Utdanningsspeilet 2022

I 2021 brukte fylkeskommunene 31,3 milliarder kroner på videregående opplæring i skole, og over 4,3 milliarder kroner på fagopplæring i arbeidslivet (Statistisk sentralbyrå 2022c). I tillegg brukte staten 2,7 milliarder kroner på tilskudd til videregående friskoler (Utdanningsdirektoratet 2022b). Fylkeskommunene brukte nesten 797 millioner kroner på tilbud særskilt tilpasset voksne, en økning på 12 prosent fra 2019 (Statistisk sentralbyrå 2022c).

Fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 181 600 kroner per elev i videregående opplæring (Statistisk sentralbyrå 2022c). Beløpet inkluderer kostnader til både landslinjer, spesialundervisning og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Én elev i videregående opplæring koster 46 300 kroner mer enn én elev i grunnskolen.

Et utdanningsprogram koster i gjennomsnitt 107 400 kroner per elev når man holder kostnader til landslinjer, spesialundervisning og PPT utenfor. Det er store variasjoner mellom utdanningsprogrammene, og en elev på yrkesfag koster i gjennomsnitt 26 100 kroner mer per år enn en elev på studieforberedende. Det skyldes i hovedsak mindre klasser og dyrere studiemateriell. Det dyreste utdanningsprogrammet, naturbruk, koster omtrent 166 300 kroner per elev. Studiespesialisering har tradisjonelt sett vært rimeligst, og koster 72 500 kroner per elev.