Fra pasta og kjøttboller, til fisk og sellerirot

Førsteamanuensis Sissel H. Helland ved Universitetet i Agder har et klart råd til dem som ønsker at barn skal lære seg å spise sunt og variert: Begynn tidlig.

– Før barn fyller to år, har vi et mulighetsvindu der de er åpne for å utforske smaker og konsistenser. Hvis de da lærer seg å like mye forskjellig, er det mer sannsynlig at de spiser sunt og variert både i barneårene og i voksenlivet, sier hun.

Ved toårsalderen blir mange barn mer skeptiske til å smake på ny mat, de utvikler såkalt matneofobi, ifølge Helland. Sammen med kolleger har hun undersøkt hva barnehagelærere opplever når de utvider menyen for de yngste barna.

Måltidene var dagens høydepunkt

Forskerne fulgte opp funn fra en tidligere studie av 43 barnehager. Her fant forsker Eli Anne Myrvoll og kolleger at barn i barnehager som prøvde ut en slik ny meny, fikk et større inntak av nye grønnsaker sammenlignet med barnehager som fortsatte som vanlig.

Helland og kollegene bestemte seg for å intervjue ti av barnehagelærerne som hadde vært med på å prøve ut den nye menyen. De kunne fortelle at ettåringer som blir introdusert for grønnsaker og annen sunn mat, som regel spiser det – iallfall etter hvert.

Fra før serverte barnehagene gjerne mat som de trodde at barna likte, som posesuppe, pasta, kjøttboller, grøt eller bearbeidet fiskemat. Da forskerne ba personalet servere en ny meny, syntes de det var spennende, ifølge forskeren.

– Noen syntes det var utfordrende fordi de ikke hadde lagd slik mat før, eller fordi de hadde lite tid til matlaging. Men til tross for noen praktiske utfordringer, var personalet gjennomgående positive.

Det løsnet på tredje forsøk

På den nye menyen stod det mange ulike typer grønnsaker, for eksempel rødløk, sellerirot, fennikel og pastinakk. I tillegg var det ingredienser som ren fisk, kidneybønner og fetaost. De ulike grønnsakene ble servert ni ganger i løpet av tre uker.

– Mange av ingrediensene var ting man kanskje ikke tror ettåringer vil like. Men barnehagelærerne fortalte at barna ofte var villige til å smake første gang. Andre gang var de kanskje mer skeptiske, og så løsnet det tredje gang, sier Helland.

Å servere samme mat flere ganger er en velkjent strategi, forklarer hun. Men mens ettåringer kanskje bare trenger tre til fem forsøk før de spiser en vanlig porsjon, trenger toåringer flest fem til åtte forsøk. Dette varierer med type mat, personlighet og alder, ifølge Helland.

Lærer å like mat hele livet

– Fra seksårsalderen reduseres gjerne skepsisen for ny mat noe. Men generelt vet vi fra tidligere forskning at barn kan trenge opptil femten positive erfaringer før en ny matvare blir godt likt og en del av kostholdet.

Selv om vi lærer oss å like mat hele livet, kan det altså være lurt å benytte seg av mulighetsvinduet før toårsalderen, påpeker Helland. Dette starter allerede i mors liv.

Eldre barn fulgte ettåringenes eksempel

Barnehagelærerne i studien uttrykte at de var overrasket over hvor villige ettåringene var til å akseptere nye grønnsaker.

De opplevde også at når de satte ukjent mat på menyen, ble det mer sosial interaksjon, både mellom barna og mellom barn og voksne. Barna pekte på og viste hverandre maten i stedet for å være opptatt av seg selv.

– I barnehager der ett-, to- og treåringer var blandet, fungerte matglade ettåringer som rollemodeller for de litt mer skeptiske eldre barna.

Hva personalet gjorde, betydde også noe.

– Når barna fikk ny mat på tallerkenen, kikket de ofte på de voksne for å sjekke om det var greit å spise dette. Da ble personalet mer bevisst på at de måtte smake og spise, de også.

Gøy å få lukte og kjenne

Noen av barnehagene i forskningsprosjektet brukte også den såkalte Sapere-metoden. Her utforskes mat gjennom sansene, for eksempel i samlingsstunder der barna får lukte, se, smake, kjenne og høre på lyden av grønnsaker. For de barnehagene som gjorde dette, var det vellykket, ifølge Helland.

Flere av barnehagelærerne fortalte at de hadde fortsatt å bruke Sapere-metoden ved introduksjonen av nye grønnsaker etter at prosjektet var avsluttet. Også flere av menyene ble videreført i barnehagene etter at de tre månedene var over. Noen av personalet tok dessuten de nye matvanene med hjem

Ifølge Sissel Helland tyder studiens resultater på at barnehagene har et stort potensial for å påvirke barns spisevaner. De har også et viktig oppdrag, mener hun.

– Å lære å spise sunt og variert handler om både helse og pedagogikk. Barnehagelærerne i studien oppdaget at en viktig del av deres mat- og måltidspedagogiske praksis vil være å servere ny mat gjentatte ganger, samtidig som de er rollemodeller for barna.