Mulige konsekvenser av koronapandemien

Gjennom flere år har trenden vært at færre elever starter direkte i høyere utdanning; parallelt har flere søkt seg til folkehøgskole etter avsluttet videregående opplæring. Denne trenden ble brutt i 2020 ved at flere avgangselever gikk rett over i høyere utdanning, mens det var færre som tok et år på folkehøgskole.

Etter flere år med nedgang økte andelen avgangselever som startet direkte i høyere utdanning i 2020 (Statistisk sentralbyrå 2022). Økningen må ses i sammenheng med to forhold som endret seg under pandemien: reiserestriksjoner og økt arbeidsledighet. Begge forholdene har trolig påvirket valget mellom å fortsette direkte i høyere utdanning og for eksempel å jobbe og/eller reise eller gå på folkehøgskole.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har gjennom flere år gjennomført en undersøkelse om utdannings- og yrkesvalg rettet mot unge i alderen 15–25 år. I 2021 stilte de følgende spørsmål: «Har koronapandemien påvirket ditt syn på det å ta utdanning?» Blant elever i videregående skole svarte 36 prosent at pandemien har påvirket deres syn (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse 2022). Svarene fra disse elevene på de åpne spørsmålene i undersøkelsen vitner om at flere nå opplever at utdanning er viktig for framtiden deres.

Samtidig med at flere avgangselever i videregående opplæring gikk direkte over i høyere utdanning høsten 2020, tok færre 19-åringer et år på folkehøgskole (Statistisk sentralbyrå 2022). Etter flere år med en økning i antall elever som tar et langkurs på folkehøgskole, gikk antallet elever ned med 400 fra skoleåret 2019–20 til 2020–21. Et langkurs varer normalt i ni måneder, og flere kurs inkluderer en eller flere reiser til andre land. Det er derfor sannsynlig at reiserestriksjonene også påvirket ungdommenes valg om ikke å ta et år på folkehøgskole høsten 2022.