Utdanningsspeilet 2022

Den økte bruken av digitale læremidler og verktøy aktualiserer håndtering og lagring av både brukerdata og elevenes personopplysninger. Det er skoleeier som er ansvarlig for å sikre at slike data lagres og oppbevares i henhold til regelverket. Barn har både et særskilt krav på beskyttelse, og står som regel ikke fritt til å velge selv hva slags digitale læremidler de skal bruke.

Verktøyene som tas i bruk, er som oftest levert av private aktører. De største leverandørene er Microsoft, Apple og Google. Hvilke læremidler og verktøy som er tilgjengelig for elevene, kan variere i de ulike plattformene. En slik «plattformisering» er en tendens vi også ser internasjonalt (Baker mfl. 2021, Sefton-Green 2021). Skoleeiere har da mindre mulighet til å påvirke selskapenes behandling av elevenes personopplysninger (NOU 2022: 11).

Økt bevissthet rundt personvern og datasikkerhet

Personvern og datasikkerhet i skolen er temaer i deres kommunes eller fylkeskommunes plan for digitalisering, svarer åtte av ti skoleeiere (Bergene mfl. 2022). De største kommunene oppgir dette i større grad enn mindre kommuner.

Konsulentselskapet Bouvet undersøkte i 2021 hvordan det stod til med personvernet i skolen. I rapporten blir det konkludert med at personvernet i stor grad ivaretas når man bruker læringsressurser/læremidler som leveres av norske aktører, og når man bruker lisensbelagte applikasjoner for enkelttemaer og spesifikke formål. Risikoen er derimot større hvis man bruker gratis applikasjoner og tjenester på nett. Det er større forståelse enn tidligere blant lærere om at gratistjenester kan innebære en risiko (Bouvet 2021). Mange kommuner mangler kompetanse og kapasitet til å gjennomføre vurderinger av informasjonssikkerhet, personvern og universell utforming. Dette gjør at enkelte kommuner velger å ta i bruk færre digitale løsninger.