Utdanningsspeilet 2021

I Norge har alle rett til videregående opplæring etter fullført grunnskole, en rett de fleste ungdommer benytter seg av. 98 prosent av elevene som fullførte grunnskolen i 2020, gikk rett over i videregående opplæring. Totalt deltar 94 prosent av alle 16–18-åringer i videregående opplæring (Statistisk sentralbyrå 2021a).

Skoleåret 2020–21 kunne elevene på vg1 velge mellom 15 utdanningsprogrammer. Nesten like mange elever velger yrkesfag som studieforberedende på vg1. Elevene har også flere muligheter til å bytte mellom utdanningsprogram underveis i løpet.

Aldri har flere ungdommer fullført og bestått. 79,6 prosent av dem som begynte i vg1 i 2014 fullførte med studie- eller yrkeskompetanse innen to år etter normert tid. Gjennomføringen er høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Resultater fra grunnskolen er den viktigste enkeltfaktoren som kan predikere om elever vil gjennomføre videregående opplæring.

Skoleåret 2020–21 var det 188 200 elever i videregående skole. Det er flest elever på vg1, og færrest på vg3. Dette har sammenheng med at yrkesfagelevene normalt går ut i lære etter vg2.

9 prosent av elevene går på privatskole

Totalt er det 415 videregående skoler – 320 offentlige 95 private. De offentlige videregående skolene har i gjennomsnitt 541 elever, mens de private har 166 elever.

Til sammen går 9 prosent av elevene i videregående opplæring på private skoler. Over halvparten av de private videregående skolene er godkjent på grunnlag av livssyn eller toppidrett.

Høsten 2020 startet nesten 74 100 elever på vg1. Litt over halvparten av elevene begynte på et studieforberedende utdanningsprogram, noe som er på nivå med de siste fem årene. Studiespesialisering er det største av alle utdanningsprogrammene, med 37 prosent av elevene på vg1. 

Elevtallene for 2020–21 tyder på at koronasituasjonen i 2020 ikke har påvirket valg av utdanningsprogram betydelig. Dette kan henge sammen med at elevene søkte før viruset for alvor kom til Norge. Ved tidligere kriser, som finanskrisen i 2008, økte søkingen til noen utdanningsprogrammer. Søkertallene for vg1 våren 2021 viser heller ikke betydelige endringer i valg av utdanningsprogram. 

En overvekt jenter på studieforberedende

57 prosent av elevene som gikk på studieforberedende vg1 i 2020–21 var jenter. Kjønnsfordelingen varierer imidlertid noe med utdanningsprogram. Innen kunst, design og arkitektur var 4 av 5 elever jenter, mens på idrettsfag var guttene i flertall.

Språk, samfunnsfag og økonomi er mest populært på studiespesialisering

På vg2 velger elevene et programområde innenfor utdanningsprogrammet de går på. 56 prosent av elevene som begynner på studiespesialisering i vg2, velger å fordype seg i språk, samfunnsfag og økonomi, mens 42 prosent velger realfag. Det er omtrent like mange gutter som jenter innen realfag, mens jentene utgjør et flertall innen språk, samfunnsfag og økonomi.

6 av 10 elever på yrkesfaglig vg1 er gutter

60 prosent av elevene som starter på yrkesfag er gutter, en andel som har vært stabil over tid. Kjønnsfordelingen varierer mye mellom utdanningsprogrammene, fra 89 prosent jenter på det nye utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign til 7 prosent jenter på elektro og datateknologi. Siden 2015–16 har det vært en økning på 1 prosentpoeng i andel jenter på elektro og datateknologi.

Helse- og oppvekstfag er mest populært blant yrkesfagene

28 prosent av elevene på yrkesfaglig vg1 går på helse- og oppvekstfag, som er det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet.

På vg2 er helsearbeiderfaget med litt over 4000 elever det største programområdet både innenfor helse- og oppvekstfag. Det er også det største programområdet innenfor alle yrkesfaglige utdanningsprogram. Det nest størst er barne- og ungdomsarbeiderfaget med 3 300 elever. Totalt går 25 prosent av alle elever på yrkesfaglig vg2 på enten helsearbeiderfaget eller barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Mange av yrkesfagelevene går over til påbygging til generell studiekompetanse

Mange av elevene på yrkesfaglige løp går over til å ta påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å ta et fag- eller svennebrev. Blant yrkesfagelevene som gikk på vg2 i 2019–20 var det 23 prosent som gikk over til påbygg i 2020-21. Helse- og oppvekstfag har den største andelen elever som går fra vg2 til påbygging til generell studiekompetanse, med 41 prosent av elevene i 2020. Den tilsvarende andelen for teknologi- og industrifag var 4 prosent. Totalt tok 7 800 elever påbygg til generell studiekompetanse etter vg2. I tillegg tok 3 200 elever påbygging etter å ha oppnådd yrkeskompetanse.

Elever på yrkesfaglige løp går normalt ut i lære det tredje året. Totalt var det nærmere 45 000 lærlinger i Norge høsten 2020, en nedgang på 360 fra året før. Dette tallet inkluderer både nye lærlinger og dem som hadde vært lærling i mer enn ett år. I tillegg var det 1 760 lærekandidater og nesten 730 som var under kontrakt om fagbrev på jobb.

Nedgang i antall lærlinger høsten 2020

Frem til 2020 har antall lærlinger økt uavbrutt de siste ti årene, og det er rimelig å tenke at nedgangen kan knyttes til koronapandemien. Dette fordi nedstengningen i samfunnet kan ha ført til at det ble færre læreplasser tilgjengelig. Betydningen av koronapandemien for lærlinger er omtalt i "Hvordan preget koronapandemien barnehager, skoler og fagopplæring".

4 av 5 får læreplass

I 2020 var det nærmere 28 800 som søkte om læreplass. 79 prosent av dem fikk en lærekontrakt eller opplæringskontrakt og startet opplæring i bedrift. Dette er 2 prosentpoeng færre enn i 2019.

Størst andel fikk læreplass innenfor bygg- og anleggsteknikk, med 86 prosent, mens det var lavest andel som fikk læreplass innenfor service og samferdsel og helse- og oppvekstfag. Elever som ikke får læreplass samme høst som de søker, har betydelig mindre sjanse for å gjennomføre videregående opplæring enn de som får læreplass samme høst som de søker (Statistisk sentralbyrå 2020b).

Det kan være mange grunner til at søkere ikke får læreplass. En grunn kan være at søkerne ikke oppleves som kvalifiserte eller klare for overgangen til lære. En annen grunn er mangel på læreplasser, som kan skyldes at bedriftene mangler motiver for å ta inn lærlinger (Utdanningsdirektoratet 2019). At færre fikk læreplass høsten 2020 kan også tyde på at følgene av koronapandemien kan ha påvirket tilgangen på læreplasser.

Elever som ikke får læreplass, har rett til å fullføre fagopplæringen sin i skole på lik linje med dem som får opplæring i bedrift. Høsten 2020 tok nesten 1 300 elever fagopplæring i skole, de fleste av disse innenfor helse- og oppvekstfag.

Flest lærlinger innenfor bygg- og anleggsteknikk

I 2020 var det bygg- og anleggsteknikk som hadde flest lærlinger totalt sett, med 10 200, etterfulgt av elektro og datateknologi og helse- og oppvekstfag med henholdsvis 8 700 og litt under 8 000 lærlinger.

Elever i videregående opplæring som ikke får tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning.

Lav andel med spesialundervisning sammenlignet med 10. trinn

Registerdata viser at om lag 4 700 elever i videregående skole fikk spesialundervisning i 2020–21. Dette utgjør om lag 2,5 prosent av elevene i videregående skole. På 10. trinn er andelen 10 prosent.

Det er noe usikkerhet om tallene for spesialundervisning i videregående. En forskningsrapport fra 2019 fant at andelen med spesialundervisning i videregående var høyere enn det registerdata viser  (Markussen mfl. 2019). I følge denne rapporten er andelen med spesialundervisning på videregående omtrent 4 prosent. En årsak til forskjellen kan være at det i undersøkelsen ble brukt et annet registreringstidspunkt. For eksempel kan det ta noe tid i før eleven får vedtak om spesialundervisning, slik at informasjon som registreres tidlig i skoleåret ikke er dekkende for situasjonen senere i skoleåret.

Nifus undersøkelse viste at andelen med spesialundervisning var høyere på yrkesfag enn på studieforberedende. En evaluering pekte på at strukturer og organisering kan se ut til å redusere behovet for spesialundervisning i videregående. Mindre klasser på yrkesfag gjør det lettere å tilrettelegge opplæringen. Mange videregående skoler jobber godt med tilpasset opplæring, for eksempel ved at flere får tilbud om kortvarige kurs når de henger etter (Markussen mfl. 2019).

Selv om man legger Nifus anslag på 4 prosent til grunn, er andelen med spesialundervisning i videregående betydelig lavere enn på 10. trinn.  

Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år (Utdanningsdirektoratet 2016).

Det blir stadig flere voksne i videregående skole

I 2019–20 var det 16 600 personer over 25 år i videregående skole. Dette er en økning fra året før, da det var 16 100 voksne i videregående skoler eller på voksenopplæringssentre. Siden 2015-16 har tallet på voksne deltakere i videregående skole økt med 4 400. Økningen er spesielt stor innen yrkesfag. Flertallet av de voksne i videregående skole i 2019–20 går på yrkesfaglige utdanningsprogram, og nesten 40 prosent av disse går på helse- og oppvekstfag.

Tall for voksne deltakere i videregående skole for 2020–21 kommer i november.

Flest voksne lærlinger innenfor helse- og oppvekstfag

Det blir også flere voksne lærlinger. 16 prosent av lærlingene i 2020 var 25 år eller eldre, noe som er en økning på 4 prosentpoeng siden 2016. Helse- og oppvekstfag har flest voksne lærlinger i antall. Av de totalt 7 150 voksne lærlingene, gikk nesten 1 900 på helse- og oppvekstfag. Det store flertallet av disse tar helsearbeiderfag. Også i frisørfaget er det en høy andel voksne lærlinger.

I tillegg til de voksne lærlingene er det rundt 480 voksne som får fagopplæring i skole, og 215 voksne lærekandidater. Blant de som tar fagopplæring i skole går det store flertallet innen helse- og oppvekstfag, mens blant lærekandidatene er det flest som tar bygg- og anleggsteknikk. Litt over 640 voksne er også under opplæring for å ta fagbrev på jobb, og også her utgjør helse- og oppvekstfag det største utdanningsprogrammet.

Blant de 26 500 fag- og svennebrevene oppnådd i 2019–20 ble 44 prosent oppnådd av voksne. 2 av 3 voksne som tok fagbrev tok prøven som praksiskandidat. Det vil si at de tok prøven basert på arbeidserfaring og ikke som en avslutning på en videregående opplæring.

Totalt jobbet det nesten 26 800 lærere i videregående skoler i 2020 (Statistisk sentralbyrå 2021b). Kvinneandelen er 56 prosent for alle aldersgrupper sett under ett, men blant de eldste lærerne er det et flertall menn. 

De fleste lærerne har lærerutdanning

86 prosent av lærerne i videregående skole i 2020 har høyere utdanning med pedagogikk (Statistisk sentralbyrå 2021c). 77 prosent av lærerne har en lærerutdanning, mens 9 prosent av lærerne har en universitets- eller høyskoleutdanning som inkluderer pedagogikk, men som ikke er en lærerutdanning. Totalt er det bare 5 prosent av lærerne i videregående opplæring som ikke har utdanning på universitets- og høyskolenivå.

Lærernes utdanningsbakgrunn varierer med alder og utdanningsnivået blant de yngste lærerne er høyere enn blant de eldre. (Statistisk sentralbyrå 2021c). For eksempel er andelen med universitets- eller høgskoleutdanning på høyere nivå henholdsvis 30 og 33 prosent i de to eldste aldersgruppene (50-59 år og 60 år og eldre), mens tilsvarende andel er 50 og 54 prosent i de to yngste (29 år og yngre og 30-39 år). Dette har trolig sammenheng med at utdanningskravene for å bli lærer har endret seg gjennom årene. Samtidig er andelen som mangler pedagogisk utdanning, betydelig høyere i den yngste aldersgruppen enn i de eldre. Det kan for eksempel være fordi de yngste ikke er ferdige med utdanningen sin.  

Standpunktkarakterene i de største fagene er på nivå med i fjor

De gjennomsnittlige standpunktkarakterene i de største fagene i videregående skole er i 2020–21 i stor grad på nivå med karakterene i 2019–20.

Jentene har høyere snitt enn guttene i ni av de ti største fellesfagene. Forskjellen varierer fra 0,2 til 0,6 karakterpoeng avhengig av fag. I kroppsøving for vg3 har guttene 0,1 karakterpoeng mer enn jentene.

Skoleåret 2020–21 er det første året etter fagfornyelsen, og det har skjedd flere endringer i fagstrukturen. Blant annet er det innført flere varianter av matematikk 1P-Y; ett for hvert yrkesfaglige utdanningsprogram. Snittkarakteren i disse matematikkfagene varierer fra 3,3 i matematikk 1P-Y for frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, til 4,0 i matematikk 1P-Y for informasjonsteknologi og medieproduksjon.   

Over 9 av 10 kandidater bestod fagprøven

Totalt ble det avlagt 28 200 fag- og svenneprøver i 2019–20. 94 prosent av kandidatene bestod prøven og fikk karakteren «bestått» eller «bestått meget godt».

Naturbruk og teknologi- og industrifag har høyest andel som består med 96 prosent. I design og håndverk var andelen lavest med 88 prosent.

Karakterene på fag- og svenneprøvene varierer også mellom fylker.  Nordland var fylket hvor flest fikk toppkarakter; der var det 41 prosent som fikk karakteren «bestått meget godt». Til sammenligning var det 23 prosent som fikk «bestått meget godt» i Oslo. Andelen som består, er høyest i Møre og Romsdal og Innlandet med 96 prosent og lavest i Oslo med 91 prosent.  

Aldri før har flere ungdommer fullført videregående opplæring. Siden det første kullet i Kunnskapsløftet begynte i vg1 i 2006 har andelen ungdommer som fullfører videregående opplæring økt hvert år. I løpet av perioden 2006–2014 har fullføringsandelen økt med nesten 8 prosentpoeng. Justert for kullstørrelse innebærer dette at det årlig er 5000 flere ungdommer som fullfører videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse.

4 av 5 fullfører innen to år etter normert tid

80 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2014 (2014-kullet), fullførte innen to år etter normert tid.

Elever på studieforberedende utdanningsprogram fullfører i større grad enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. For 2006-kullet var andelen som fullførte 89 prosent på studieforberedende og 68 prosent på yrkesfag.  Andelen som fullfører varierer også mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene, med 77 prosent for elektro og datateknologi og 49 prosent i restaurant- og matfag.

Resultater fra grunnskolen har stor betydning for om elevene fullfører videregående

Svake karakterer fra grunnskolen er den viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. Foreldrenes utdanningsnivå har en indirekte effekt ved at elever som har foreldre med høyere utdanning, i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med foreldre uten høyere utdanning (Statistisk sentralbyrå 2021d).

Blant elever som har mellom 25–29 grunnskolepoeng, fullfører 40 prosent av elevene på studieforberedende og 49 prosent av elevene på yrkesfag. Blant elever som har 40–49 grunnskolepoeng, øker andelen som fullfører til 92 prosent på både studieforberedende og yrkesfag.

Hovedforklaringen på at andelen som fullfører er så mye høyere i studieforberedende utdanningsprogram enn i yrkesfaglige, er at det er flere elever med mange grunnskolepoeng som begynner på studieforberedende enn på yrkesfag. Elever med få grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene. En forklaring kan være at mange yrkesfag organiserer opplæringen i mindre grupper, og med flere muligheter for tilpasset opplæring, noe som kan være positivt for elever med svake resultater fra grunnskolen. Mange ungdommer er kan også være lei av teoretiske skolefag, og mestrer bedre den praktiske opplæringen og praksisen de får på yrkesfag (Utdanningsspeilet 2018).

Elever med mer enn 40 grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende.

Flest fullfører i Sogn og Fjordane og Rogaland

Fullføringsandelen er høyest i Sogn og Fjordane og Rogaland med 83 prosent, mens den er lavest i Finnmark med 69 prosent. Finnmark har imidlertid hatt en svært god utvikling de seneste årene. Siden 2006-kullet har fullføringsandelen i Finnmark økt med 17 prosentpoeng. Fylkesinndelingen tilsvarer den som gjaldt da elevene begynte på vg1.

Også når vi tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå, ligger Sogn og Fjordane og Rogaland høyt. Fullføringsandelen for elever med foreldre som har utdanning på videregående er 82 prosent i Sogn og Fjordane og 80 i Rogaland. I Finnmark er andelen 65 prosent.

Det er også store forskjeller mellom fylkene selv om vi tar hensyn til elevenes resultater fra grunnskolen. Av elevene med under 30 grunnskolepoeng har 32 prosent fullført innen to år etter normert tid i Troms, mens den tilsvarende andelen i Rogaland er 48 prosent. Det er mindre fylkesforskjeller blant elevene med gode karakterer. For elever med mer enn 50 grunnskolepoeng skiller det 7 prosentpoeng mellom fylkene med høyest og lavest fullføringsandel.

I samtlige fylker har andelen som fullfører og består økt siden 2006-kullet, både for studieforberedende og yrkesfag.

Jenter fullfører i større grad enn gutter

84 prosent av jentene fullfører videregående opplæring innen to år etter normert tid, mens for guttene er andelen 76 prosent. Hovedårsaken til at jenter fullfører i større grad enn gutter, er at guttene i gjennomsnitt har svakere skoleprestasjoner fra grunnskolen. Gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng fullfører videregående opplæring i omtrent like stor grad.

Innvandrerelever har lavere fullføringsandel enn øvrige elever

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i mindre grad enn øvrige elever. Elever som selv har innvandret har en fullføringsandel på 63 prosent, mens for elever som er født i Norge med er fullføringsandelen 78 prosent. Tilsvarende andel for øvrige elever er 82 prosent.

Norskfødte jenter med innvandrerforeldre fullfører i like stor grad som jenter i befolkningen for øvrig. Norskfødte gutter med innvandrerforeldre har derimot en lavere fullføringsandel enn både norskfødte jenter og gutter i befolkningen for øvrig. Kjønnsforskjellen er også stor mellom innvandrergutter og innvandrerjenter.

Mange av dem som ikke fullfører oppnår en delkompetanse

Mange av dem som ikke fullfører har gjennomført deler av videregående opplæring, og har dermed en delkompetanse de kan bygge videre på senere. Noen mangler bare karakter i ett eller noen få fag, mens andre mangler store deler av opplæringen.

Av elevene som begynte i vg1 i 2014 har 5 prosent av elevene statusen gjennomført, men ikke bestått to år etter normert tid. Dette er enten elever som har fullført vg3, men som mangler karakter i ett eller flere fag, eller lærlinger som har fullført læretiden, men ikke bestått fagprøven. Mange av disse elevene og lærlingene vil fullføre og bestå på et senere tidspunkt.

3 prosent er fortsatt i opplæring. Andelen er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, hvor 5 prosent er i opplæring seks år etter påbegynt vg1. Dette kan være elever eller lærlinger som har gjort omvalg, hatt avbrudd i opplæringen eller hatt opphold mellom skole og læretid. Det kan også være elever som har blitt forsinket med gjennomføringen av fagprøven.

I underkant av 3 prosent av elevene har fullført med planlagt grunnkompetanse. Disse elevene går planlagte løp som gir kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Mange av dem har enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag, og skal ikke ha opplæring etter alle kompetansemålene i læreplanen. I gjennomføringsstatistikken blir disse elevene ikke registrert med «fullført og bestått», til tross for at de kan ha fullført sitt planlagte løp. På restaurant- og matfag fullfører 14 prosent av elevene med planlagt grunnkompetanse, mens den tilsvarende andelen på idrettsfag er 0,2 prosent.

Noen elever avslutter opplæringen før vg3 eller før de har fullført læretiden. Totalt har 10 prosent av elevene sluttet to år etter normert tid. Design og håndverk har den høyeste andelen elever som har sluttet, med 27 prosent.

Elever slutter eller gjør omvalg i overgangene mellom trinn

Det er i hovedsak i overgangene mellom trinnene i videregående opplæring at elever slutter eller gjør omvalg. 5 prosent av elevene er ikke i videregående opplæring året etter at de gikk vg1. Etter vg2 øker andelen til 9 prosent, og de fleste av disse gikk på yrkesfag i vg2. Det er også noen elever som slutter i løpet av skoleåret. 3 prosent av alle elever i videregående opplæring sluttet i løpet av skoleåret 2019–20. I yrkesfaglige utdanningsprogram er andelen 5 prosent, mens den er 2 prosent på studieforberedende. 

Gode muligheter for å fullføre videregående opplæring hele livet

Det er gode muligheter til å fullføre videregående opplæring selv om man ikke har fullført etter 5/6 år. Etter ti år har andelen som har fullført økt med 6 prosentpoeng (2010-kullet). Det er på yrkesfag fullføringsandelen øker mest fra 5/6 til 10 år. I 2010-kullet hadde 73 prosent av elevene som begynte på yrkesfag fullført etter ti år, det er 7 prosentpoeng høyere enn andelen som fullførte etter 5/6 år. For elever på studieforberedende var andelen 91 prosent etter 10 år, 5 prosentpoeng høyere enn etter 5/6 år. På studieforberedende utdanningsprogram øker andelen som fullfører mer blant guttene enn blant jentene, mens på yrkesfaglige utdanningsprogram øker fullføringsandelen omtrent like mye for begge kjønn. Totalt har 82 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter ti år.

I Norge har 84 prosent av befolkningen fullført videregående opplæring innen de har fylt 25 år. Det er tre prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene (OECD 2021).

Det er 81 300 ungdommer i aldersgruppen 16–25 år som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring. De utgjør i underkant av 13 prosent av alle i denne aldergruppen. Andelen varierer fra 16 prosent i Troms og Finnmark til 11 prosent i Rogaland. På nasjonalt nivå har andelen uten og utenfor videregående opplæring gått ned hvert år siden 2010, i tråd med at andelen som fullfører videregående har økt.

En del ungdommer velger å avslutte opplæringen for å jobbe. Av de 13 prosentene som er uten og utenfor videregående opplæring, er nesten halvparten i arbeid. Andelen som er i arbeid, er særlig høy i de to nordligste fylkene. Det er de samme to fylkene som har den høyeste andelen ungdom som ikke fullfører videregående opplæring.

Det er flere gutter enn jenter som ikke fullfører videregående opplæring, men guttene er i større grad enn jentene i arbeid.

Andelen uten og utenfor videregående opplæring er høyere blant elever med innvandrerbakgrunn enn ellers i befolkningen. 24 prosent av innvandrere i alderen 16-25 år er uten og utenfor videregående opplæring, mens andelen ellers i befolkningen er 11 prosent. Norskfødte av to innvandrerforeldre skiller seg derimot i liten grad fra befolkningen ellers.

Oppfølgingstjenesten skal hjelpe ungdommer som avbryter eller ikke kommer i gang med videregående opplæring eller arbeid. I juni 2021 var 13 400 ungdommer registrert i oppfølgingstjenesten. Som følge av at flere fullfører videregående opplæring har antallet ungdommer i oppfølgingstjenesten gått ned med 33 prosent siden 2012. 

Halvparten er i gang med videregående opplæring eller arbeid neste skoleår

Det viktigste målet på at oppfølgingstjenesten lykkes i sitt arbeid, er at ungdommer kommer i gang med videregående opplæring eller arbeid etter at de har vært i kontakt med oppfølgingstjenesten. 53 prosent av ungdommene oppfølgingstjenesten hadde ansvar for i juni 2020, var i gang med skole, lære eller arbeid samme høst. Andelen varierer fra 47 prosent i Oslo til 59 prosent i Troms og Finnmark.