Mulige konsekvenser av koronapandemien

Elevkullene som gikk ut av grunnskolen etter at pandemien traff landet, fikk høyere karaktersnitt enn tidligere kull. Økningen skyldes en kombinasjon av at de hadde høyere standpunktkarakterer, og at eksamenskarakterene bortfalt. Utviklingsbildet er likevel sammensatt. Noen elever har fått et bedre læringsutbytte og høyere karakterer under pandemien, mens andre har fått et dårligere læringsutbytte eller står uten vurdering i fag på grunn av for lav deltakelse.

Elevene som gikk på 10. trinn under nedstengningen våren 2020, gikk ut med et langt høyere karaktersnitt (grunnskolepoeng) enn tidligere elevkull. Selv om karaktersnittet har økt gradvis gjennom flere år, er økningen fra 2019–20 til 2020–21 større enn utviklingstrenden de foregående årene skulle tilsi. Bortfallet av skriftlig eksamen er en del av forklaringen på det økte karaktersnittet. Elevene får som oftest lavere karakter på skriftlig eksamen enn de gjør til standpunkt (Utdanningsdirektoratet 2020b). Økningen i gjennomsnittlig standpunktkarakter fra 2019–20 til 2020–21 var samtidig noe større enn for tidligere år.

Som vist tidligere i notatet har de fem bydelene i Oslo med høyest smittetrykk hatt en mer negativ utviklingstrend på ungdomstrinnet enn landet samlet sett, både i resultater på nasjonale prøver og i skolebidrag. Utviklingen i gjennomsnittlig standpunktkarakter for de fem bydelene er derimot på linje med utviklingen for landet som helhet.

Elevene har ulike erfaringer med digital undervisning. I en undersøkelse ble over 12 000 ungdommer i Oslo fra 13 til 19 år spurt om hvordan de opplevde situasjonen med nedstengning og digital skole våren 2020 (Bakken mfl. 2020). 62 prosent av elevene på 10. trinn svarte at de lærte mindre i ukene med digital undervisning enn før, mens 14 prosent mente de lærte mer enn før. Karakterene har også utviklet seg ulikt. Andelen elever med 50 grunnskolepoeng eller mer har økt med 5 prosentpoeng, mens andelen elever med under 30 grunnskolepoeng har gått ned med 2 prosentpoeng. Samtidig har andelen elever som en ikke har grunnlag for å beregne grunnskolepoeng for, økt med 0,7 prosentpoeng.

Ved inntak til videregående opplæring skal elever som mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene, vurderes på et individuelt grunnlag. For disse elevene beregnes det ikke et karaktersnitt (grunnskolepoeng) i fylkenes inntakssystem (VIGO). Økningen i andelen elever uten beregnet grunnskolepoeng er i overensstemmelse med at andelen elever uten vurderingsgrunnlag i fagene i norsk, engelsk, kroppsøving og matematikk har økt (Utdanningsdirektoratet 2021a).

I en utvalgsstudie som ble gjennomført under nedstengningen våren 2020, ble 248 lærere på 5.–10. trinn spurt om erfaringene sine med hjemmeskole. Lærerne oppga at rundt 20 prosent av elevene ikke deltok i undervisningen, og at andelen økte for hvert trinn (Havik og Ingul 2021). En undersøkelse som ble gjennomført i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) i mars 2021, viser at hele én av tre skoler i Oslo hadde problemer med å få kontakt med elever (Utdanningsdirektoratet 2021b). Manglende deltakelse og vurderingsgrunnlag kan ha medvirket til økningen i andelen elever uten beregnede grunnskolepoeng under pandemien.