Fra å være et sentralt innslag i barnehagens dagsplan har samlingsstunden de siste årene blitt sett på som mindre viktig. Mange barnehager har sluttet med samlingsstunder etter at forskning har vist at barna ofte kjeder seg. Men dette er forskning som omfatter barn over tre år, konstaterer de to forskerne Brit Eide og Ellen Os.
– Barnehagehverdagen bør ikke være så strukturert og voksenstyrt, mener åpenbart ganske mange i dag. Tradisjonelt har samlingsstunden vært forbundet med at de voksne snakker, mens ungene i liten grad deltar språklig. Mange ser nok på dette som mindre verdifullt for ungene.
Også i barnehagelærerutdanningene blir det stilt spørsmål ved om samlingsstunden er berettiget. I rammeplanen for barnehagene nevnes ikke samlingsstunden.
Ble overrasket
Forskerne ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble derfor overrasket da de kom ut i barnehager for å undersøke hverdagslivet for barn under tre år.
– Samlingsstunden har vært en sterk tradisjon i norske barnehager. Men nå trodde vi at den nærmest ikke eksisterte lenger. Så viste det seg altså at samtlige av de ni barnehagene vi besøkte, hadde samlingsstunden fast på sitt dagsprogram.
De to forskerne har gjort videoobservasjoner i de ni barnehagene og bearbeidet og analysert observasjonene sammen med professor Ingrid Pramling Samuelsson.
Med forventing i øynene
Enda mer overrasket ble forskerne over gleden og entusiasmen barn viste for denne stunden på dagen. Når samlingsstunden ble annonsert, viste ungene tydelig begeistring. De var klare for felles opplevelser.
I samlingsstunden tar de voksne en klar lederposisjon, observerte forskerne. Innholdet var gjerne felles glede og lek heller enn formell læring. Stundene var preget av mye sang- og bevegelsesleker, eventyr og regler.
– Samlingsstundene var i de fleste tilfellene varierte, livlige og preget av humor. Ungene var deltakende og svært aktive. Vi kunne tydelig se at de trivdes.
Forskernes tips
• Forbered samlingsstunden. Bruk gjerne spenning som virkemiddel.
• Kan du sangene, lekene og eventyrene, er det lettere å holde på magien.
• Unngå store grupper. Sitter dere i en sirkel, får alle nærhet til gruppen samtidig som det er mulig å ha blikkontakt med hverandre.
• Alle barna bør bli sett og få respons.
• Still gjerne åpne spørsmål til barna, men gi dem tid til å svare.
Å høre til et sted
Den spontane gleden som ungene viste i samlingsstunden, fikk forskerne til å undre seg: Hva er det som vekker så stor begeistring?
– Vi tror det handler om følelsen av å høre til et sted.
Når hele gruppa er samlet og de voksne er tilstedeværende, da trives ungene godt. I en vellykket samlingsstund blir alle sett og får respons på seg selv, samtidig som de får opplevelsen av å tilhøre en gruppe.
Det er når de voksne er nærværende og til stede, at alle blir sett. Også de som er mindre synlige i frileken.
Men noen forutsetninger må være til stede for at samlingsstundene skal bli vellykket, fant forskerne.
Må overraske
Det som skiller de gode samlingsstundene fra de mindre gode, handler først og fremst om at de voksne er godt forberedt, mener forskerne.
– Man må ha en plan og vite hvor man vil. Da kan man også tillate krumspringene underveis. De er nødvendige for at samlingsstundene skal bli mer enn rutine.
De voksne må kunne sangene og eventyrene uten å slå opp i en bok. Begynner de å famle og lete etter riktig sang, da er magien brutt.
Eide og Os forteller at i mange av de mest vellykkede samlingsstundene har de voksne lagt inn spenningsmomenter.
En måte å skape spenning og samtidig gjøre det mulig for de små barna å medvirke, er å la barna trekke figurer eller kort som symboliserer ulike sanger, regler, leker eller fortellinger. Dette var en vanlig arbeidsmåte i de barnehagene forskerne besøkte.
Nå er det snart min tur...
Turtaking står sentralt i samlingsstunden, oppdaget forskerne. Dette gjør at alle barna får en lik sjanse til å delta. Alle barna blir lyttet til og gjør noe i fellesskapet. Ungene vet at når det er deres tur, får de oppmerksomhet. Men når det er naboguttens tur, da må de vente.
Opplevelsen av å få oppmerksomhet fra lederen og gruppen i denne settingen så ut til å være viktig for barna.
– Samlingsstunden er en øvelse i demokrati hvor barna lærer noe om det å være et individ i en gruppe, mener Eide.
Medvirkning, ikke innflytelse
Forskerne ser på medvirkning som todelt. For det første handler det om barnas muligheter til å medvirke og delta i fellesskapet. For det andre handler det om å bli lyttet til og bli oppfordret til å uttrykke egne ønsker, ideer og følelser.
– Det første så vi mye av i samlingsstunden. Barns perspektiv ble tatt hensyn til dersom de passet inn i den voksnes planer. Men det var få tydelige tegn på at barna hadde direkte innflytelse på avgjørelser.
Gått ut på dato?
På dette grunnlaget kan det stilles spørsmål ved om samlingsstunden har gått ut på dato. Men dette er ikke forskerne enige i.
– Vårt inntrykk er at samlingsstunden er en god situasjon for opplevelsen av tilhørighet i en gruppe og for opplevelsen av et gruppefellesskap.
Skrevet av Siw Ellen Jakobsen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Kilde
Eide, B.J., Os, E. & Samuelsson, I.P. (2012):
Små barns medvirkning i samlingsstunder.
Nordisk Barnehageforskning 5(4), 1-21.
Denne artikkelen er fra 2014