Mangfold med merverdi

– Badeball?

– Ja, flott, det er en badeball, og hvor hører den hjemme?

– På stranda!

Det er samlingsstund i Kvamstykket barnehage. En gruppe med livlige femåringer er samlet foran et lerret der det vises bilder av instrumenter, strandleker og tegne- og malesaker. Ett og ett barn kommer fram, velger seg et objekt og forteller hva som er på bildet de velger, og hvilken kategori det hører hjemme i.

I den store, moderne barnehagen med utsikt over fjorden og Tromsø by er det mange som ikke snakker norsk hjemme. Det er også mange som har kommet til Norge for nokså kort tid siden. Men alle femåringene som er med på samlingsstunden, kommer frivillig opp til skjermen for å plassere sitt objekt. Med litt hjelp klarer også alle å si hva deres bilde viser.

Fellesskap kan også ekskludere

– Vi har klart å skape en kultur der vi er et lag, og der alle støtter hverandre, både barn og voksne, forteller pedagogisk leder Michael Syversen.

Han trekker fram at det å gjøre barna trygge, å vise omsorg og støtte fra dag én, er noe av det viktigste fundamentet i den mangfoldige barnehagen.

– Vi i personalet skal passe på å få alle barna utpå. Strever de, så er det lov, og alle kan få hjelp, enten av oss voksne, eller av de andre barna. Alle barn har sitt språk eller sin måte å uttrykke seg på, verbal eller non-verbal. Vi voksne har et ansvar for at alle får uttrykt seg, men også utfordret seg. Nøkkelen her er tid, tålmodighet og masse omsorg, sier Syversen.

Bakgrunn fra 37 land

Kvamstykket barnehage har totalt 97 barn. 61 av dem har et annet morsmål enn norsk, 29 er født i et annet land enn Norge, og barna har bakgrunn fra 37 ulike land.

Vi snakker med andre ord om mangfold i ordets rette forstand.

Barnehagen er delt inn i seks baser. En av disse er en mottaksbase med plass til 16 barn som nylig er kommet til landet. Barna går ett år i mottaksbasen før de går videre til en annen base i Kvamstykket eller til en annen barnehage.

– Vi er heldige som får jobbe i en så fin barnehage, et fantastisk fellesskap, og at vi har et så godt samarbeid med både foreldre og andre virksomheter i kommunen, forteller fagleder Zlata Sovinskaya.

Hun har arbeidet i barnehagen i 3,5 år og hatt stillingen som fagleder i 3 år. Hun er tydelig på at det krever mye jobb og er et stort ansvar å skape trygghet for en stor barnegruppe med mange ulike bakgrunner.

Hun understreker også at forholdet til foreldrene er ekstra viktig i en barnehage der mange foreldre ikke kjenner norsk kultur og den norske barnehagemodellen.

Faglig fellesskap og påfyll

For å få til et godt faglig fellesskap har både teoretisk påfyll og videreutdanning vært høyt prioritert i barnehagen.

Personalgruppa har faste samlinger med faglig påfyll og diskusjoner. De jobber også aksjonsbasert, etter en felles modell i Tromsø kommune.

Sovinskaya understreker at en god tilbakemeldingskultur og lav terskel for å spørre om råd eller faglig støtte er viktig.

– Vi er for eksempel veldig oppmerksomme på å finne gull i små situasjoner. Det kan handle om hva som skjedde i den mottakssituasjonen som vi fikk bra til, eller hva vi klarte i påkledningssituasjonen i dag, forteller hun.

– En liten tilbakemelding som «Der så jeg du var god, der fikk du til noe veldig fint» skaper bevissthet hos både avsender og mottaker, og bidrar til både godt miljø og lav terskel for å komme med ros og innspill. Personalet har fokus på å gi positive og konkrete tilbakemeldinger, og det merker vi smitter over på barna også, forteller faglederen.

Hun forteller at de ulike basene også har stor frihet til å legge opp arbeidet sitt som de ønsker.

Foreldresamarbeid og et godt lag

Flere ansatte i barnehagen har kompetanse i ICDP (International Child Development Programme) som skal støtte og styrke foreldre i deres omsorgsrolle.

I tillegg jobber barnehagen med å bygge et sterkt lag rundt barnet. Det siste året har de deltatt i arbeidsmodellen «Se meg», hvor målet er tidlig innsats. Et tverrfaglig team har vært i barnehagen for å observere og veilede. Barnehagen har også samarbeid med Statens barnehus.

– Å få inn flere perspektiver og annen fagkompetanse har vært en berikelse for barnehagen, forteller Sovinskaya.

– Når vi vet hva de ulike instansene i kommunen jobber med, er det mye lettere for oss å søke hjelp og veiledning når vi lurer på noe. Vi har mye kompetanse i barnehagen, samtidig er det viktig å få inn flere perspektiver og annen erfaring når vi står overfor komplekse problemstillinger som det sjelden finnes bare ett svar på. Denne nye kunnskapen, i kombinasjon med erfaring og refleksjon, gjør oss bedre rustet for å støtte barna og familiene som er hos oss.

Sovinskaya legger også vekt på hvor viktig det er å utvikle kompetanse internt og klare å holde på den, særlig med tanke på å ta imot barn som har opplevd for eksempel krig.

– Å ta imot barn som har opplevd traumatiske hendelser, krever en ekstra sensitivitet fra de ansatte. Det snakker vi mye om. Det fordrer åpen kommunikasjon så man ikke står alene i slike situasjoner. Alle ansatte her må vite hvem som trenger det lille ekstra, så man kan ta tak i situasjoner når de oppstår.

Babusjka, granny og mormor

Etter samlingsstunden får vi være med pedagogisk leder Michael Syversen og fireåringene Filip, Andriy og Oliver. De viser stolt fram familiehusene de har laget, der de har bilder av foreldre, søsken og besteforeldre. Andriy kommer fra Ukraina, Oliver har norsk mor og far fra Skottland, og Filip har norske foreldre.

Så banker Andriy på sitt hus og får fortelle om dem som bor der. Det er papa, mama, babusjka og dedusjka.

– Bestemor og bestefar, babusjka og dedusjka, sier Michael. Og guttene gjentar. På huset er det også bilde av lillesøster, som går i barnehagen, og av et ukrainsk flagg.

De tre guttene teller også på ukrainsk og på norsk.

– Odin, dva, tri. En, to, tre. Nestemann ut er Oliver. Han viser fram granny og grandpa – de andre barna gjentar.

Språk i alle situasjoner

Et av de viktigste grepene personalet i barnehagen gjør for å jobbe med språkopplæring, er å ta det inn i alle små situasjoner i hverdagen. De snakker om farger når de kler på seg, og kommenterer ofte hvordan ting ser ut, hva slags form de har, og hva de forskjellige klesplaggene de skal ha på seg, heter – uten at de gjør noe nummer ut av det.

De bruker også mye bilder og kort der de snakker sammen om hva de ser.

– Memory-spill er en fin inngang til mye læring. Her kan man kjenne igjen ord, men også lære hva ordene heter på barnas ulike språk, forteller fagleder Sovinskaya.

Hun forteller også at barnehagen ofte har voksne som er i språkpraksis. De har som hovedoppgave å være sammen med barna og snakke med dem. Det sikrer at både voksne og barn får språkpraksis, og i noen tilfeller også at barna får mulighet til å snakke sitt språk.

Personalet er ikke så opptatt av om barn som snakker samme språk, grupperer seg.

– Det med gruppering går begge veier. Det hender at det danner seg subkulturer, og det er helt greit. Det gir trygghet. Men så er det personalets ansvar å etter hvert passe på å mikse barna med andre barn og fortsette å invitere dem inn i lek med andre.

Kobler barna gjennom lek

For å inkludere nye barn og få dem til å bruke språket jobber barnehagen mye med å koble barna gjennom lek. Ved å bruke enkelt språk er terskelen for å delta i lek lav.

For å gjøre overgangen mellom mottaksbasen og de andre avdelingene i barnehagen så smidig som mulig, tar de voksne også med seg barn som har vært en liten stund i Norge inn til de nyankomne barna, for å vise hvor langt man kan komme med språket på kort tid. Og etter en kort stund jobber de med grupper på tvers av basene, gjerne etter interesse og alder.

At barna i Kvamstykket er språkmektige er det ingen tvil om. Vi spør Marjani og Farah hvor mange språk de snakker.

– Jeg kan tre, svarer Marjani. Hjemme snakker jeg engelsk, med bestemor snakker jeg amharisk, og så snakker jeg norsk, forteller hun.

– Jeg snakker arabisk, engelsk og norsk, sier Farah på klingende tromsødialekt, før de to jentene løper videre til klatrestativet.

En oppgave med mange lag

Michael Syversen har jobbet i Kvamstykket i to år, og han synes jobben er svært givende. Han har lang erfaring med å jobbe med barn, men han opplever at det er noe nytt å lære hver dag. Han synes det er spesielt spennende å jobbe i et internasjonalt miljø der det kommer barn med ulike bakgrunner.

– Det er alltid viktig å se hvert enkelt barn, men her opplever jeg at den oppgaven har enda flere lag. Vi må hele tiden vite hva som kan påvirke barna, og hva vi må være oppmerksomme på. For eksempel er ikke alle vant til å leke med barn av et annet kjønn. Noen reagerer veldig hvis det kommer et fly. Noen kan bearbeide følelser ved å leke krig, mens for andre igjen kan det skape vonde reaksjoner. Alt dette må vi ha med oss når vi skal tilrettelegge for at alle barna har det bra, forteller han.

Som Sovinskaya legger han også vekt på hvor viktig det er å være åpne og undrende overfor foreldrene. Hva tenker de, hva observerer de, og hvilke tanker gjør de seg om det de erfarer i barnehagen?

De ansatte i barnehagen snakker flere språk og kan kommunisere med en del av foreldrene, men de tar også i bruk Google translate i møte med foreldre, for å få til kommunikasjonen.

– Vi ser at det å legge vekt på gode samtaler med foreldrene har effekt, og det ser vi også på hvordan barna oppfører seg i barnehagen, sier Syversen.

– Tilvenning er 90 prosent for foreldre

Og nettopp samarbeid med foreldrene er svært høyt prioritert i Kvamstykket.

– Foreldre skal være helt trygge på at barna har det bra når de overlater dem til oss. Det er ikke rart at mange er usikre på om det å sende barnet bort store deler av dagen er det beste for barnet. Vi pleier å si at tilvenningen er 90 prosent for foreldrene. Så vi legger ekstra vekt på og tar oss god tid til å gjøre både barn og foreldre trygge på barnehagen og oss som jobber her, forteller Zlata Sovinskaya.

– Barnehagen i Norge er veldig annerledes enn i mange andre land, og det kan oppleves fremmed og utrygt. Men vi ser at mange setter pris på barnehagen når de lærer den å kjenne.

I tillegg til at foreldrene ikke kjenner språket og norsk barnehagekultur, skal barna kanskje sove ute, spise ukjent mat og leke med barn som ikke snakker deres språk.

– På samme måte som for barna skal vi skape trygghet for foreldrene. Det er viktig å bruke tid sammen, høre hva de tenker, og ta dem på alvor. Vi jobber mye for å få til dialog.

Kultur er også en nøkkel

I tillegg til språkopplæring handler det å begynne i barnehagen, enten barnet har norsk eller annen kulturell bakgrunn, om å lære en felles kultur. Barna (og foreldrene deres) skal lære hvordan barnehagehverdagen fungerer, og hvordan man gjør ting i Norge. Men Zlata Sovinskaya forteller at det også er en stor verdi å lære andre kulturer å kjenne og integrere dette i fellesskapet.

For at foreldrene også skal bli bedre kjent, arrangerer barnehagen blant annet foreldrekaffe på basene og felles foreldremiddager to ganger i året, der også søsken og nærmeste familie er invitert. Alle tar med seg en rett, som gjerne representerer kulturen de kommer fra.

– Det blir rett og slett en stor og fin fest hvor man får smake mat fra alle verdenshjørner. Det er stas å delta og stas å bidra, og barna viser ofte med stolthet hva foreldrene har tatt med til festen.

– Generelt får vi mange positive tilbakemeldinger fra foreldre som er glade for at barna får møte et internasjonalt miljø. Det gir dem et veldig godt grunnlag når de skal ut i skolen og i verden senere. Det å ha et fellesskap i barnehagen er også viktig for mange foreldre.

– De som kommer til Norge og skal bosette seg her, skal også bli en del av det norske samfunnet og lære seg hvordan ting fungerer. Her ser vi at barnehagen er en fin inngang, for både barn og voksne, sier Zlata.

– En av de mange fine historiene jeg har fått høre fra foreldre, er at både barn og voksne har begynt å tiltale hverandre som habibi, som betyr «min kjære» på arabisk, og at det også gjøres hos foreldre til barn som ikke snakker arabisk. Slike historier er gull, da vet vi at vi har gjort noe riktig, smiler pedagogisk leder Michael Syversen.