Barnehagen gjør en viktig jobb med å sørge for at alle barn føler seg velkomne og får muligheter til å utvikle seg, uansett hvilket språk eller kultur de har. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på.
Men hvordan viser man best fram en kultur? Og er det forskjell på hvordan man framstiller ulike kulturer i barnehagen?
Det var utgangspunktet for studien til pedagogikkforsker Anja Pesch ved Høgskolen i Innlandet og hennes kolleger.
De har studert hvordan to barnehager har vist fram språklig og kulturelt mangfold, med spesiell vekt på hvordan samisk kultur ble framstilt i forbindelse med markering av samenes nasjonaldag.
Det som henger på veggene
De fleste barnehager bruker veggene aktivt til å vise fram temaene de jobber med. Dette er en del av det forskerne kaller barnehagens semiotiske landskap.
Semiotisk landskap
Det semiotiske landskapet i barnehagene består av alle ting som forteller deg noe om hva som skjer i rommene. Det kan være måten rommene er utformet på, utstyr til lek, og ting som henger på veggene. Også alt som skjer i rommene av muntlig kommunikasjon, kan inngå i barnehagens semiotiske landskap.
Og nettopp det som hang på veggene, var det Pesch og kollegene tok for seg da de studerte hvordan barnehagene jobbet med språklig og kulturelt mangfold.
De så på hvordan språk og kultur fra andre land ble presentert, men spesielt på hvordan barnehagene viste fram samisk kultur. Blant annet undersøkte de hvordan mangfoldet i barnehagen ble uttrykt.
Viste det som hang på veggene et felles mangfold i barnehagen? Eller var det først og fremst noe som henvendte seg til hvert enkelt barn?
De to barnehagene, som begge lå i Nord-Norge, hadde barn fra mange ulike land, det ble snakket mange språk, og det var stor kulturell variasjon.
Rammeplan for barnehagen sier:
«Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. Personalet skal gjøre barna kjent med samisk kultur og levesett og knytte det samiske perspektivet til merkedager og hverdagsliv, kunst og kultur og mattradisjoner.»
De fleste samer driver ikke med reindrift
Da forskerne observerte de to barnehagene, fant de at innvandreres språk og kulturer var godt synlige i barnehagenes miljø, blant annet gjennom bøker, plakater og leker som viser ulike språk og kulturer.
Samisk kultur var derimot ikke like godt representert, og når den var det, ble den ofte vist fram på en stereotypisk måte, som ved bruk av tradisjonelle klesplagg eller bilder av reindrift. I en av barnehagene hang det også to samiske pesker (beaska), kofter som brukes som vinterplagg, på veggen.
– Klesplagg og reindrift er viktige symboler for mange samer. Men de fleste samer driver ikke med reindrift. Det finnes sjøsamiske kulturer, og mange samer bor i byer og lever urbane liv. Det er derfor viktig å tenke på hvordan man kan utvide bildet av samer i Norge, og ta med mer av det samiske mangfoldet, mener Pesch.
Behøver mer kompetanse
Rammeplanen for barnehagen slår fast at barnehagene skal gi barna kunnskap om samisk kultur og samfunn, og på den måten utvikle et inkluderende fellesskap basert på gjensidig respekt.
– Ved bare å presentere det eksotiske, gjør man det vanskelig å anerkjenne samisk kultur som en del av det å være norsk, mener forskeren. Men det handler ikke om at man ikke vil, understreker hun.
– Vi fant også at det kan handle om at barnehagene følte seg utrygge på hvordan de skal formidle samisk historie og kultur, på grunn av den fornorskningshistorien Norge har. Personalet er redde for å tråkke feil. Nytt mangfold ser ut til å være enklere og mer konkret å formidle.
Selv om man har gode hensikter, kan resultatet bli stereotypisk hvis man ikke har reflektert nok over det man gjør, og har god nok kunnskap om hvordan man kan være kultursensitiv.
Tok det eksotiske ned fra veggen
Pesch mener denne studien tyder på at det trengs mer kompetanse om samisk kultur i barnehagene. Og hun har noen tips å komme med om hvordan man kan fortelle om og vise fram samisk språk og kultur.
Studien hennes ble gjort rundt 6. februar, som er samenes nasjonaldag. For barnehagene er denne dagen et godt utgangspunkt for å ta tak i samisk kultur, mener Pesch.
– I den ene barnehagen vi besøkte, hadde de en ung, samisk lærling akkurat på nasjonaldagen. Hun tilbød seg å komme i egen kofte på denne dagen. På den måten kom det eksotiske ned fra veggen og ble til en posisjonering av samisk kultur i barnehagen.
– Men samisk språk og kultur trenger ikke bare være tema på samenes nasjonaldag. Man kan for eksempel lese samiske eventyr hele året, eller snakke om at samene deler året opp i åtte årstider i stedet for bare fire, sier Pesch.
Om å finne balansen
Hvordan balanserer man det eksotiske og «det vanlige» når man jobber med mangfold i barnehagen? Det ble tatt opp i et intervju med en i personalet.
Hun fortalte at barnehagen hadde jobbet med nettopp dette. Det var fordi de hadde blitt klar over at de hadde veggene fulle av eksotiske symboler, og det var slik de forsøkte å vise fram barnehagens mangfold. Men det kunne bli for mye, mente den ansatte.
«Nå har vi akkurat tatt alt ned fra veggene og tenkt på hva vi faktisk ønsker å ha der. Vi ønsker å vise at dette er en vanlig barnehage og ikke et museum», fortalte hun til forskerne.
– Hvis landskapet i barnehagen blir en utstilling, kan det gå i motsatt retning av det man egentlig ønsker, sier Pesch.
Dialogkort
Ta utgangspunkt i artikkelen og diskuter disse spørsmålene:
- På hvilken måte jobber vi med ulike kulturer i barnehagen vår?
- Hvordan formidler vi samisk kultur for barna hos oss? Er vi bevisste på å ikke gjøre den eksotisk?
- Er samisk språk og kultur synlig i vår barnehage? I så fall, på hvilken måte? Del eksempler med hverandre.
- Hvordan bruker vi veggene til å presentere ulike kulturer? Tenk gjennom rom for rom og beskriv.
Skrevet av Siw Ellen Jakobsen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Kilde
Pesch, A. M.& Dardanou, M. & Sollid, H. (2021). Kindergartens in Northern Norway as semiotic landscapes. Linguistic Landscape.