Å leke på et nytt språk

Da Ellinor Skaremyr jobbet som barnehagelærer i 2012, var hun blant dem som tok imot barn som kom til Sverige fra krigen i Syria. Hun så at alt var nytt for dem: språket, lukten, maten, sangene og rutinene.

– Det ble åpenbart for meg at her var det utfordringer som vi i personalet stod uten verktøy til å håndtere, sier Skaremyr, som i dag er universitetslektor ved Högskolan i Borås.

Da hun startet på doktorgraden, ønsket hun å se nærmere på hvilke strategier de nyankomne barna selv brukte når de skulle få innpass i en ny kulturell setting. Dette var det forsket lite på tidligere.

Med engelsk og persisk i hodet

I en studie fulgte hun to jenter gjennom deres første fem måneder i svensk barnehage. Treåringen Sara snakket engelsk hjemme, mens fem år gamle Maryam snakket persisk. Begge hadde nylig kommet til Sverige.

– Disse to jentene hadde sine helt individuelle måter å komme inn i leken på, samtidig som venner i barnegruppen også bidro til at de ble inkludert. Dette er to suksesshistorier som viser hvilke ressurser barn har, forteller Skaremyr.

Fant på sine egne ord

Da hun fulgte Sara og Maryam, brukte hun videoobservasjoner og notater for å registrere det de gjorde. Hun så at de to jentene brukte helt forskjellige strategier, og at begge deler virket.

– Maryam var en svært uttrykksfull jente. Hun hadde sterke kroppslige uttrykk som hun brukte aktivt i leken. Hun fant også på sitt eget språk og lagde sine egne ord.

I et av videoopptakene så hun at Maryam klatret opp på en stol og tok ned noen bokser med små objekter inni. Objektene symboliserte forskjellige svenske sanger. Så fikk hun med seg en annen jente.

«Sofie? Eningquen?» sa Maryam og brukte slik et oppdiktet ord, samtidig som hun viste med kroppsspråket at hun ville leke. Maryam hadde en ledende rolle gjennom hele leken, mens Sofie kunne sangene best og korrigerte Maryam innimellom.

Imiterte de andre barna

Sara gjorde det på en annen måte. Hun fulgte nøye med på de andre barna mens hun imiterte både kroppsspråket og det svenske språket. I en scene der hun og en gutt ved navn Jesper lekte med Barbie-hester, var det tydelig at Jesper hele tiden tok initiativet, mens Sara fulgte etter.

– Hvis Sara hadde tatt mer initiativ selv, ville leken sannsynligvis blitt mer avansert. Samtidig var det imitasjonen som gjorde leken mulig. Hadde hun ikke gjentatt det Jesper sa og gjorde, ville det stoppet opp, sier Skaremyr.

En annen strategi Sara brukte, var å skifte språk. Noen ganger slo hun over til engelsk. Dette kunne hun gjøre fordi de voksne i barnehagen snakket engelsk.

– Slik kunne Sara bruke hele sin språklige kompetanse. Maryam var på sin side tvunget til å koble bort persiskkunnskapene i barnehagen, siden ingen andre snakket det.

– Barn er mer opptatt av lek enn språk

Da det hadde gått fem måneder, så Skaremyr at begge jentene hadde utviklet et svensk språk som gjorde det mulig for dem å ha en større påvirkning på leken.

– Begge jentene hadde mange lekekamerater. Et fåtall var nære venner som de lekte med hver dag. I min studie så jeg at disse få og nære relasjonene med ett eller to barn var betydningsfulle for jentenes positive sosialiseringsprosess.

De andre barna viste også en forståelse for hvordan det var å være ny: De brukte både kroppsspråk, ord og gjenstander i kommunikasjonen med Sara og Maryam.

Skaremyr mener at de barna som tar imot nye barn, ofte ikke opplever dette som spesielt vanskelig.

Oppfordrer til tydelige lekemiljøer

Selv om Sara og Maryam klarte mye selv, tror Skaremyr likevel at mange nyankomne barn trenger hjelp til å finne venner. Noen kan oppleve det vanskelig å få innpass. Kanskje reagerer de med å trekke seg tilbake, bli sinte eller lei seg.

– Da er det barnehagelærerens oppgave å hjelpe til.

Ett av tipsene Skaremyr har, er å lage tydelige lekemiljøer i barnehagen. Dette hjelper både de nyankomne barna og pedagogene, mener hun.

– Hvis du har byggematerialer der barna kan bruke fantasi og språk til å bygge noe sammen med andre, er ikke dette feil, men det kan være krevende for barn som ikke forstår språket. Kanskje trenger avdelingen også et område der det bare er dukker og vogner, og et annet der det bare er tegnesaker? Det er lek som er lett å forstå for alle barn, sier Ellinor Skaremyr.