Utdanningsspeilet 2022
Digitale læremidler
Økt omsetning av digitale læremidler
Selv om undersøkelser viser at skoleledere i stor grad synes at den digitale infrastrukturen er god og at kvaliteten på elevenes enheter er høy (Bergene mfl. 2022), vet vi lite om den faktiske bruken av digitale læremidler og verktøy i undervisningen. Bransjestatistikk kan likevel si oss noe om omfanget av digitale læremidler i skolen. Forleggerforeningen publiserer omsetningstall for sine medlemmer, som utgjør noen av aktørene på markedet for læremidler.
Forleggerforeningens oversikt over salg av læremidler viser at digitale læremidler stod for litt over 40 prosent av omsetningen i 2021 i grunnskolen (Forleggerforeningen 2022). Omsetningen av digitale læremidler har økt de siste fem årene. Imidlertid økte omsetningen av trykte læremidler også en god del i 2021, noe som har sammenheng med overgang til det nye læreplanverket.
Begrepet læremidler er definert i forskrift til opplæringsloven, § 17-1 fjerde ledd:
«Med læremiddel meiner ein alle trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa. Dei kan vere enkeltståande eller gå inn i ein heilskap, og dekkjer aleine eller til saman kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.»
For videregående utgjorde omsetningen av digitale læremidler 16 prosent i 2021. Det relativt lave tallet sammenlignet med grunnskolen kan antakelig delvis forklares med at Nasjonal digital læringsarena (NDLA) tilbyr åpne læringsressurser for videregående opplæring.
Omsetningstallene viser at nesten halvparten av de digitale læremidlene for 1.–7. trinn er tverrfaglige produkter som dekker mer enn ett fag (Forleggerforeningen 2022). For 8.–10. trinn er en fjerdedel av de digitale læremidlene som ble solgt i 2021, tverrfaglige. Selv om tallene viser en betydelig omsetning av disse tverrfaglige løsningene, sier tallene lite om den faktiske bruken i skolen.
En kombinasjon av trykte og digitale læremidler er vanlig
Skolene bruker vanligvis både digitale og trykte læremidler. På spørsmål om hvilke ressurser som brukes i opplæringen, svarer nesten alle skolelederne at det brukes digitale læremidler (98 prosent) og trykte læremidler (93 prosent) på deres skole (Bergene mfl. 2021). En andel på 88 prosent av skolelederne sier at digitale verktøy brukes i opplæringen, og 52 prosent sier at de bruker digitale læringsressurser som ikke er utviklet for bruk i opplæringen.
Nasjonal digital læringsarena (NDLA)
NDLA et fylkeskommunalt samarbeid for utvikling og tilbud av læremidler til bruk i videregående opplæring. Norge har som medlemsland i organisasjonen for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco) forpliktet seg til å satse på åpne læringsressurser.
Nasjonale tilskudd til utvikling og innkjøp av digitale læremidler
I regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021 er ett av delmålene at «det skal finnes et rikt tilfang av digitale læremidler som kan tilpasses behovene til den enkelte elev» (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 16).
Tilskuddsordningen for kjøp av digitale læremidler er et tiltak Utdanningsdirektoratet har igangsatt for å oppnå målet om et rikt tilfang av digitale læremidler som kan tilpasses til ulike behov i opplæringen. I 2021 fikk kommunene 50 millioner kroner til innkjøp av digitale læremidler, og i 2022 har de fått 60 millioner (Utdanningsdirektoratet 2022a). Dette kommer i tillegg til de 100 millionene som Utdanningsdirektoratet delte ut til kommunene i 2021 til innkjøp av nye læremidler til fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet 2022b)
Over halvparten av skolene kjøper hovedsakelig inn digitale læremidler til LK20
Hvilken type læremidler skolene kjøper inn i forbindelse med innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), varierer mellom ulike trinn (Bergene mfl. 2021). Blant grunnskolelederne sier 4 av 10 at de har kjøpt inn noen trykte læremidler, men mest digitale. På videregående svarer de fleste skolelederne at de har kjøpt inn noen digitale læremidler, men mest trykte.
På ungdomsskolen svarer mer enn hver tredje skoleleder at det kun er kjøpt inn digitale læremidler. Basert på omsetningstall og svarene fra skolelederne kan det se ut som om ungdomsskolen satser mest på digitale læremidler, mens videregående skole har betydelig mer innkjøp av papirbaserte læremidler. De lave innkjøpstallene for digitale læremidler blant videregående skoler bør ses i lys av NDLAs åpne læringsressurser.
Lærerne har stor innflytelse på hvilke læremidler som kjøpes inn
Valg av læremidler blir i hovedsak gjort på bakgrunn av innspill fra lærerteam og kollektive prosesser initiert av skoleleder på den enkelte skole (Bergene mfl. 2021). I større kommuner velges læremidler i mindre grad basert på innspill fra individuelle lærere enn i mindre kommuner.
Økning i antall innlogginger gjennom Feide
Digitale løsninger kan gi oss informasjon om elevenes skolehverdag. En måte å måle hvor mye elevene bruker sine digitale enheter, er å se nærmere på innlogginger gjennom systemet Feide. Ifølge Feide finnes det 280 ulike tjenester, læremidler og produkter som kan brukes i undervisningen. På grunn av konkurransen i markedet offentliggjør ikke Feide spesifikke innlogginger hos de ulike leverandørene.
Per 1. oktober 2022 har det blitt registrert 105 millioner Feide-innlogginger av elever og lærere i grunnopplæringen. Dette er like mange innlogginger som på samme dato i 2021. Antallet innlogginger har økt siden 2017, særlig fra 2019 til 2020. Den økte bruken av digitale læringsressurser må naturlig nok ses i lys av at skolene ble stengt i mars 2020. Økningen har også sammenheng med at det nye læreplanverket LK20 har blitt innført, og at flere elever har fått tildelt sin egen digitale enhet til skolearbeid.
Feide
Feide er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning, og løsningen er tatt i bruk av alle landets kommuner og fylkeskommuner. Svært mange av de digitale læremidlene og tjenestene som er i bruk i norsk utdanning, benytter Feide som innloggingsløsning.