Utdanningsspeilet 2022

Kommunene finansierer 85 prosent av utgiftene til både de kommunale og de private barnehagene. Omtrent 12 prosent dekkes av foreldrene, mens offentlige tilskudd og annen støtte fra kommunen eller eieren utgjør under 2 prosent av finansieringen (Lunder mfl. 2022). «Foreldrebetalingen står for litt lavere andel enn tidligere, trolig fordi foreldrebetalingen har blitt refundert i perioder med koronastengte barnehager» (Lunder mfl. 2022, s. 87).

Totalt brukte kommunene 52,6 milliarder på barnehage i 2021, en økning på 6 prosent fra 2020 (Statistisk sentralbyrå 2022a). Beløpet inkluderer både kommunenes utgifter til drift av egne barnehager og tilskudd til private barnehager. Totalt gikk 14 prosent av kommunenes driftsutgifter til barnehage i 2021, men andelen varierer mellom 4 og 24 prosent i de ulike kommunene (Statistisk sentralbyrå 2022b).

Det er 47 prosent av barnehagene som er kommunale, og 53 prosent er private. Kommunene brukte totalt 23,2 milliarder kroner på tilskudd til private barnehager i 2020, det vil si 44 prosent av kommunenes totale utgifter til barnehagedrift (Statistisk sentralbyrå 2022a).

I 2020 brukte kommunene i gjennomsnitt drøyt 147 000 kroner per barn over tre år med heltidsplass i barnehage. Beløpet inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager. Foreldrebetaling og statlige tilskudd kommer i tillegg.

Kommunenes utgifter til barnehagedrift ligger til grunn for beregningen av tilskuddet til private barnehager. Disse tilskuddene varierer fra 91 000 til 181 000 kroner per barn over tre år og gjenspeiler kommunenes kostnader til kommunale barnehager. Tre kommuner har ingen kommunale barnehager. De private barnehagene i disse kommunene får tilskudd etter nasjonale satser som staten har fastsatt (Utdanningsdirektoratet 2022c). Det er i alt 129 kommuner som ikke har noen private barnehager, og som følgelig heller ikke har tilskuddssatser.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (2022c, 2022d), Utdanningsdirektoratet