Utdanningsspeilet 2022

Fremdeles høye standpunktkarakterer sammenlignet med før koronapandemien

Den gjennomsnittlige standpunktkarakteren i de enkelte fellesfagene har økt gradvis de siste ti årene, men i skoleåret 2019–2020 gikk snittkarakteren opp i samtlige av fellesfagene. Økningen hang sammen med at vurderingspraksis ble endret som følge av avlyste eksamener og en endret skolehverdag under koronapandemien. Skoleåret 2021–2022 er det fortsatt høyere standpunktkarakterer enn det var før pandemien. Innen studieforberedende utdanningsprogram er standpunktkarakteren i de største fellesfagene og programfagene på nivå med 2020–2021. I de fagene hvor karakteren endres, er det likevel en tendens til at snittkarakteren går litt ned.

Jentene har høyere snitt enn guttene i ni av de ti største fellesfagene. Forskjellen varierer fra 0,2 til 0,5 karakterpoeng avhengig av fag. Kun i kroppsøving på vg3 har guttene det høyeste snittet.

3 prosent manglet vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag

I underkant av 5 000 elever ble registrert med «ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i minst ett fag i 2021–2022. Det er om lag det samme antallet elever som i fjor. De fleste av dem, 70 prosent, fikk IV fordi de manglet grunnlag for å bli vurdert. Før pandemien fikk halvparten av elevene IV fordi de manglet grunnlag for å bli vurdert. Det kan være flere grunner til at en elev mangler vurderingsgrunnlag, for eksempel at eleven ikke har deltatt på et tilstrekkelig antall prøver.

De resterende 30 prosentene fikk IV på grunn av for høyt fravær. Normalt er regelen at elever med mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag – den såkalte fraværsgrensen – ikke får standpunktkarakter i faget og dermed får IV. Regjeringen innførte midlertidig unntak for føring av fravær de siste tre skoleårene for elever både i 10. trinn og på videregående skoler. For skoleårene 2020–2021 og 2021–2022 skulle ikke fravær av helsegrunner føres på vitnemål eller kompetansebevis så lenge eleven hadde lagt frem bekreftelse på fraværet. Slikt dokumentert helserelatert fravær er også unntatt fraværsgrensen.

Andelen elever som blir stående uten vurderingsgrunnlag, holder seg ganske stabil, men færre får IV på grunn av fraværsgrensen. Elever som normalt ville fått IV på grunn av fraværsgrensen, har de siste årene fått IV på grunn av manglende vurderingsgrunnlag.

Over 9 av 10 kandidater bestod fagprøven

Totalt ble det avlagt 31 400 fag- og svenneprøver i 2020–2021, og 94 prosent av prøvene ble bestått, enten med karakteren «bestått» eller med «bestått meget godt».

Den høyeste andelen med bestått prøve finner vi innenfor teknologi- og industrifag, der 96 prosent av kandidatene bestod. I design og håndverk var det 90 prosent av kandidatene som oppnådde fag- eller svennebrev.

Andelen som oppnår fag- eller svennebrev, varierer også mellom fylkene, fra 97 prosent i Innlandet til 90 prosent i Oslo. Nordland var fylket hvor flest fikk toppkarakter; 41 prosent fikk karakteren «bestått meget godt». Til sammenligning var det 23 prosent som fikk «bestått meget godt» i Oslo. Hvert av fylkene har sin egen prøvenemnd som vurderer alle som skal opp til en praktisk fagprøve eller svenneprøve.

Prøvenemndsmedlemmene blir oppnevnt av fylkeskommunen for fire år av gangen.
Av dem som oppnådde fag- eller svennebrev, var 62 prosent lærlinger og 33 prosent praksiskandidater. Bare 4 prosent av dem som oppnådde fag- eller svennebrev, var elever som hadde fått fagopplæring i skole. I tillegg ble i overkant av 1 prosent av alle oppnådde fag- og svennebrev tatt av kandidater gjennom ordningen fagbrev på jobb.