Det første som møter oss når vi kommer inn mot porten i barnehagen, er gamle bildekk som er gjort om til en kjøkkenhage. Her dyrkes det ringblomster, salat, hvitløk og koriander. Like bak står pallekarmer med poteter, gresskar, squash og reddiker.
– Vi har en større kjøkkenhage i skogholtet bak barnehagen, men jeg ville at barna skulle se plantene og kanskje plukke med seg et salatblad på veien inn om morgenen. Derfor har vi plantet der de fleste går forbi, sier Anett Holmvik.
Hun er barnehagelærer med fordypning i bærekraftig utvikling og brenner særlig for å gi barna en begynnende forståelse av hva bærekraftig utvikling er, på en måte som er meningsfull for dem. Det ønsker hun å gjøre gjennom å skape lekne møter der bærekraftige holdninger, verdier og praksiser kan oppstå – for eksempel ved å bruke gjenbruksmaterialer til lek og nytte, som i kjøkkenhagen.
Kult med kompost
At de i denne barnehagen er opptatt av miljø og bærekraft, er lett å se både inne og ute. Inne er veggene dekorert med tegninger av bier og blomster, og i personalområdet henger plakater med enkle tips til hvordan man kan spare strøm, vann og papir. Ute kan barna leke at de fyller biobensin på kjøretøyene sine, og ved siden av kjøkkenhagen kan de finne brukte bildekk, plastrør og finerplater som de kan bruke i leken.
Langs veggen til lekeskuret står en kompostkasse der det produseres jord av barnehagens eget matavfall. Denne jorda bruker de til vekstene de dyrker.
– Det har vært spennende både for små og store å følge utviklingen fra avfall til fyldig jord, forteller Holmvik. Det er femåringene som har hatt ansvaret for komposten denne vinteren, og som har sådd frø i kjøkkenhagen. De får også være med og høste når de kommer tilbake etter sommerferien. Holmvik innrømmer at hun og kollegaene hennes har vært litt usikre underveis på om det kom til å bli vellykket.
– Da vi sjekket komposten før påske, var det bare slim og mugg og ekkelt oppi der. Men etter noen uker hadde det plutselig skjedd noe, og jammen ble det kjempefin jord, som vi kunne bruke i pallekarmene våre, forteller hun engasjert. Jeg tror det var like gøy for meg som for barna å se prosessen fra avfall til jord, smiler hun.
— Ikke alt vi har sådd, har kommet opp. Men det er jo sånn livet er. Ikke alt blir vellykket, og det er læring i det også.
— Dette skal bli sånn oransje som vi har til halloween, peker et av barna ivrig.
— Og her kommer det blomster vi kan spise. Det er helt sant! forteller en annen.
Sertifiseringer som forplikter
Utenfor hovedinngangen henger plaketter som viser at barnehagen har to miljøsertifiseringer – både Grønt Flagg og Miljøfyrtårn. Sertifiseringene forplikter barnehagen til å arbeide systematisk med miljøtiltak på alle plan innenfor områder som avfall, energi, innkjøp, transport, natur og biologisk mangfold.
Miljøfyrtårn
For at en barnehage skal få utmerkelsen Miljøfyrtårn, må den oppfylle 13 kriterier knyttet til system og drift, arbeidsmiljø, innkjøp og avfall. Det legges vekt på å benytte materialer som er giftfrie, velge økologiske matvarer, sortere avfall og ha et bevisst forhold til miljø og bærekraft.
– Å være sertifisert innebærer mange krav og en del rapportering, men det har blitt en integrert del av hverdagen, forteller leder Linda Aaberg. — Miljø og bærekraft er med oss i alt vi gjør, fra å bestille varer og produkter til å få personalet til å se det i praksis i barnehagehverdagen. I det store bildet handler det om å ta bedre vare på jorda vår og hverandre.
Aaberg mener det viktigste hun kan gjøre i sin rolle som leder, er å få med seg personalet, slik at miljø og bærekraft er noe alle i barnehagen har et bevisst forhold til i hverdagen, og noe som etter hvert sitter i ryggmargen.
— Vi kan redusere miljøavtrykket vårt ved for eksempel å bestille grønne varer og produkter. Men det hjelper også at vi som jobber her, skrur av lyset litt oftere eller bruker den samme kaffekoppen en hel dag. I tillegg ser vi på hva vi kan gjøre på kjøkkenet for å få mindre matsvinn, hvordan vi kan redusere bruken av tegnepapir og engangsartikler, og hva vi kan bruke om igjen.
Aaberg understreker at det til syvende og sist er de små tingene i hverdagen som er viktige.
Tidlig bleieslutt og gjenbrukshjørne
Et godt eksempel på det er Hokus Pokus' eget bleiesluttopplegg. Barnehagen tilbyr rett og slett å påta seg en del av jobben med bleieslutt for de små, sånn at barna kan bli tørre litt tidligere.
Et barn bruker i underkant av 2000 bleier per år. Det gir rundt ett tonn søppel. Da sier det seg selv at det er mye avfall å spare på at barnet slutter med bleier et halvt eller helt år tidligere.
— Å hjelpe foreldrene med å få barna til å slutte tidligere med bleier krever noe av oss som er ansatt her, og det er litt jobb. Men skal vi være en barnehage som setter bærekraft høyt, må vi også være villige til å ta den jobben, sier Anett Holmvik.
Et annet populært tilbud i Hokus Pokus er gjenbrukshjørnet. Det er det første som møter deg når du kommer innenfor hovedinngangen. Til gjenbrukshjørnet kan foreldrene ta med klær de vil gi bort. Og barna kan, sammen med foreldrene, ta med seg klær de ønsker seg, hjem.
— Dette var noe vi hadde tenkt på lenge. Men vi var usikre på hvordan det var best å organisere det, og vi lurte på om det ville ta for mye plass, forteller Holmvik.
Kort fortalt satte de i gang et prøveprosjekt i to uker, og det gikk kjempefint. Dermed forlenget de prøveperioden, og nå er ordningen permanent. Foreldre kan levere inn klær de ønsker at andre skal bruke, i en kasse i personalgangen. En i personalet har ansvaret for å rydde litt i klærne, som er sortert etter størrelser. Utvalget skifter også med sesongene.
— Det var ikke vanskelig i det hele tatt, og nå ser vi at veldig mange benytter seg av ordningen, både med å levere inn klær og med å ta med seg tøy hjem, smiler Anett Holmvik.
Og barna er tydeligvis også veldig fornøyd med tilbudet.
— Kan jeg ta med meg denne?
— Å denne var fin, jeg skal spørre mamma om jeg kan få den.
— Denne kjolen har jeg faktisk fått herfra.
Femåringene snakker ivrig sammen mens de viser fram og kikker på utvalget av klær.
— Det er fint å vise at gjenbruk er for alle. Det har tatt tid å få foreldrene til å tenke at de kan hente klær, ikke bare levere inn, men nå opplever vi at det sklir fint. Ungene elsker det, og det er masse fint tøy her, sier Holmvik.
Hennes viktigste tips til andre som ønsker å prøve ut en slik gjenbruksordning, er å utpeke en ansvarlig som kan rydde litt og holde orden i klærne, ha oversikt over størrelsene og endre på utvalget etter sesong. I tillegg anbefaler hun å ha klare regler for når og hvordan barna kan velge seg klær, og at de bør gjøre det sammen med foreldrene.
Kjøkkenhage og miljøfestival
Sola skinner i Grimstad denne dagen, og barna tar oss med for å vanne i kjøkkenhagen på baksiden av barnehageområdet.
Her vokser og spirer det i flere pallekarmer. Barna har selv laget stativene som sukkerertene skal vokse på, av pinner fra skogen. I den ene pallekarmen kjenner noen igjen jordbær og blåbærplanter.
— Kanskje det kommer jordbær før sommeren som vi kan plukke, sier en av femåringene.
— Men ikke før de er helt røde, parerer en annen.
Mye av arbeidet med miljø og bærekraft i Hokus Pokus skjer i det hverdagslige. Barna bruker naturmaterialer i leken, de plukker søppel på tur, og de er med og sorterer avfall. I tillegg har barnehagen arrangert sin egen miljøfestival. Da ble det blant annet satt opp et verksted ute der man reparerte ting som var ødelagt. En av de ansatte hadde også med seg symaskin, og barna kunne ta med seg klær hjemmefra som de kunne få sydd om til noe nytt. Blant annet ble det laget snurreskjørt av skjorter.
— Jeg er opptatt av at barna ser at det ikke bare er å kjøpe noe nytt når ting går i stykker, og at det er verdt å fikse ting så det får et lengre liv, sier Holmvik.
Grønt flagg
Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og skoler. Ordningen er et pedagogisk verktøy for å styrke temaene klima, miljø og bærekraft i undervisningen. Grønt Flagg bidrar til at arbeidet med miljø- og bærekraftsmålene i barnehagens rammeplan prioriteres og styrkes. Gjennom Grønt Flagg blir miljøarbeidet en integrert del av arbeidet med rammeplanens syv fagområder. Slik blir miljøopplæringen en naturlig del av barnehagens hverdag og virke, i stedet for å komme «i tillegg til» barnehagens øvrige arbeid og planer.
Blomstereng
I sommer kan også befolkningen i Grimstad se resultater av barnehagens miljøengasjement. Sammen med den lokale kunstneren Jan-Petter Balavoine har barna i Hokus Pokus sådd frø til en blomstereng i et turområde nær sentrum.
Målet er å gjøre en grønn lunge i byen penere – med et mangfold av blomster og planter som biene er glad i.
Gjennom dette prosjektet får barna også å lære om biologisk mangfold. De får tegne, så og plante, og de skal også få prøve å slå og hesje på gamlemåten. I tillegg får barna være med til Universitetet i Agder, som er nærmeste nabo, der de kan prøve seg som små forskere og studere frø i mikroskop.
«Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen.»Rammeplan for barnahegen
— Prosjektet passer veldig godt inn i det at vi jobber med å ta vare på det rundt oss gjennom alt vi gjør, sier Linda Aaberg. Det er også fint at barna får et eierskap til nærmiljøet, og dette er forhåpentligvis noe de kommer til å ta med seg når de slutter i barnehagen.
— For noe av det vi håper å oppnå med miljø- og bærekraftsarbeidet vårt, er jo nettopp å bidra til å gi barna gode holdninger og verdier som de kan ta med seg når de er ferdige her og skal ut i verden, sier lederen i Hokus Pokus, avdeling Grimstad.
Skrevet av Mari Johansen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet