Utdanningsspeilet 2022

Skoleåret 2021–2022 jobbet det litt over 70 000 lærere i grunnskolen. I tillegg arbeidet det 22 000 assistenter, 1 500 sosialpedagogiske rådgivere og 1 200 utdannings- og yrkesrådgivere med elevrettet arbeid.

Sosialpedagogiske rådgivere og utdannings- og yrkesrådgivere har definerte ansvarsoppgaver. De skal hjelpe elevene med personlige og sosiale problemer og med å ta velbegrunnede utdannings- eller yrkesvalg. Assistentene består derimot av en mer mangfoldig gruppe og har mer varierte arbeidsoppgaver. Mange assistenter har arbeidsoppgaver knyttet til oppfølging av elever med spesialundervisning.

Høyere lærertetthet etter innføringen av lærernormen

På 1.–4. trinn oppfyller 90 prosent av de offentlige grunnskolene lærernormen, mens henholdsvis 96 prosent og 92 prosent oppfyller normen på 5.–7. trinn og 8.–10. trinn. Samlet sett er det 15,5 elever per lærer på 1.–10. trinn, en nedgang fra 16,6 for fem år siden.

Det er i hovedsak på 1.–4. trinn at vi ser en nedgang i antall elever per lærer. På mellom- og ungdomstrinnet er nedgangen mindre. På 1.–4. trinn er lærertettheten 13,6 i 2021–2022, mens den var 16,2 i 2014–2015.

I skoleåret 2021–2022 er det 86 prosent av elevene på 1.–4. trinn som går på en skole som har 15 eller færre elever per lærer. Andelen var 35 prosent i 2017–2018.

Vanligere å velge tolærerordning enn å opprette flere klasser

NIFU har evaluert norm for lærertetthet i perioden 2019–2022 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Evalueringen skal gi økt kunnskap om hvordan regler om lærertetthet og kompetansekrav etterleves, og om hvordan kommuner og skoler forvalter ressurser i lys av normen.

Evalueringen viser at de ekstra lærerne i hovedsak benyttes til å styrke eksisterende grupper og til å styrke basisfagene (Sandsør mfl. 2020). Mange oppgir at de gir intensivopplæring på 1.–4. trinn, og at de reduserer gruppestørrelsen i enkelte fag. Dette henger sannsynligvis sammen med Stortingets vedtak fra 2018 om intensivopplæring for elever på 1.–4. trinn. De ekstra lærerne brukes i liten grad til å etablere nye klasser eller grupper. At skolene ikke oppretter nye klasser, kan også skyldes mangel på areal i skolelokalene (Sandsør mfl. 2020).

Normen har ikke medført at andre yrkesgrupper i skolen nedprioriteres

NIFU finner også at lærernormen ikke har påvirket bruken av assistenter, spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Spesialundervisning og særskilt språkopplæring har vært brukt like mye som før normen ble innført, og assistentbruken har fortsatt å øke (Pedersen mfl. 2022). De finner heller ikke at andelen lærere uten formell kompetanse har økt etter at lærernormen ble innført.

Et flertall av skolelederne og skoleeierne oppgir at normen har fungert i noen eller stor grad. De utdyper at normen gir mer tid til hver elev, men mener samtidig at det reduserer handlingsrommet på skolen (Sandsør mfl. 2020). Flere skoleeiere og skoleledere oppgir for eksempel at normen reduserer handlingsrommet til å tilpasse etter elevens behov og til å prioritere andre yrkesgrupper. Samtidig opplevde skoleledere at høyere lærertetthet gav mer fleksibilitet under rødt nivå i pandemien (Pedersen mfl. 2021).

Normen berører særlig skoler på Østlandet og i de store byene

Før norm for lærertetthet ble innført, var det særlig store skoler med mange elever som ikke oppfylte normen. Disse skolene lå hovedsakelig i folkerike kommuner på Østlandet og i storbyer som Bergen, Trondheim og Stavanger. Små skoler, med under 100 elever, hadde stort sett en lærertetthet som lå under normkravet. Norm for lærertetthet har derfor påvirket de store skolene mest (Pedersen mfl. 2022).

Store skoler i levekårsutsatte boligstrøk får ofte tildelt ekstra lærerressurser ut ifra en modell som tar hensyn til sosioøkonomiske forhold. Skoler med mange elever med lav sosioøkonomisk status har dermed hatt en lærertetthet innenfor, eller tett på, normen for lærertetthet allerede før normen ble innført. Midlene til norm for lærertetthet fordeles derimot i større grad ut ifra hvor mange ekstra årsverk skolene faktisk trenger for å oppfylle normen. Resultatet er at det gjerne er skoler i områder med lav andel minoritetsspråklige og høy andel høyt utdannede foreldre som berøres av normen. Disse skolene har elever som i utgangspunktet fikk relativt gode skoleresultater (Pedersen mfl. 2022).