Mulige konsekvenser av koronapandemien

Andelen ungdommer i alderen 17–21 år som ikke er i opplæring eller jobb, har gått litt ned etter at pandemien brøt ut, til tross for utfordrende tider på arbeidsmarkedet og utfordringer med å få læreplass. Utviklingen har trolig sammenheng med at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Flere av ungdommene i Oppfølgingstjenesten har deltatt på arbeidsrettet trening i regi av fylkeskommunen eller Nav under pandemien enn før pandemien. 

Oppfølgingstjenesten følger opp ungdommer i alderen 17–21 år som verken går på skole, er i lære eller jobber, og skal formidle tilbud om opplæring, arbeid eller kompetansefremmende tiltak. Mange fryktet at koronasituasjonen ville føre til et økt frafall i videregående skole og flere ungdommer i oppfølgingstjenesten, men situasjonen er motsatt (Utdanningsdirektoratet 2022d). Etter at pandemien brøt ut, er det som nevnt færre elever som har sluttet i videregående skole. At færre slutter, kan ha bidratt til at andelen ungdommer som følges opp av oppfølgingstjenesten, har gått ned fra 4,6 prosent i 2019 til 4,2 prosent i 2021, selv om det under pandemien har vært vanskeligere å få jobb eller læreplass. Stadig mindre ungdomskull har også bidratt til at antallet registrerte ungdommer i oppfølgingstjenesten har gått ned; fra 15 000 i 2019 til 13 400 i 2021. Hvilke utdanningsprogram de tilmeldte ungdommene sluttet fra, har ikke endret seg under pandemien.

Andelen ungdommer i oppfølgingstjenesten som per 15. juni var i enten arbeid eller opplæring, gikk litt ned fra 2019 til 2020, men i 2021 var den på samme nivå som før pandemien. Nedgangen fra 2019 til 2020 skyldes at både andelen ungdommer i arbeid og andelen i skole gikk ned med 1 prosentpoeng hver. Økningen fra 2020 til 2021 skyldes primært at flere ungdommer enten gikk på skole eller hadde læreplass. Parallelt med nedgangen i andelen ungdommer som var i arbeid eller opplæring det første året i pandemien, økte andelen som fikk oppfølging og veiledning av oppfølgingstjenesten. Dette er ungdommer oppfølgingstjenesten er i dialog med, men som ikke deltar på et konkret tiltak ved registreringstidspunktet.

Videre økte andelen ungdommer som får arbeidsrettet trening i regi av fylkeskommunen eller Nav, både fra 2019 til 2020 og fra 2020 til 2021. Andelen registrerte ungdommer som oppfølgingstjenesten ikke lykkes å komme i kontakt med, har også blitt redusert i samme periode.

Kun tre sammenlignbare årganger er tilgjengelige på grunn av endringer i statistikken.

Store fylker som Viken og Oslo står til sammen for en tredel av alle ungdommer som registreres i oppfølgingstjenesten. Andelen ungdommer som registreres i oppfølgingstjenesten av alle ungdommene i fylkeskommunen, er derimot lavest i Oslo og høyest i Nordland, Innlandet, Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark. Nedgangen i andelen registrerte ungdommer etter at koronapandemien inntraff, har vært størst i Rogaland, Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark. Kun i Agder økte andelen registrerte det første året i pandemien.

De fylkeskommunale oppfølgingstjenestene fikk til sammen 10 millioner kroner både i 2020 og i 2021, men fylkeskommunene kom i gang med arbeidet først ved overgangen til 2021. Flere fylker rapporterer at de har kunnet tilby flere kurs med øremerkede koronamidler til ungdom mellom 16 og 24 år. Midlene har blitt brukt til å styrke samarbeidet mellom ulike aktører som videregående skoler, bedrifter, opplæringskontorer og Nav. Fylkene har også kunnet tilby yrkesrettede kurs som truckførerkurs, trafikalt grunnkurs, baristakurs, sikkerhetskurs for maritimt arbeid og kurs for arbeid i barnehager. I tillegg har fylkene kunnet tilby motivasjons- og mestringskurs og CV- og søknadskurs. Koronamidlene ble likt fordelt mellom fylkene, så fylkene med færre ungdommer i oppfølgingstjenesten har hatt mer midler til rådighet.