Kampen for å bevare et språk

Alle samiske barn i Norge skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur.

Dette er utfordrende når det ikke lenger er så mange som kan snakke språket ditt, slik tilfellet er med sørsamisk.

Samiske språk regnes alle som truede. Men for sørsamisk er situasjonen spesielt alvorlig. Bare rundt 300 mennesker snakker språket i dag.

– Det er en kritisk tid for dette språket. Om vi ikke gjør noe nå, blir det for sent, sier Heidi Harju-Luukkainen.

Hun er professor ved Nord universitet i Levanger og har studert arbeidet med sørsamisk i Snåsa-barnehagen Suaja Maanagierte.

En unik barnehage

Harju-Luukkainen har selv minoritetsspråket finlandssvensk som sitt morsmål. Da hun ble professor ved Nord universitet fikk hun interesse for et enda mer truet språk – sørsamisk.

Forskeren dro sammen med kolleger til Snåsa kommune i Trøndelag, som er et kjerneområde for det sørsamiske språket i Norge.

Her ligger også den samiske barnehagen Suaja Maanagierte, der forskerne intervjuet personalet om arbeidet med å bringe sørsamisk videre til neste generasjon.

Barnehagen er unik fordi den har som mål å styrke barnas samiske identitet gjennom aktivt å bruke det sørsamiske språket.

Møtte reindriftsutøvere

I Norge er både norsk og samisk offisielle språk som skal brukes etter egne bestemmelser i kommunene som hører til samiske forvaltningsområder. Snåsa er en av disse kommunene.

Men det er få offentlige arenaer i kommunen hvor sørsamisk brukes til daglig. Språket brukes først og fremst i familier som driver med reindrift.

Personalet i barnehagen fortalte at det er lite sannsynlig at barna vil høre sørsamisk i nærområdet sitt. Derfor må barnehagen utnytte de få mulighetene som er tilgjengelige, for at barna skal få høre språket i praktisk bruk.

For eksempel er barna med når de sørsamiske reindriftsutøverne samler reinsdyrene sine om høstvinteren for slakting, merking og flytting til vinterbeite.

I samisk kultur og i reindrift beskrives åtte årstider. Hver av dem er relatert til reinens behov og reinens naturlige vandring. Høstvinteren er en av disse åtte samiske årstidene.

Få språket til å leve

– Gjennom å lære seg språket lærer barna også mer om den samiske kulturen, understreker forskeren.

Barnehagelærerne som ble intervjuet, kunne fortelle forskerne hvordan barna under besøket på reinsamlingen lærte seg ord knyttet til tradisjonelle aktiviteter som å tilberede reinkjøtt, sette opp en lavvo og gjete.

Slik fikk barna utforske rikdommen i det sørsamiske språket og den sørsamiske kulturen.

Samtidig er personalet i barnehagen i Snåsa opptatt av at språket må tilpasses det livet samer lever i dag.

– Det handler om å snakke språket og få det til å leve, ikke bare om å bevare noe gammelt, uttrykte en av de ansatte.

Et viktig samfunnsansvar

Gjennom over 100 år med fornorskning har mange med samisk bakgrunn blitt fratatt språket sitt. Målet med fornorskningspolitikken var at de samiske barna skulle bli norske, både når det gjaldt språk og kultur.

Etter at politikken ble endret fra 1980, har det norske samfunnet forsøkt å rette opp feilen og revitalisere språket og kulturen.

Men for mange var det for sent. Språket hadde ikke blitt gitt videre til de neste generasjonene.

For de fleste barna i Snåsa er barnehagen nå en av få arenaer for å lære seg det sørsamiske språket.

– Dermed pålegges de ansatte et stort samfunnsansvar, mener Harju-Luukkainen.

Det er også en stor utfordring for barnehagen at det er mangel på kvalifiserte barnehagelærere som snakker sørsamisk.

– Barnehagelærerne vi intervjuet, forsøkte å løse denne utfordringen gjennom å knytte til seg personer i nærområdet som snakker språket. Men det er ikke så mange igjen av dem, forteller forskeren.

– Det må komme innenfra

De fleste av de ansatte som ble intervjuet, hadde ikke selv sørsamisk som morsmål. Derfor måtte de utvikle sitt eget vokabular og sine egne kunnskaper om det sørsamiske språket, samtidig som de skulle lære barna språket.

Barnehagelærerne ga uttrykk for at dette krever mye innsats. De gikk fort over til å snakke norsk med hverandre, selv om de hadde et mål om bare å snakke sørsamisk sammen med barna. En av dem fortalte:

Harju-Luukkainen sier hun kan forestille seg hvor vanskelig dette er for personalet i barnehagen.

– For å få til noe sånt som dette må du virkelig brenne for det sørsamiske miljøet og dets utvikling. Det må komme innenfra.

Forskeren konstaterte at personalet i barnehagen i Snåsa virkelig brenner for jobben sin.

– Vi så tydelig entusiasmen og engasjementet de hadde. De kjenner et stort ansvar for å bevare språkets eksistens.

Gjennom språket utvikles tankene

Harju-Luukkainen er spesialist på det som kalles språkinnlæring og flerspråklighet. Det handler om evnen til å kommunisere på flere ulike språk, for eksempel et språk på jobb og et annet språk hjemme.

Hun mener at det de gjør i Snåsa kommune, er det mest fornuftige man kan foreta seg for å bevare et språk.

– All læring bygger på det som skjer i barnehagealder og skolealder. Det er utrolig viktig å støtte barnet tidlig i å snakke sitt eget morsmål.

Gjennom språket vi bruker, utvikles tankene våre. Å lære språk er nært koblet til kjennskap til og interesse for kulturen språket snakkes i, forteller forskeren.

De fleste av oss bruker morsmålet når vi gir uttrykk for dype og sterke følelser. Derfor omtales dette ofte som «hjertespråket», forklarer hun.

Men utfordringen med sørsamisk og flere andre minoritetsspråk som er utrydningstruet, er at det finnes lite støtte for språket i kulturen og nærmiljøet. Det gjelder også i Snåsa.

Samfunnet har et ansvar

Norge ligger ganske godt an i nordisk sammenheng når det kommer til å revitalisere de samiske språkene. Likevel kunne det vært gjort mer, mener Harju-Luukkainen.

Hun foreslår at vi finner fram og tar i bruk alle de verktøyene som er tilgjengelige, og kan fortelle om forskning som viser at samarbeid med foreldrene er spesielt viktig om vi vil få et språk til å leve.

Er foreldrene motiverte for å lære barna språket, blir også barna mer interesserte.