Utdanningsspeilet 2022

Nasjonale prøver er obligatoriske standardiserte prøver som skal måle utviklingen i elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Resultatene fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. og 9. trinn. 

Standpunkt- og eksamenskarakterer skal begge gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Karakterene er også grunnlaget for inntaket til videregående opplæring og har derfor betydning for om eleven kommer inn på den skolen eller det utdanningsprogrammet hen ønsker.

Små endringer i elevenes prestasjoner på nasjonale prøver under pandemien

Elevenes prestasjoner på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har vært relativt stabile på nasjonalt nivå til tross for pandemien. Gjennomsnittlige skalapoeng har ikke endret seg vesentlig fra trendmålingen startet, med unntak av engelsk på 5. trinn (se avsnitt under). Det er derfor lite som tilsier at pandemien overordnet sett har hatt store konsekvenser for norske elevers grunnleggende ferdigheter.

Pandemien har riktignok rammet enkelte kommuner hardere enn andre, men utviklingen er likevel relativt stabil i de ti kommunene utenom Oslo som har hatt høyest smittetrykk. Skolehverdagen til elevene har blitt påvirket i størst grad i Oslo, men for Oslo som helhet er det også lite som tyder på at utviklingen avviker særlig fra tidligere utviklingsmønstre. Utviklingstrenden i de fem bydelene i Oslo med høyest smittetrykk har derimot vært noe mer negativ (Utdanningsdirektoratet 2022b).

De fem bydelene med høyest smittetrykk; Søndre Nordstrand, Stovner, Alna, Grorud og Bjerke, er også de bydelene som har størst levekårsutfordringer og i tillegg den høyeste andelen familier som bor trangt. I en studie som ble gjennomført under nedstengningen våren 2020, fant forskerne at familier som bodde trangt, opplevde at de hadde mer begrensede muligheter for å ha digitale møter og bruke nettet enn familier med bedre plass (Brattbakk 2020). Begrenset tilgang til digitalt utstyr og internett kan ha gjort det mer utfordrende for elever i trangbodde bydeler å følge og nyttiggjøre seg av den digitale undervisningen. I tillegg er det rimelig å anta at et høyt smittetrykk også har medført høyere elevfravær grunnet sykdom og karantenekrav i de fem bydelene.

Flere elever på 5. trinn presterer på høyt nivå i engelsk

I 2021–2022 økte gjennomsnittlig skalapoeng i engelsk på 5. trinn fra 50 til 51. Hele 30 prosent av elevene presterte på høyeste mestringsnivå, mestringsnivå 3. Til sammenligning presterte henholdsvis 21 og 25 prosent av elevene på høyeste mestringsnivå i lesing og regning. Andelen på høyeste mestringsnivå i engelsk har vært økende siden trendmålingen startet i 2014–2015, men økningen har vært størst de siste to årene. Andelen på høyeste mestringsnivå økte med 3,5 prosentpoeng fra 2018–2019 til 2021–2022, mens andelen elever på laveste mestringsnivå har vært mer stabil.

Guttene presterer bedre enn jentene i regning og engelsk

Det er størst forskjell mellom prestasjonene til jenter og gutter i regning. Guttene har i snitt fire skalapoeng mer på 5. trinn og tre skalapoeng mer på 8. trinn i 2021–2022. I engelsk presterer også guttene i snitt høyere enn jentene, men forskjellen er kun ett skalapoeng på begge trinn. På leseprøven er det jentene som presterer høyest, med i snitt to skalapoeng mer enn guttene.

Høyt karaktersnitt siden koronapandemien inntraff

Grunnskolepoeng er et uttrykk for elevenes karaktersnitt på vitnemålet. Elevene fikk i gjennomsnitt 43,4 grunnskolepoeng i 2021–2022, en liten økning fra 43,3 året før. Karaktersnittet har økt jevnt og trutt de siste ti årene. I 2019–2020 økte karaktersnittet mer enn normalt, med i snitt 1,2 grunnskolepoeng. Det høye karaktersnittet har vedvart de to siste skoleårene. Økningen skyldtes både at eksamenskarakterene ikke lenger inngikk i beregningen av karaktersnittet og at elevene fikk høyere standpunktkarakterer i en rekke fag. Skoleåret 2021–2022 ble eksamen avlyst, i likhet med 2019–2020 og 2020–2021, grunnet konsekvensene av koronapandemien.

Jentene fikk i snitt 4,3 grunnskolepoeng mer enn guttene i 2021–2022. Forskjellen mellom jenter og gutter har vært relativt stabil over tid.

* Fra og med skoleåret 2014-15 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng.
** Skoleårene 2019–2020 til 2021–2022 ble alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst. Grunnskolepoengene for disse skoleårene er derfor kun basert på standpunktkarakterer.

Stabile standpunktkarakterer til tross for nye læreplaner

Den gjennomsnittlige standpunktkarakteren i 2021–2022 er uendret for de fleste av de største fagene sammenlignet med 2020–2021. Unntaket er naturfag, der snittkarakteren har økt fra 4,2 til 4,3. I faget engelsk har det vært en større endring i læreplanen. Etter den nye læreplanen gis det kun én samlet karakter i engelsk, mens det tidligere ble gitt én skriftlig og én muntlig standpunktkarakter. Den gjennomsnittlige standpunktkarakteren i det nye engelskfaget er 4,3, mens snittet i engelsk muntlig og skriftlig i 2020–2021 var henholdsvis 4,1 og 4,4.

* Fordi faget engelsk har gått fra to karakterer (muntlig og skriftlig) til én samlet karakterer er ikke snittkarakter for 2020–21 inkludert i figuren.

Jentene har i snitt høyere karakterer enn guttene i de fleste fag

Blant de største fagene er det kun i kroppsøving guttene har høyere snitt enn jentene. Guttenes snitt er 4,8, som er 0,1 høyere enn jentenes. Det er størst forskjell mellom kjønnene i fagene mat og helse og kunst og håndverk, der jentene i snitt har 0,7 karakterpoeng mer enn guttene.

Økning i andelen elever uten karakter i mer enn halvparten av fagene

Enkelte avgangselever på 10. trinn mangler av ulike grunner karakter i mer enn halvparten av fagene. Disse elevene tas inn til videregående opplæring på individuelt grunnlag, og ikke på bakgrunn av karaktersnittet fra grunnskolen. Elevene får dermed ikke beregnet grunnskolepoeng ved inntaket. I 2021–2022 var det 4 700 elever, eller 7,2 prosent av elevene, som ikke fikk beregnet grunnskolepoeng (Statistisk sentralbyrå 2022). Det er 1 prosentpoeng flere enn i 2020–2021.

Fra 2014–2015 til 2016–2017 økte andelen elever uten beregnede grunnskolepoeng relativt mye. Økningen ble da særlig knyttet til flyktningstrømmen i 2015 og 2016 (Utdanningsdirektoratet 2018). Etter at flyktningstrømmen avtok, sank andelen litt, før den igjen steg fra 2018–2019 til 2021–2022.

Av elevene uten grunnskolepoeng har den største andelen, 44 prosent, foreldre med utdanning på videregående nivå eller lavere, mens 36 prosent har foreldre med utdanning på universitets- og høyskolenivå. Andelen elever med universitets- og høyskoleutdannede foreldre har økt mest siden 2016–2017. Nyankomne elever har foreldre som ofte er registrert med «uoppgitt» utdanning. Selv om denne gruppen elever kun utgjør 1,4 prosent av alle elevene på 10. trinn, utgjør de hele 20 prosent av elevene uten beregnede grunnskolepoeng. Det er naturlig å se økningen fra 2020–2021 til 2021–2022 i sammenheng med flyktningstrømmen fra Ukraina.

I spørreundersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» våren 2021 har man spurt skoleledere og skoleeiere om mulige årsaker til økningen i andelen ordinære elever (ikke nyankomne) som ikke får beregnet grunnskolepoeng. Skolelederne oppgir høyt fravær og/eller utfordringer med psykisk helse som årsaker til at elever som ikke følger tilrettelagt opplæring, ikke får beregnet grunnskolepoeng. I tillegg svarer et flertall av skolene som har elever uten grunnskolepoeng, at de opplever at antallet elever som har utfordringer med psykisk helse, har økt (Bergene mfl. 2021).