Utdanningsspeilet 2022

Elever på yrkesfaglige løp går normalt ut i lære det tredje året. Totalt var det 46 700 lærlinger i Norge høsten 2021, en økning på 1 700 fra året før. Dette tallet inkluderer både nye lærlinger og de som hadde vært lærling i mer enn ett år. I tillegg var det 1 840 lærekandidater og nesten 1 020 som hadde kontrakt om fagbrev på jobb. De siste ti årene har antallet lærlinger økt uavbrutt frem til 2019, og det er rimelig å tenke at nedgangen fra 2019 til 2020 kan knyttes til koronapandemien. Nedstengningen i samfunnet kan ha ført til at det ble færre læreplasser tilgjengelig. Betydningen av koronapandemien for lærlinger er omtalt i rapporten "Mulige konsekvenser av koronapandemien" (Utdanningsdirektoratet 2022).

8 av 10 søkere får læreplass

I 2021 var det nærmere 30 300 som søkte om læreplass, 1 600 flere enn i 2020. Det var 78 prosent av søkerne som fikk en lærekontrakt eller opplæringskontrakt og startet opplæring i bedrift. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2020, eller om lag 2 000 flere lærekontrakter. Økningen tyder på at det var lettere å få læreplass enn i koronapandemiens første år.

Størst andel fikk læreplass innenfor bygg- og anleggsteknikk, mens det var lavest andel som fikk læreplass innenfor helse- og oppvekstfag; 87 mot 69 prosent. Elever som ikke får læreplass samme høst som de søker, har betydelig mindre sjanse for å gjennomføre videregående opplæring enn de som får læreplass samme høst som de søker (Statistisk sentralbyrå 2020b).

Færre søkere med innvandrerbakgrunn fikk lærekontrakt

Tidligere analyser viser at søkere med innvandrerbakgrunn har større utfordringer med å få læreplass enn øvrige søkere (Utdanningsdirektoratet 2019). En del av forklaringen er at søkere med innvandrerbakgrunn i snitt har lavere karakterer og høyere fravær enn øvrige søkere. Forskjellene i karakterer og fravær ser likevel ikke ut til å forklare hele forskjellen i andelen som får læreplass. Andelen søkere med innvandrerbakgrunn som fikk læreplass, gikk ned med 6 prosentpoeng fra 2019 til 2020, mens den for øvrige søkere kun gikk ned med 1 prosentpoeng. Nedgangen var størst for jenter med innvandrerbakgrunn.

Det kan være mange grunner til at søkere ikke får læreplass. Én grunn kan være at søkerne ikke oppleves som kvalifiserte eller klare for overgangen til lære. En annen grunn er mangel på læreplasser, som kan skyldes at bedriftene mangler motiver for å ta inn lærlinger (Utdanningsdirektoratet 2019).

Elever som ikke får læreplass, har rett til å fullføre fagopplæringen sin i skole på lik linje med dem som får opplæring i bedrift. Høsten 2021 gjaldt dette nesten 1 200 elever, eller mer enn 4 prosent av søkerne som hadde fått lærekontrakt. Det er flest innenfor helse- og oppvekstfag som har fagopplæring i skole.

Flest lærlinger innenfor bygg- og anleggsteknikk

I 2021 var det bygg- og anleggsteknikk som hadde flest lærlinger totalt sett, med 10 900, etterfulgt av elektro og datateknologi og teknologi- og industrifag med henholdsvis 8 900 og 8 500 lærlinger. Helse- og oppvekstfag har flest elever på vg1, men har færre løpende lærekontrakter enn programområdene på topp. Dette skyldes nok at helse- og oppvekstfag har kortere læretid i bedrift enn de andre programområdene.

84 prosent av lærlingene har hatt praksis i faget yrkesfaglig fordypning

Praksiserfaring er et av de viktigste virkemidlene for å få læreplass. Mange lærlinger skaffer seg læreplass gjennom praksis i bedrift på vg1 eller vg2, enten direkte der de er utplassert, eller indirekte ved å få tilgang til nettverk av aktuelle lærebedrifter (Utdanningsdirektoratet 2018).

På vg1 og vg2 legger faget yrkesfaglig fordypning opp til at elevene skal ha praksis i bedrift. Det var 84 prosent av lærlingene som var i praksis på vg1 eller vg2, og over halvparten var i praksis på både vg1 og vg2. En andel på 16 prosent svarer at de ikke var ute i praksis i det hele tatt. Av dem som har hatt praksis i bedrift, opplever 73 prosent at praksisen ga viktig kjennskap til arbeidslivet.

Helse- og oppvekstfag er det utdanningsprogrammet der høyest andel har vært i praksis på både vg1 og vg2, med 83 prosent. Det er også i helse- og oppvekstfag at flest er enig i at yrkesfaglig fordypning har gitt viktig kjennskap til arbeidslivet. Utdanningsprogrammene håndverk, design og produktutvikling og bygg- og anleggsteknikk har størst andel som ikke var i praksis. Innlandet har høyest andel utplasserte på både vg1 og vg2, med nær 68 prosent. Lavest andel er det i Møre og Romsdal, med 40 prosent.

7 av 10 godkjente lærebedrifter har lærling

I 2020–2021 var det om lag 29 000 godkjente lærebedrifter i Norge, og i underkant av 21 000 av disse hadde lærling. Antallet lærebedrifter med lærling har økt med 3 800 fra 2012–2013 til 2020–2021. Dette er en økning på 22 prosent.

Selv om antallet lærebedrifter med lærlinger har økt de siste årene, er det fortsatt mange godkjente lærebedrifter uten lærlinger. Av de godkjente lærebedriftene var det 28 prosent som ikke hadde lærling i skoleåret 2020–2021. Denne andelen er omtrent uendret siden 2012–2013.

Det er flest lærebedrifter innenfor bygg- og anleggsteknikk, over 8 200. Om lag 6 200 av disse, eller 75 prosent, har lærlinger. Elektro og datateknologi har høyest andel lærlinger, mens service og samferdsel har lavest andel; 85 prosent mot 64 prosent. Andelen godkjente lærebedrifter som har lærling, varierer også mellom fylkene. I Oslo og Trøndelag har 76 prosent av de godkjente lærebedriftene lærling, mens i Innlandet er tilsvarende andel 66 prosent.

Det er ikke tilstrekkelig å rekruttere nye lærebedrifter; lærebedriftene må òg ta inn lærlinger. Det er mange hindringer som forklarer hvorfor mange av bedriftene ikke har lærlinger; det kan være at antallet skoleplasser ikke samsvarer med tilgjengelige læreplasser, at samarbeidet i formidlingsprosessen ikke er god nok, eller at søkerne ikke oppleves som kvalifiserte (Utdanningsdirektoratet 2019).