Utdanningsspeilet 2022

I 2022 har 19 prosent av barna i grunnskolealder innvandrerbakgrunn; 8 prosentpoeng mer enn i 2011 (Statistisk sentralbyrå 2022). Nær 8 prosent av barna med innvandrerbakgrunn er innvandrere, og i underkant av 12 prosent er født i Norge av to innvandrerforeldre.

Færre elever med særskilt norskopplæring og annen særskilt språkopplæring

Det var 39 700 elever i grunnskolen som fikk særskilt norskopplæring skoleåret 2021–2022. Disse utgjør en andel på 6,3 prosent av elevene, tilsvarende som i 2020–2021. Andelen elever med særskilt språkopplæring har sunket gradvis de siste ti årene, med unntak av en svak økning i etterkant av flyktningkrisen i 2015.

Særskilt norskopplæring skal være et midlertidig tilbud til dem som trenger det. Det er trolig hovedgrunnen til at andelen er høyest på de laveste trinnene. Mens 8 prosent av elevene på 1.–4. trinn fikk særskilt norskopplæring skoleåret 2021–2022, var tilsvarende andel på 8.–10. trinn 4 prosent.

Hvor stor andel av elevene som får særskilt norskopplæring, varierer mye mellom kommunene. Av de største kommunene har Oslo den høyeste andelen elever som får særskilt norskopplæring, med 19 prosent.

Blant elevene som fikk særskilt norskopplæring i skoleåret 2021–2022, fikk 26 prosent også annen særskilt språkopplæring. Totalt fikk 10 400 elever, 2 prosent av alle elever, morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller tilrettelagt opplæring. Det er flest elever som får annen særskilt språkopplæring i arabisk, polsk og somali. Fra 2012–2013 har det vært en nedgang i andelen som får morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring.

Språklig tilrettelegging i ordinær klasse er det vanligste tilbudet til nyankomne elever. Barn i grunnskolealder som nettopp har kommet til Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring dersom det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder.

Skoleåret 2021–2022 fikk 3 500 elever undervisning i et innføringstilbud. Elevene i innføringstilbud utgjør 9 prosent av elevene som har særskilt norskopplæring.

I spørreundersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» våren 2022 spurte man skoleledere og kommuner hvilke opplæringstilbud de gir til nyankomne elever (Bergene mfl. 2022). Det vanligste tilbudet til nyankomne er språklig tilrettelegging i ordinær klasse; 83 prosent av kommunene tilbyr dette. Det er 56 prosent av kommunene som tilbyr opplæring i egne grupper for minoritetsspråklige elever, og 35 prosent som tilbyr opplæring i innføringsklasser. Selv om innføringsklasser totalt sett tilbys av en relativt lav andel av kommunene, er dette er meget utbredt tilbud i store og sentrale kommuner. Samtlige kommuner i Oslo-området og samtlige av de mest sentrale kommunene tilbyr slike klasser.

I den samme undersøkelsen svarer over halvparten av skolene som deltok i undersøkelsen, at de har tilgang på lærere med kompetanse på å kartlegge nyankomne elever. Men kun 27 prosent svarer at de har tilgang på et tilstrekkelig antall lærere med betydelig erfaring i å gi særskilt norskopplæring. Et stort flertall av skolene oppgir også at de mangler lærere med studiepoeng i flerkulturell pedagogikk, og kun halvparten oppgir at de har tilgang på lærere som minst har 30 studiepoeng i norsk som andrespråk.

Opplæringstilbudet til nyankomne fra Ukraina

Antallet nyankomne barn og unge har sunket betraktelig siden flyktningstrømmen høsten 2015. I februar 2022 utløste imidlertid krigen mellom Ukraina og Russland en ny flyktningstrøm, som har preget arbeidet i norske skoler og kommuner. Nær 5 700 ukrainske barn i alderen 6–15 år har så langt søkt om asyl i 2022 (UDI, 04.10.22). Det er viktig at barn og unge som kommer til Norge, raskt får et tilbud om opplæring. Elevene har de samme rettighetene i skolen som andre elever, blant annet rett til særskilt språkopplæring og innføringstilbud.

Regjeringen har vedtatt midlertidige endringer for å gjøre det enklere for barnehager og skoler å ta imot flyktninger fra Ukraina. Endringen innebærer at kommunene har fått utvidet fristen for å gi fullverdig opplæring fra én til tre måneder, men de må fremdeles gi opplæring til elevene så raskt som mulig. I tillegg kan kommunene nå organisere opplæringstilbudet for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler (innføringstilbud) uten at eleven eller foresatte må samtykke, slik som tidligere.

En spørreundersøkelse i regi av Statsforvalterens fellestjenester (STAF) viser at de fleste ukrainske barn og unge i Norge får et opplæringstilbud innen fire uker etter at de har kommet til landet (Utdanningsdirektoratet 2022a). Flertallet av kommunene oppgir at de fortsatt har god kapasitet til å kunne gi bosatte ukrainske barn og unge et fullverdig opplæringstilbud. De kommunene som rapporterer om utfordringer med kapasiteten, peker som oftest på mangel på personale og lærere med relevant kompetanse. Tid til å planlegge opplæringstilbudet eller mangel på lokaler er i mindre grad enn tidligere en utfordring for at kommunene kan gi et tilfredsstillende opplæringstilbud. Blant årsakene til at noen elever ikke benytter seg av opplæringstilbudet, blir det nevnt at enkelte foretrekker å følge digital undervisning i Ukraina.