Mulige konsekvenser av koronapandemien

Pandemien har vært en stor inngripen i elevenes skolehverdag, og flere kvalitative studier viser at barn og unges trivsel har blitt påvirket. Elevundersøkelsen viser derimot at utviklingen i elevenes trivsel og læringsmiljø de siste to årene ikke skiller seg nevneverdig fra utviklingen før pandemien. I tillegg de ordinære spørsmålene fikk elevene høsten 2021 tilleggsspørsmål hvor de kunne angi både i hvor stor grad pandemien hadde påvirket skolehverdagen negativt og i hvor stor den hadde påvirket skolehverdagen positivt. Et flertall av elevene svarer at pandemien har hatt en negativ påvirkning. Bildet er imidlertid delt; halvparten av elevene svarer også at pandemien har hatt en positiv påvirkning. Det er elevene i videregående skole og elevene i Oslo som i størst grad svarer at skolehverdagen har vært negativt påvirket av koronapandemien. 

For nærmere å undersøke konsekvensene av pandemien for elevenes læringsmiljø har vi beregnet en snittskår ut fra de fire indeksene i Elevundersøkelsen som mest sannsynlig har vært påvirket av smitteverntiltakene: trivsel, motivasjon, støtte fra lærer og støtte hjemmefra. I likhet med forskerne som har analysert tallene fra Elevundersøkelsen, finner vi ikke tydelige endringer i resultatene som kan tilskrives pandemien (Wendelborg 2021, Dahl 2022).

Utviklingen i snittskåren de siste fire årene varierer på tvers av trinnene. Både på 5. og på 7. trinn har det vært en nedadgående trend over tid allerede fra før pandemien. På 7. trinn er den negative utviklingen imidlertid blitt litt sterkere under pandemien. På 10. trinn har snittskåren vært meget stabil de siste fire skoleårene.

Elevene på vg1 skåret litt høyere på de fire indeksene skoleåret 2020–21 enn de to foregående årene. I 2021–22, etter tidvise perioder med rødt tiltaksnivå og digital hjemmeundervisning, går snittskåren svakt ned igjen.

Elevundersøkelsen gjennomføres over en lengre tidsperiode, fra 1. oktober til slutten av desember, men erfaringsmessig gjennomfører de fleste skolene undersøkelsen fra midten av november og utover. I 2021 svarte 75 prosent av elevene på undersøkelsen i tidsrommet 22. november–20. desember. Smittetrykket og restriksjonene kan ha hatt betydning for hvordan elevene svarte, men vi vet ikke hvordan det var i tidsrommet da den enkelte skole gjennomførte undersøkelsen.

Fordi Oslo er den kommunen som har hatt høyest smittrykk over tid, har vi undersøkt om utviklingen i Oslo som helhet og i de fem bydelene med høyest smittetrykk skiller seg fra utviklingen i landet sett under ett. I likhet med den nasjonale utviklingstrenden endrer snittskåren for Oslo og de fem bydelene seg marginalt fra 2019–20 til 2021–22 på 10. trinn, mens den er svakt nedadgående på 7. trinn. Resultatene gir derfor ikke grunnlag for å konkludere med at utviklingen skiller seg nevneverdig fra den nasjonale utviklingen.

De faste spørsmålene i Elevundersøkelsen ser altså ikke ut til å kunne si noe om hvordan pandemien har påvirket læringsmiljøet. Det er heller ikke synlige endringer i hva lærlingene svarer på spørsmålene i Lærlingundersøkelsen. Svarene viser derimot at lærlingenes trives og er motiverte for å lære på arbeidsplassen til tross for tidvise nedstengninger og permitteringer. Det kan bety at spørsmålene, slik de stilles i disse faste kvantitative undersøkelsene, ikke har fanget opp hvordan pandemien har påvirket skolehverdagen. Det kan også bety at det er for tidlig å se effektene av pandemien på skolemiljøet.

Høsten 2021 fikk alle elever som svarte på Elevundersøkelsen, tilleggsspørsmål om hvordan de hadde opplevd skolehverdagen under pandemien. Elevene krysset både av for i hvor stor grad pandemien hadde påvirket skolehverdagen positivt og i hvor stor den var negativt påvirket. Omtrent 63 prosent av elevene fra 5. trinn til vg3 svarte at koronapandemien påvirker skolehverdagen deres negativt. Samtidig svarte omtrent halvparten at koronapandemien påvirker skolehverdagen positivt. Undersøkelsen gir ikke nærmere svar på hva det er ved skolehverdagen elevene opplever som negativt eller positivt. I forbindelse med Elevundersøkelsen i 2022 vil dette undersøkes nærmere gjennom en kvalitativ studie på videregående skoler.

68 prosent av jentene svarte at skolehverdagen deres er negativt påvirket av pandemien, mot 59 prosent av guttene. Denne kjønnsforskjellen er relativt lik på tvers av trinn og fylker. Også Ungdataundersøkelsen finner at det er flere jenter enn gutter som har opplevd pandemitiden negativt (Bakken 2021).

I Elevundersøkelsen høsten 2021 svarte elevene på 5.–8. trinn i mindre grad enn elevene på høyere trinn at skolehverdagen deres er negativt påvirket av koronapandemien. Det var særlig elevene på vg3 som svarte at skolehverdagen deres er «mye» eller «veldig mye» negativt påvirket. Disse funnene har trolig sammenheng med at videregående skoler har vært berørt av flere tiltak høsten 2021 enn mellom- og ungdomstrinnet. Ungdataundersøkelsen 2021 viser også at elever på videregående har vært mer negativt påvirket av pandemien enn elever på ungdomstrinnet (Bakken 2021).

Den høye andelen elever på vg3 som svarer at hverdagen deres har vært veldig negativt påvirket av pandemien, skyldes at flertallet av elevene på vg3 går på studieforberedende utdanningsprogram, som i særlig stor grad har vært påvirket av pandemien (se avsnittet nedenfor).

I likhet med spørsmålet om hvorvidt pandemien har påvirket skolehverdagen negativt, er det elevene på 5.–8. trinn som i minst grad svarer at skolehverdagen deres er positivt påvirket. Forskjellen mellom trinnene er for øvrig mindre på dette spørsmålet enn på spørsmålet om negativ påvirkning. Heller ikke elevene på vg3 svarer ulikt fra elevene på vg1 og vg2 på spørsmålet om pandemien har hatt noen positiv innvirkning på hverdagen deres.

Om lag 64 prosent av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram svarer at skolehverdagen er negativt påvirket av pandemien, mot 76 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogram. 23 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogram svarer at skolehverdagen deres er mye eller veldig mye negativt påvirket av pandemien. Til sammenligning svarer bare 16 prosent av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram dette. En mulig grunn til forskjellen kan være at yrkesfagelevene har blitt prioritert med hensyn til å være til stede på skolen; de trenger for eksempel tilgang til lokaler og utstyr for praktisk opplæring (Utdanningsdirektoratet 2021).

Elever i Oslo opplever negativ påvirkning på skolehverdagen i større grad enn elever i andre fylker. Det er naturlig å se dette i lys av at smitteverntiltakene har vært særlig inngripende i Oslo. 68 prosent av elevene i Oslo svarte at koronapandemien påvirker skolehverdagen deres negativt. 

Skolen har stor betydning for elevenes sosiale læring. Det er elevene i videregående skole og elevene i Oslo som oppgir at pandemien har størst negativ påvirkning på skolehverdagen. Selv om resultatene fra Elevundersøkelsen viser at elevenes opplevelse av trivsel og læringsmiljø på skolen ikke har endret seg vesentlig under pandemien, er det andre tegn som tyder på at situasjonen med pandemien har preget barn og unges liv og helse. For eksempel finner Evensen mfl. (2022) at antallet barn og unge som utredes for psykiske lidelser har steget det siste året. På spørsmål i Ungdata-undersøkelsen 2021 om hvordan elevene opplevde koronatiden sammenlignet med tidligere, svarer et flertall at de har følt seg mer ensomme og mer ulykkelige, triste eller deprimerte enn tidligere (Bakken mfl. 2021). Det er derfor grunn til å være oppmerksom på konsekvensene pandemien har hatt for barn og unges sosiale utvikling i et lengre perspektiv.