Utdanningsspeilet 2022

De fleste elever trives godt på skolen

Flertallet av elevene, 86 prosent, svarer i Elevundersøkelsen at de trives godt eller svært godt på skolen. Det er 11 prosent av elevene som svarer at de trives litt på skolen, og 3 prosent som svarer at de ikke trives. Disse resultatene omfatter elever fra 5. trinn til vg3. Trivselen er nokså stabil på tvers av trinn, og det er små forskjeller i trivselen mellom gutter og jenter (Wendelborg og Utmo 2022).

Elevenes trivsel har også vært relativt stabil over tid, men for 7. trinn har det vært en nedadgående trend de siste fem årene.

De fleste elever opplever tilhørighet og vennskap

Flere undersøkelser viser at de fleste barn og unge opplever at de har venner å være sammen med. I Elevundersøkelsen oppgir 93 prosent av elevene at de ofte eller alltid har noen å være sammen med i friminuttene (Utdanningsdirektoratet 2021). Ungdata-undersøkelsen viser at 9 av 10 ungdommer har nære og fortrolige venner, og nesten alle har venner å være sammen med i friminuttene på skolen. Det er likevel 7 prosent som ikke har noen å være sammen med på fritiden (Bakken 2022). Nesten 80 prosent av elevene sier at de aldri eller sjelden føler seg ensomme, mens 6 prosent sier at de ofte eller alltid føler seg ensomme (Utdanningsdirektoratet 2021).

Tall fra Ungdata-undersøkelsen innsamlet våren 2022 viser i hovedtrekk det samme: De fleste ungdommer er ikke særlig plaget av ensomhet, men 10 prosent oppgir at de har vært veldig mye plaget av ensomhet den siste uken. Omtrent dobbelt så mange jenter som gutter opplever ensomhet; 13 mot 6 prosent. Andelen ungdommer som svarer at de er veldig plaget av ensomhet, økte gjennom hele 2010-tallet, for så å flate noe ut. Sett i lys av pandemien og alle restriksjonene som bidro til færre sosiale møter og treffpunkter, har det vært relativt små endringer i andelen elever som er veldig plaget av ensomhet (Bakken 2022). Ensomhetstallene går imidlertid litt ned fra 2021 til 2022.

På ungdomstrinnet føler 19 prosent av elevene at de ikke passer inn blant elevene på skolen, og andelen har økt de siste tre årene, særlig blant jenter (Bakken 2022). Den samme tendensen finner vi i PISA-undersøkelsen fra 2018, og det er ikke noe særnorsk fenomen. Fra 2003 til 2018 har andelen elever som ikke opplever tilhørighet, økt gradvis i alle OECD-landene (Jensen mfl. 2019).

God relasjon mellom lærere og elever

Relasjonen mellom lærer og elev er viktig både for elevenes læring og trivsel.

Rundt 85 prosent av elevene opplever at de har god støtte fra lærerne sine. De opplever at de fleste eller alle lærerne bryr seg om dem, har tro på dem, behandler dem med respekt, og gir god faglig hjelp. Andelen som opplever at de har slik støtte, er størst på de lavere trinnene. Etter hvert som elevene blir eldre, reduseres andelen noe. Andelen er lavest på 9. og 10. trinn, mens opplevelsen av støtte øker litt på vg1 (Wendelborg og Utmo 2022).

Selv om majoriteten av elevene synes at lærerne bryr seg om dem, så viser Ungdata-undersøkelsen en liten nedgang, særlig for jenter, de siste tre årene (Bakken 2022).

Lærerne på sin side opplever i stor grad å ha en positiv relasjon til elevene sine. Det viser norske funn i en internasjonal undersøkelse av ungdomsskolelæreres og skolelederes yrkeshverdag. Hele 99 prosent av lærerne som deltok i undersøkelsen, svarer at lærere og elever vanligvis kommer godt overens (Carlsten mfl. 2020).

Tendenser til lavere motivasjon og et mer negativt forhold til skolen

Selv om de fleste elever trives på skolen, er det også funn som kan tyde på at skolemiljøet har blitt litt dårligere over tid.

Elevundersøkelsen viser en nedgang i elevenes opplevelse av læringsmiljøet på 5. og 7. trinn de siste fire årene, en trend som dermed startet før koronapandemien (Dahl 2022). Elevene på 7. trinn har blitt mindre motivert, trives dårligere og opplever også noe mindre støtte hjemmefra (Wendelborg og Utmo 2022).

Ungdata-undersøkelsen viser også at stadig flere ungdommer opplever å ha et negativt forhold til skolen. Den negative trenden startet før pandemien og fortsetter også etter pandemien, det vil si våren 2022 (Bakken 2022). I Ungdata-undersøkelsen for 2022 oppgir for eksempel 77 prosent av elevene på ungdomstrinnet at de kjeder seg på skolen, mot 70 prosent i 2019. Siden trenden startet rundt 2015 har andelen som trives på skolen, blitt redusert med 6 prosentpoeng, mens andelen som kjeder seg på skolen, har økt med over 10 prosentpoeng. Skulking har også vært et tiltakende fenomen de siste årene, særlig blant jenter (Bakken 2022).

Det er også relativt mange ungdommer som opplever skolestress, og andelen har økt de siste årene. I Ungdata-undersøkelsen 2022 rapporterte over halvparten av elevene at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. Opplevelsen av stress er høyest på 10. trinn og vg3, og høyere blant jenter enn gutter. På vg3 oppgir 78 prosent av jentene at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeid, mens 45 prosent av guttene oppgir det samme. På 10. trinn er det 71 prosent av jentene og 42 prosent av guttene som opplever skolestress. Andelen elever som gruer seg til å gå på skolen, har også steget noe de siste to årene, særlig blant jentene på ungdomsskolen (Bakken 2022).

Kommunene ønsker mer kompetanse på hvordan de skal styrke lærings- og skolemiljøet

I spørreundersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» våren 2022 svarer majoriteten av skolelederne at skolen har relevant kompetanse på hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø (Bergene mfl. 2022). Videre svarer skolelederne at de ansatte på skolen i stor grad har relevant kjennskap til regelverket knyttet til læringsmiljø. Både skolelederne og kommunene svarer at de i stor grad arbeider systematisk med kompetanseutvikling på læringsmiljøfeltet.

I den samme spørreundersøkelsen svarer 85 prosent av kommunene at skolene ikke har tilstrekkelig kompetanse for å arbeide med psykisk helse; det samme gjør 69 prosent av grunnskolelederne og 56 prosent av skolelederne i videregående. Nærmere 80 prosent av kommunene oppgir at de ønsker mer kompetanse på

• hvordan skolene kan styrke lærings- og skolemiljøet slik at det fremmer god psykisk helse generelt
• hvordan skolen kan forebygge forhold som bidrar til psykisk uhelse i skolehverdagen
• hvordan skolen kan få til et effektivt tverrsektorielt samarbeid

I grunnskolen savner både 59 prosent av skolelederne og 70 prosent av skoleeierne lett tilgjengelige ressurser om forebygging av psykisk uhelse i skolehverdagen.