Utdanningsspeilet 2022
Elever som opplever mobbing
I Elevundersøkelsen er mobbing definert som gjentatte negative handlinger fra én eller flere sammen mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting, å holde utenfor, å baksnakke og å slå, dytte eller holde fast.
6 prosent av elevene opplever å bli mobbet
Av elevene som svarte på Elevundersøkelsen høsten 2021, oppgir 5,9 prosent at de har opplevd å bli mobbet på en eller annen måte minst to til tre ganger i måneden, enten digitalt eller av andre elever eller voksne på skolen. Det tilsvarende tallet var 5,8 i 2020 og 6,0 i 2019 (Wendelborg 2022).
I den samme undersøkelsen oppgir 4,6 prosent av elevene at de blir mobbet av medelever minst to til tre ganger i måneden, mens 1,2 prosent svarer at blir mobbet av voksne på skolen. Andelen som oppgir å bli mobbet av voksne, øker på ungdomstrinnet og er høyest for gutter på 10. trinn. Jevnt over oppgir flere gutter enn jenter at de blir mobbet av voksne på skolen, og det er flest som oppgir dette på 9. og 10. trinn (Wendelborg 2022).
Når det gjelder digital mobbing, svarer 2,2 prosent av alle elevene at de har opplevd dette. Dette er det samme som i 2020, mens tallet i 2019 var 1,8 prosent. Nær halvparten av elevene som har blitt mobbet digitalt, oppgir at de også har blitt utsatt for mobbing på andre arenaer (Wendelborg 2022).
Det er særlig de yngste elevene som rapporterer om digital mobbing. På 5. trinn oppgir 3,9 prosent av elevene at de har opplevd digital mobbing, mot 0,7 prosent av elevene på vg3. Det er en større andel jenter enn gutter som oppgir at de blir digitalt mobbet på 7.– 9. trinn, men bildet er motsatt for 5. trinn. For de øvrige trinnene er det små kjønnsforskjeller (Wendelborg 2022).
Andre undersøkelser indikerer at omfanget av digital mobbing eller andre negative hendelser på nett kan være høyere. Dette kan ha sammenheng med hvordan mobbing defineres. For eksempel viser Barn og medier-undersøkelsen fra 2020 at 26 prosent av de unge i alderen 9–18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på nett, mobil eller spill det siste året. Andelen som har opplevd dette, er høyere blant gutter enn jenter. Jentene på sin side har i større grad enn guttene opplevd at noen har lagt ut bilder som har gjort dem triste eller sinte (Medietilsynet 2020).
Mobbingen av medelever avtar jo eldre elevene blir
Andelen elever som oppgir å ha blitt mobbet av medelever, går ned etter som elevene blir eldre. Også den digitale mobbingen avtar.
Mye av mobbingen fanges ikke opp av skolen
Det var ikke noen voksne på skolen som visste om mobbingen, oppgir 36 prosent av dem som har blitt mobbet av medelever. Av dem som svarer at skolen visste om mobbingen, oppgir 15 prosent at skolen ikke gjorde noe med det. Det er små forskjeller mellom hva gutter og jenter svarer når de blir spurt om skolen gjorde noe for å hjelpe (Wendelborg 2022).
En grunn til at elever som blir mobbet, ikke forteller om det til en voksen, kan være at mobbing er forbundet med skam (Eriksen og Lyng 2015). Andre grunner til at elevene ikke sier noe, kan være at de ikke stoler på den voksne, at de ikke tror at den voksne kan hjelpe, eller at de er redde for at mobbingen skal øke dersom de sier ifra (Seland mfl. 2020).
Hvis en skole har mangelfull oppfølging av skolemiljøsaker, kan eleven og foreldre klage til statsforvalteren. Skoleåret 2021–2022 ble 1 474 klagesaker meldt til statsforvalteren. Til sammenligning ble det meldt 1 343 saker skoleåret 2020–2021 og 1 380 i 2019–2020 (Utdanningsdirektoratet 2022a).
Skolens aktivitetsplikt
Opplæringsloven § 9 A-4 pålegger skolen en tydelig aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Bestemmelsen stiller krav om at skolen skal følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Aktivitetsplikten gjelder for alle som jobber i skolen.