Utdanningsspeilet 2022

Stadig flere fullfører videregående opplæring

Aldri før har flere ungdommer fullført videregående opplæring. Siden det første kullet i Kunnskapsløftet begynte i vg1 i 2006, har andelen ungdommer som fullfører videregående opplæring, økt hvert år. Fullføringsandelen har økt med over 8 prosentpoeng i løpet av perioden 2006–2015. Justert for kullstørrelse innebærer dette at det hvert år er 5 000 flere ungdommer som fullfører videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse.

8 av 10 fullfører innen to år etter normert tid

Det var 80 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2015 (2015-kullet), som fullførte innen to år etter normert tid.

Elever på studieforberedende utdanningsprogram fullfører i større grad enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. For 2015-kullet var andelen som fullførte, 89 prosent på studieforberedende og 70 prosent på yrkesfag. Andelen som fullfører, varierer også mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene, fra 78 prosent på elektro og datateknologi til 51 prosent på restaurant- og matfag.

Resultater fra grunnskolen har stor betydning for om elevene fullfører videregående

Lave karakterer fra grunnskolen er den viktigste enkeltforklaringen på at elever ikke gjennomfører videregående opplæring. Familiebakgrunn har en indirekte effekt ved at elever som har foreldre med høyere utdanning, i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med foreldre uten høyere utdanning (Statistisk sentralbyrå 2022c).

Blant elever som har mellom 25 og 29 grunnskolepoeng, fullfører 35 prosent av elevene på studieforberedende og 51 prosent av elevene på yrkesfag. Blant elever som har 40–49 grunnskolepoeng, øker andelen som fullfører, til 94 prosent på studieforberedende og 93 prosent på yrkesfag.

Elever med få grunnskolepoeng fullfører i noe større grad i de yrkesfaglige enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene. En forklaring på det kan være organiseringen på yrkesfag, med mindre grupper og flere muligheter for tilpasset opplæring, noe som gjør at flere med svake resultater lykkes. Det er også mange elever som mestrer bedre den praktiske opplæringen og praksisen de får på yrkesfag, enn de teoretiske skolefagene (Utdanningsdirektoratet 2018).

Elever med mer enn 40 grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Hovedforklaringen på at andelen som fullfører, er så mye høyere i studieforberedende utdanningsprogram enn i yrkesfaglige, er at det er flere elever med mange grunnskolepoeng som begynner på studieforberedende enn på yrkesfag.

Flest fullfører i Sogn og Fjordane og Akershus

Andelen elever som fullfører, er høyest i Sogn og Fjordane, med 85 prosent. Akershus, Rogaland og Møre og Romsdal har en gjennomføringsandel på om lag 83 prosent. Finnmark har, med 70 prosent, den laveste andelen som fullfører. Imidlertid har Finnmark hatt en svært god utvikling de seneste årene; siden 2006-kullet har gjennomføringsandelen økt med 18 prosentpoeng.

Også når vi tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå, ligger Sogn og Fjordane og Rogaland høyt. Ser vi på elever med foreldre som har videregående opplæring som sin høyeste utdanning, har 84 prosent av elevene fra Sogn og Fjordane og 80 prosent av elevene fra Rogaland og Møre og Romsdal fullført innen to år etter normert tid. Den samme andelen i Finnmark er 69 prosent.

Når vi tar hensyn til elevenes resultater fra grunnskolen, er det fortsatt store forskjeller mellom fylkene. Av elevene med under 30 grunnskolepoeng har henholdsvis 36 og 29 prosent fullført innen to år etter normert tid i Buskerud og Finnmark, mens den tilsvarende andelen i Aust-Agder er 51 prosent. Det er mindre fylkesforskjeller blant elevene med gode karakterer. For elever med mer enn 50 grunnskolepoeng skiller det bare 3 prosentpoeng mellom fylkene med høyest og lavest fullføringsandel.

Samtlige fylker har økt andelen som fullfører og består i perioden, og for alle fylkene skjer denne økningen i både studieforberedende og yrkesfag.

Jenter fullfører i større grad enn gutter

85 prosent av jentene fullfører videregående opplæring innen to år etter normert tid, mot 76 prosent av guttene. Hovedårsaken til at jenter fullfører i større grad, er at guttene i gjennomsnitt har svakere skoleprestasjoner fra grunnskolen. Gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng fullfører videregående opplæring i omtrent like stor grad.

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører i mindre grad enn øvrige elever

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i mindre grad enn øvrige elever. Det gjelder spesielt elever som selv har innvandret; blant dem er fullføringsandelen 64 prosent. For elever som er født i Norge med innvandrerforeldre, er det 78 prosent som fullfører. Fullføringsandelen for øvrige elever er 83 prosent

Norskfødte jenter med innvandrerforeldre fullfører i like stor grad som jenter i resten av befolkningen. Norskfødte gutter med innvandrerforeldre har derimot en lavere fullføringsandel enn både norskfødte jenter og øvrige gutter i befolkningen. Kjønnsforskjellen er også stor mellom innvandrergutter og innvandrerjenter.

Mange av dem som ikke fullfører, oppnår en delkompetanse

Mange av dem som ikke fullfører, har gjennomført deler av videregående opplæring og har dermed en delkompetanse de kan bygge videre på senere. Noen mangler bare karakter i ett eller noen få fag, mens andre mangler store deler av opplæringen.

Av elevene som begynte i vg1 i 2015, har 5 prosent statusen «fullført, ikke bestått» to år etter normert tid. Disse elevene har enten fullført vg3, men mangler karakter i ett eller flere fag, eller de er lærlinger som har fullført læretiden, men ikke bestått fagprøven. Mange av disse elevene og lærlingene vil fullføre og bestå på et senere tidspunkt.

I tillegg er 3 prosent av elevene fortsatt i opplæring. Andelen er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, hvor 4 prosent er i opplæring seks år etter påbegynt vg1. Dette kan være elever eller lærlinger som har gjort omvalg, hatt avbrudd i opplæringen eller hatt opphold mellom skole og læretid. Det kan også være elever som har blitt forsinket med gjennomføringen av fagprøven.

I underkant av 3 prosent av elevene har fullført med planlagt grunnkompetanse. Disse elevene går planlagte løp som gir kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Mange av dem har enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag, og skal ikke ha opplæring etter alle kompetansemålene i læreplanen. I gjennomføringsstatistikken blir disse elevene ikke registrert med «fullført og bestått», til tross for at de kan ha fullført sitt planlagte løp. På restaurant- og matfag fullfører 16 prosent av elevene med planlagt grunnkompetanse, mens den tilsvarende andelen på idrettsfag er 0,4 prosent.

Noen elever avslutter opplæringen før vg3 eller før de har fullført læretiden. Totalt har 9 prosent av elevene status «sluttet» to år etter normert tid. Design og håndverk har den høyeste andelen elever som har sluttet, med 23 prosent.

Lav andel som slutter eller gjør omvalg i overgangene mellom trinn

Det er i hovedsak i overgangene mellom trinnene i videregående opplæring at elever slutter eller gjør omvalg. 5 prosent av elevene er ikke i videregående opplæring året etter at de gikk vg1. Etter vg2 er det ytterligere 4 prosent, totalt 9 prosent, som ikke fortsetter til vg3 i skole eller opplæring i bedrift. De fleste av dem som slutter, går på yrkesfag i vg2.

Gode muligheter for å fullføre videregående opplæring hele livet

I Norge har 84 prosent av befolkningen fullført videregående opplæring innen de har fylt 25 år. Det er tre prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene (OECD 2021).

Det er gode muligheter til å fullføre videregående opplæring selv om man ikke har fullført innen to år etter normert tid. Etter ti år har andelen som har fullført, økt med 10 prosentpoeng (2011-kullet).

Det er på yrkesfag fullføringsandelen øker mest fra fem/seks år til ti år. I 2011-kullet hadde 73 prosent av elevene som begynte på yrkesfag, fullført etter ti år. Det er 13 prosentpoeng høyere enn andelen som fullførte etter fem/seks år. For elever på studieforberedende var andelen 92 prosent etter ti år, 6 prosentpoeng høyere enn etter fem/seks år. På studieforberedende utdanningsprogram øker andelen som fullfører, mer blant guttene enn blant jentene, mens på yrkesfaglige utdanningsprogram øker fullføringsandelen omtrent like mye for begge kjønn. Totalt har 83 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter ti år.