Mulige konsekvenser av koronapandemien

Vi har innhentet opplysninger fra grunnskolene om hvor mange elever som under pandemien har fått færre timer med spesialundervisning eller særskilt språkopplæring enn vedtaket deres tilsier. Opplysningene har vi innhentet i fire runder: sommeren 2020 (tall fra skolenes gjenåpning 11./27. mai og ut skoleåret), høsten 2020 (tall fra skolestart til 1. oktober), vinteren 2021 (tall fra 4. januar til 12. mars) og høsten 2021 (tall fra skolestart til 1. oktober).

Våren 2020 var grunnskolene stengt i opptil ni uker. Etter gjenåpningen og innføringen av rødt tiltaksnivå økte behovet for ekstra lærerressurser og 5 000 ansatte uten lærerkompetanse ble satt inn som lærere. Det var først og fremst assistenter og spesialpedagoger som måtte tre inn som lærere (Utdanningsdirektoratet 2020a). Fordi spesialpedagoger og annet personale måtte fungere som lærere for kohortene, var det mange elever som fikk færre timer med spesialundervisning eller særskilt språkopplæring enn vedtatt. Nær 30 prosent av elevene med vedtak om spesialundervisning og 40 prosent av elevene med vedtak om særskilt språkopplæring fikk et redusert tilbud i perioden etter gjenåpningen og ut skoleåret.

Vinteren 2021 var smittetrykket igjen relativt høyt, noe som førte til midlertidige nedstengninger og tidvis rødt tiltaksnivå. Selv om grunnskolene som regel var stengt i kun noen få dager, var andelen som fikk et redusert tilbud om spesialundervisning eller tilbud om særskilt språkopplæring i denne perioden, likevel relativt høy både på 1.–7. trinn og på 8.–10. trinn.

Elevene på 8.–10. trinn fikk imidlertid ikke et like redusert tilbud om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring som elevene på 1.–7. trinn. Ungdomsskoler er normalt større enn barneskoler, og en forklaring på forskjellen kan være at det er enklere å omdisponere ressurser i et større lærerkollegium når sykefraværet er moderat. Forskjellen var nemlig størst om høsten da smittetrykket ikke var så høyt.

Statistisk sentralbyrå (SSB) klassifiserer alle kommunene etter en såkalt sentralitetsindeks, som er et uttrykk for reiseavstand til jobb og servicefunksjoner (Statistisk sentralbyrå 2020). Kommunene grupperes også i seks sentralitetsklasser; de mest sentrale kommunene (klasse 1) består av Oslo, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nordre Follo og Bærum.

Smittetrykket har vært høyest i de mest sentrale og i de største kommunene. Det kan derfor synes overraskende at en langt lavere andel elever fikk et redusert tilbud om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring i kommuner med over 100 000 innbyggere og kommuner i sentralitetsklasse 1 enn i andre kommuner. Det var særlig de mest sentrale kommunene som klarte å opprettholde tilbudet sitt til elever med rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. En forklaring kan være at det er lettere å omdisponere ressursene ved større skoler og i mer sentrale områder i forbindelse med sykefravær blant ansatte eller undervisning i mindre kohorter; skoler i de mest sentrale kommunene er i gjennomsnitt relativt store.