtte fra kommunen eller eieren utgjør en liten del av finansieringen (Lunder mfl. 2021).

Totalt brukte kommunene 49,4 milliarder på barnehage i 2020, en økning på omtrent 1,5 prosent fra 2019 (KOSTRA 2021a). Beløpet inkluderer både kommunenes utgifter til drift av egne barnehager og tilskudd til private barnehager. Totalt gikk 14 prosent av kommunenes driftsutgifter til barnehage i 2020. Denne andelen varierer fra 4 prosent til 23 prosent mellom kommuner (Statistisk Sentralbyrå, 2021a).

47 prosent av barnehagene er kommunale, og 53 prosent er private. Kommunene brukte totalt 22,7 milliarder kroner på tilskudd til private barnehager i 2020. Tilskuddene utgjør 46 prosent av kommunenes totale utgifter til barnehagedrift.

I 2020 brukte kommunene i gjennomsnitt drøyt 134 000 kroner per barn over 3 år med heltidsplass i barnehagen. Beløpet inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager. Foreldrebetaling og statlige tilskudd kommer i tillegg.

Kommunenes utgifter til barnehagedrift ligger til grunn for beregningen av tilskuddet til private barnehager. Disse tilskuddene varierer fra 91 000 til 181 000 per barn over 3 år og gjenspeiler kommunenes kostnader til kommunale barnehager. Tre kommuner har ingen kommunale barnehager. De private barnehagene i disse kommunene får tilskudd etter nasjonale satser som staten har fastsatt (Utdanningsdirektoratet 2021c). Det er i alt 125 kommuner som ikke har noen private barnehager, og som følgelig heller ikke har tilskuddssatser.

I 2020 brukte kommunene 76,2  milliarder kroner på de kommunale grunnskolene, noe som er en nedgang på 1,4 prosent fra 2019 (Statistisk Sentralbyrå 2021b). Utgifter til drift av skolefritidsordningen (SFO) på over 4,7  milliarder kroner kommer i tillegg (KOSTRA 2021b). Staten ga i tillegg 3,36 milliarder kroner i tilskudd til grunnskoler som er godkjent etter friskoleloven (Utdanningsdirektoratet 2021b).

En elev i en offentlig grunnskole kostet kommunen i gjennomsnitt 125 400 kroner i 2020 (KOSTRA 2021b). Av dette gikk 101 100 kroner til undervisning, skolemateriell og lignende, mens 24 300 kroner gikk til lokaler og skyss. Totalt sett har utgiftene per elev gått ned med 5 500 kroner fra 2019 til 2020.

I 2020 brukte fylkeskommunene 29,6 milliarder kroner på videregående opplæring i skole, og over 4,3 milliarder kroner på fagopplæring i arbeidslivet (KOSTRA, 2021c). I tillegg brukte staten 2,32 milliarder kroner på tilskudd til videregående friskoler (Utdanningsdirektoratet 2021b). Fylkeskommunene brukte nesten 797 millioner kroner på tilbud særskilt tilpasset voksne, en økning på 12 prosent fra 2019 (KOSTRA 2021c).

Fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 170 900 kroner per elev i videregående opplæring (KOSTRA 2021c). Beløpet inkluderer kostnader til både landslinjer, spesialundervisning og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Holder vi disse kostnadene utenfor koster én elev i videregående opplæring 45 500 kroner mer enn én elev i grunnskolen.

 Et utdanningsprogram koster i gjennomsnitt 97 500 kroner per elev når man holder kostnader til landslinjer, spesialundervisning og PPT utenfor. Det er store variasjoner mellom utdanningsprogrammene og en  elev på yrkesfag koster i gjennomsnitt 18 600 kroner mer per år enn en elev på studieforberedende. Det si hovedsak skyldes mindre klasser og dyrere studiemateriell. Det dyreste utdanningsprogrammet, naturbruk, koster omtrent 156 000 kroner per elev. Det billigste utdanningsprogrammet, studiespesialisering, koster 69 600 kroner per elev.

Norge har betydelig høyere kostnader per elev i grunnskolen og videregående opplæring enn gjennomsnittet for OECD-landene. I 2018 brukte Norge 61 prosent mer per elev på barnetrinnet enn snittet i OECD, og på ungdomstrinnet brukte Norge 39 prosent mer per elev. For studieforberedende utdanningsprogram på videregående skole er utgiftene 58 prosent høyere enn snittet i OECD (OECD 2021).

Også i forhold til de nordiske landene har Norge vesentlig høye utgifter per elev innen barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Kun Island og Finland har høyere utgift per elev innen ungdomsskole enn Norge.

Som en konsekvens av koronautbruddet har kommuner, fylkeskommuner og friskoler fått tildelt betydelige midler til å håndtere utfordringene med pålagt stenging av barnehager og skoler. Det er ni  tilskuddsordninger knyttet til koronapandemien. Midlene brukes blant annet til innkjøp av digitale læremidler, og forhindring av frafall og tapt progresjon i skolen. Totalt ble det tildelt 642,6 millioner kroner gjennom disse ordningene (Utdanningsdirektoratet 2021b).

75 prosent av tilskuddsmidlene gikk til kommuner og fylkeskommuner, noe som tilsvarer omtrent 482 millioner kroner. Omtrent 13 prosent av midlene gikk til friskoler, noe som tilsvarer i overkant av 83 millioner kroner.