Utdanningsspeilet 2022

Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet i et fag, har rett til spesialundervisning. Normalt skal skolen kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak innenfor rammen av ordinær opplæring før vedtak om spesialundervisning fattes. Det samlede opplæringstilbudet vil som oftest omfatte både spesialundervisning og ordinær opplæring.

Andelen elever med spesialundervisning ligger stabilt rundt 8 prosent

Skoleåret 2021–2022 fikk nesten 8 prosent av elevene i grunnskolen spesialundervisning, noe som utgjorde 49 000 elever.

Totalt får 10 prosent av guttene og 5 prosent av jentene spesialundervisning. Gutter utgjør 68 prosent av elevene som får spesialundervisning. Dette tallet har vært ganske stabilt over tid. Andelen gutter med spesialundervisning i grunnskolen er noe lavere enn andelen gutter som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (les mer om dette i kapittelet «Barnehage»).

Andelen elever som får spesialundervisning, varierer mer mellom kommunene i et fylke enn mellom fylkene. For fylkene er spennet fra 9 prosent i Møre og Romsdal, Troms og Finnmark og Nordland til 7 prosent i Oslo og Viken. Innad i for eksempel Møre og Romsdal varierer andelen i kommunene mellom 5 og 22 prosent.

Tre ganger så mange elever får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn

Andelen elever som får spesialundervisning, øker gjennom skoleløpet. På 1. trinn får 3,5 prosent av elevene spesialundervisning, mens andelen på 10. trinn er 10,5 prosent. Dette mønsteret har holdt seg over tid. At det er lavere andel med spesialundervisning på 8. trinn enn på 7. trinn, kan ha sammenheng med at mange elever bytter skole fra barneskolen til ungdomsskolen. Ulike skoler kan ha ulik praksis for å fatte vedtak om spesialundervisning.

Over halvparten av vedtakene om spesialundervisning er på mer enn 190 timer i året

For noen elever kan det være nok med spesialundervisning i noen timer i løpet av en uke eller for en kortere periode, eller det kan være nok med praktisk hjelp i form av eksempelvis assistent eller ekstra lærerressurs. For andre elever må kanskje hele opplæringen tilrettelegges særskilt. Over halvparten får 190 timer med spesialundervisning eller mer i løpet av et skoleår, noe som innebærer at de får mer enn 30 prosent av undervisningen sin som spesialundervisning.

Flere får spesialundervisning i den ordinære klassen

Blant elevene som får spesialundervisning, er det 48 prosent som får denne hovedsakelig i den ordinære klassen, mens 39 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i egne grupper. Kun 13 prosent har spesialundervisningen hovedsakelig alene. Andelen elever som får spesialundervisningen hovedsakelig i klassen, har økt jevnt fra 28 prosent i 2013–2014. Denne økningen har vært en ønsket utvikling, da det er et mål at alle barn og elever skal kunne oppleve god tilrettelegging og et inkluderende fellesskap i det ordinære tilbudet (Meld. St. 6 (2019–2020)).

Hvordan spesialundervisningen organiseres, henger blant annet sammen med hvor mange elever med spesialundervisning det er på skolen, og med tilgjengelig undervisningspersonell. Dette henger igjen sammen med skolestørrelse. Flere mellomstore skoler gir spesialundervisning hovedsakelig i den ordinære klassen, mens store skoler oftere gir spesialundervisning hovedsakelig i egne grupper. Det kan være fordi store skoler ofte har flere elever med lignende behov. På egne skoler for spesialundervisning får 69 prosent av elevene hoveddelen av undervisningen i egne grupper.

Egne skoler og avdelinger for spesialundervisning er vanligst i store kommuner

Over 4 400 elever går på egne skoler for spesialundervisning eller på skoler med en egen fast avdeling for spesialundervisning, noe som utgjør 9 prosent av alle elever med spesialundervisning. I Oslo er andelen 22 prosent. Flere av de største kommunene i Norge har et høyt innslag av egne skoler og faste avdelinger for spesialundervisning.

Det finnes totalt 49 egne skoler for spesialundervisning og 323 skoler med egne faste avdelinger for spesialundervisning. Egne skoler for spesialundervisning er vanligere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Antall elever i fast avdeling for spesialundervisning har vært relativt stabilt de siste fem årene.

Ytterligere 2 000 elever med vedtak om spesialundervisning er utplassert på alternative opplæringsarenaer én eller flere dager i uken med et undervisningsopplegg knyttet til for eksempel friluftsliv eller arbeid på en gård eller et bilverksted.

Privatskoler har en høyere andel elever med spesialundervisning

Andelen elever som får spesialundervisning, er høyere på privatskoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 10 prosent, mens den er 8 prosent på offentlige skoler.

Det finnes lite forskning som kan forklare hvorfor det er høyere forekomst av spesialundervisning i private grunnskoler enn i offentlige. Én grunn kan være at foreldre som har barn med spesielle behov eller barn med vedtak om spesialundervisning, i større grad søker seg over til private skoler med en alternativ pedagogikk.