Det har blitt forsket lite på hva foreldre mener gjør en barnehage god.
Kristin Danielsen Wolf, forsker ved universitetet OsloMet, har sett nærmere på dette i en studie som en del av doktorgraden sin.
Hun har spurt både barnehagestyrere og foreldre om hva de mener kjennetegner en god barnehage. Mange styrere peker på barnas frie lek som det viktigste. Det samme gjør nesten alle foreldre Wolf snakket med.
Styrerne og foreldrene er også enige om at en god barnehage er et sted hvor barna kan uttrykke sine tanker og meninger.
Videre støtter de hverandre i at barnas nysgjerrighet og interesser bør bli oppmuntret, og at barnehagen må jobbe med barnas sosiale kompetanse.
Men det er ikke alt de er like samstemte om.
Uenighet om læring
Før Wolf startet denne studien, hadde prosjektet «Gode barnehager for barn i Norge» gjort en større spørreundersøkelse blant foreldre og styrere i rundt 90 barnehager.
Wolf bestemte seg for å gå i dybden på noen av svarene. Særlig på ett område skiller foreldrene og styrerne seg fra hverandre, nemlig i synet på læring.
Når de to gruppene blir spurt spesifikt om hvorvidt barna bør lære tall og bokstaver i barnehagen, blir forskjellene tydelige.
Hele 90 prosent av foreldrene er helt eller delvis enige i at slik læring er et kjennetegn ved en god barnehage. Bare 60 prosent av barnehagestyrerne svarer det samme.
Vil at barna skal bli klare for skolen
Wolf fant at det først og fremst er foreldre med kort utdanning som synes det er svært viktig at barna deres lærer tall og bokstaver i barnehagen.
Annen forskning har tydet på at særlig foreldre med lav sosioøkonomisk bakgrunn verdsetter læring, som å kunne nettopp bokstaver og tall.
– En politisk oppmerksomhet på kvalitet og læring i barnehagen, også i media, kan bety noe for foreldres oppfatninger og forventninger til barnehagen. Foreldre vil gjerne at barna skal få hjelp og støtte til å mestre overgangen til skolen.
Den skjulte pedagogikken
Når Wolf går videre inn i sammenhengen mellom utdanningsnivå og syn på læring, dukker det opp flere interessante nyanser.
I dybdeintervjuene hun gjorde med foreldrene, oppdaget hun at ulik kulturell tilhørighet og erfaringer fra barnehager i andre land også spiller inn. Flere av dem som hadde en slik bakgrunn, hadde andre forventninger og andre tanker om læring i barnehagen.
Wolf mener at det kan være utfordrende for noen foreldre å se læringen som ligger i den nordiske barnehagetradisjonen når de ser hverdagslivet og leken i barnehagen fra utsiden.
«Den nordiske barnehagepedagogikken har en helhetlig tilnærming til utvikling og læring og er i stor grad basert på barns lek. Barnehagepedagogikken kan beskrives som en usynlig pedagogikk med en svak innramming.»
Disse bakenforliggende teoriene, om at lek bidrar til læring, er noe man nesten må ha kjennskap til for å kunne oppdage og forstå hva handler om.
Om du ikke har disse teoriene og forståelsene for leken med deg i blikket på våre barnehager, som i stor grad er preget av barns spontane lek, så kan den læringen som skjuler seg i leken bli lite synlig, mener forskeren.
Tidligere erfaring betyr noe
En annen faktor som forskeren fant har betydning for foreldrene, er om de har hatt barn i barnehage tidligere.
– De foreldrene som har hatt barn i barnehage, ser ut til å være mindre opptatt av bokstaver og tall. Nettopp erfaring med den nordiske barnehagepedagogikken ser ut til å bety vel så mye som utdanningsbakgrunn for foreldres forventninger til barnas læring. Noen førstegangsforeldre uttrykker at de kommer inn i en helt ny verden når de kommer til den norske barnehagen for første gang.
Barnehageverdenen kan oppleves nokså kaotisk, ser forskeren.
– Det kan være utfordrende å se noe læringsinnhold i barnas spontane lek. Det kan være nærliggende å søke etter den individuelle synlige læringen, som at barnet har lært noe konkret nytt i løpet av dagen.
Foreldrene får nødvendigvis ikke øye på den skjulte læringen som ligger i barnas samspill og lek med hverandre og omgivelsene.
Synliggjør det usynlige
Samtidig påpeker forskeren at personalet ikke kan ta for gitt at de pedagogiske verdiene i den norske barnehagen er noe alle forstår. Når læringen er lite synlig for en del foreldre, så er det viktig å gjøre barnehagens innhold mer tilgjengelig for alle.
– Det blir viktig å synliggjøre det usynlige, oppfordrer hun. Wolf peker på at det er mulig for personalet i barnehagen å være mer åpne. De kan kommunisere om verdien som ligger i den nordiske tradisjonen, og hva som foregår i barnehagen i hverdagen. Personalet kan også spørre foreldre direkte om hvilke forventninger de har til barnehagen.
Tips fra forskeren
- Snakk gjerne direkte og utforskende med foreldrene om hva de tenker om barns læring og lek.
- Forsøk gjerne å forklare hvilke forståelser og syn på barn og barns lek som ligger til grunn i den usynlige pedagogikken og læringen.
- Trekk gjerne fram konkrete hendelser fra barnehagehverdagen, og reflekter sammen med foreldrene over hva barn lærer av å leke.
- Presiser at barn ikke leker for å lære seg noe. Barn leker fordi de har lyst, og
fordi en lekende tilnærming til livet er typisk ved barns måter å være og
uttrykke seg på. I tillegg til at barna har det gøy, lærer de mye av å leke sammen.
Skrevet av Siw Ellen Jakobsen på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
Kilde
Wolf, K. D. (2021). Stakeholder’s opinions of quality in Norwegian kindergartens. Early Years, 41(4), 336–352.