Utdanningsspeilet 2022
Elevenes valg av utdanningsprogram og fag
Halvparten av elevene tar studieforberedende
Høsten 2021 startet nesten 72 900 elever på vg1. Litt over halvparten av elevene begynte på et studieforberedende utdanningsprogram, noe som er på nivå med de siste fem årene. Studiespesialisering er det største av alle utdanningsprogrammene, med 38 prosent av elevene på vg1.
Søkere til vg1 våren 2022 fordeler seg hovedsakelig på de samme utdanningsprogrammene som tidligere søkerkull. Det er lite som tyder på at endringer i arbeidsmarkedet under koronapandemien i 2020 og 2021 påvirket elevenes valg av utdanningsprogram i særlig grad. Ved tidligere kriser, som finanskrisen i 2008, søkte flere seg til enkelte av utdanningsprogrammene.
Flest jenter velger studieforberedende
Jentene utgjorde 55 prosent av elevene på studieforberedende vg1 i 2021–2022. Kjønnsfordelingen varierer imidlertid noe mellom de ulike studieforberedende utdanningsprogrammene. Innen kunst, design og arkitektur er 8 av 10 elever jenter, mens på idrettsfag er guttene i flertall.
Yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram
Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram går normalt to år på skole og blir deretter lærlinger i en bedrift i to år. Enkelte løp har tre år i skole, enten før eller uten påfølgende læretid. Etter fullført opplæring oppnår elevene fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse, avhengig av hva slags løp de har fullført. Elever som begynte på vg1 skoleåret 2021–2022, kunne velge mellom ti yrkesfaglige utdanningsprogram:
- bygg- og anleggsteknikk
- elektro og datateknologi
- frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (nytt 2020–2021)
- helse- og oppvekstfag
- håndverk, design og produktutvikling (nytt 2020–2021)
- informasjonsteknologi og medieproduksjon (nytt 2020–2021)
- naturbruk
- restaurant- og matfag
- salg, service og reiseliv (nytt 2020–2021)
- teknologi og industrifag
Elevene på studieforberedende utdanningsprogram går tre år på skole. Elever som fullfører studieforberedende, oppnår studiekompetanse, noe som gir grunnlag for opptak til universiteter og høyskoler. I 2021–2022 kunne elevene på vg1 velge mellom fem studieforberedende utdanningsprogram:
- idrettsfag
- kunst, design og arkitektur
- medier og kommunikasjon
- musikk, dans og drama
- studiespesialisering
Språk, samfunnsfag og økonomi er mest populært på studiespesialisering
På vg2 velger elevene programområde innenfor utdanningsprogrammet de går på. 58 prosent av elevene som begynner på studiespesialisering på vg2, velger programområdet språk, samfunnsfag og økonomi, mens 40 prosent velger realfag. Det er omtrent like mange gutter som jenter innen realfag, mens jentene utgjør et flertall innen språk, samfunnsfag og økonomi.
6 av 10 elever som begynner på yrkesfag, er gutter
Av elevene som starter på yrkesfag, er 59 prosent gutter, en andel som har vært stabil over tid. Kjønnsfordelingen varierer mye mellom utdanningsprogrammene, fra 91 prosent jenter på utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign til 6 prosent jenter på elektro og datateknologi. Siden 2015–2016 har andelen jenter på elektro og datateknologi ligget på rundt 6 prosent.
Helse- og oppvekstfag er mest populært blant yrkesfagene
Det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet er helse- og oppvekstfag. Der går 27 prosent av elevene på yrkesfaglig vg1.
Helsearbeiderfaget er, med 4 200 elever, det største programområdet innenfor helse- og oppvekstfag. Det er også det største programområdet innenfor alle yrkesfaglige utdanningsprogram. Det nest største programområdet er barne- og ungdomsarbeiderfaget med nesten 3 100 elever. Totalt går 24 prosent av alle elever på yrkesfaglig vg2 på enten helsearbeiderfaget eller barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Mange elever tar påbygging til generell studiekompetanse
Mange av elevene på yrkesfaglige løp velger å ta påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å ta et fag- eller svennebrev. Blant yrkesfagelevene som gikk på vg2 i 2020–2021, var det 23 prosent som gikk over til påbygg i 2021–2022. Helse- og oppvekstfag har den største andelen elever som går fra vg2 til påbygging til generell studiekompetanse, med 43 prosent av elevene i 2021. Den tilsvarende andelen for teknologi- og industrifag var 5 prosent. Totalt tok 7 800 elever påbygg til generell studiekompetanse etter vg2. I tillegg tok 3 200 elever påbygging etter å ha oppnådd yrkeskompetanse.
Det er 61 prosent av elevene som tar påbygging til generell studiekompetanse på vg3, som oppnår en grad ved universiteter eller høyskoler innen fem år. Tilsvarende andel er 67 prosent for elevene som tar påbygg til generell studiekompetanse på vg4. Til sammenligning har om lag 70 prosent av elevene på studiespesialisering på vg3 oppnådd en grad innen fem år (Statistisk sentralbyrå 2020a).
6 av 10 elever som begynner på yrkesfag, er gutter.