Utdanningsspeilet 2022
Læringsanalyse
Når elever bruker læremidler, generes også mye data om måten læremidlene blir brukt på. Disse dataene oppstår for eksempel når elevene svarer på enkeltoppgaver eller skriver lengre besvarelser i tekstbehandlingsprogrammer. Dataene kan analyseres med kunstig intelligens, slik at elever kan få tilbakemelding på både ord- og setningsnivå. Den store bredden i elevenes digitale spor gjør at det er mulig å arbeide med læringsanalyse på ulike nivåer. Interessen for læringsanalyse har vært stor i flere år, og mange læremiddelprodusenter har lagt vekt på å utvikle programvare for adaptiv læring.
I oktober 2021 ble det satt ned en ekspertgruppe som skal gi myndighetene et bedre grunnlag for å ta beslutninger om digital læringsanalyse og bruk av adaptive læremidler. Ekspertgruppen skal blant annet se nærmere på hvordan læringsanalyse påvirker læringen, og hva som er utfordringer og potensial for bruken av læringsanalyse.
I sin første delrapport stiller ekspertgruppen «spørsmål ved om dagens digitale læremidler, ressurser som benytter læringsanalyse og den digitale undervisningspraksisen i norsk utdanning genererer tilstrekkelig data til å gi meningsfulle analyser som kan understøtte variasjon i undervisningen og læring som en sosial aktivitet» (Kunnskapsdepartementet 2022, s. 75). Ekspertgruppen etterlyser i tillegg mer kunnskap om hvordan elever bruker programvare som bygger på kunstig intelligens i norsk skole.
Læringsanalyse
«Læringsanalyse omfatter registrering, innsamling, analyse og rapportering av data om elever i en kontekst, der målsettingen er å forstå og forbedre læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår.» (Dahl 2015, s. 2)