Mulige konsekvenser av koronapandemien

Elevenes prestasjoner i lesing, regning og engelsk har vært relativt stabile på nasjonalt nivå til tross for pandemien. Det er derfor lite som tilsier at pandemien overordnet sett har hatt store konsekvenser for norske elevers grunnleggende ferdigheter, men her vil det være viktig å følge med på utviklingen over tid. Pandemien har riktignok rammet enkelte kommuner hardere enn andre, men utviklingen er likevel relativt stabil i de ti kommunene utenom Oslo som har hatt høyest smittetrykk. I Oslo – hvor skolehverdagen til elevene i størst grad har blitt påvirket – er det også lite som tyder på at utviklingen i Oslo som helhet avviker fra tidligere mønstre: Utviklingstrenden i de fem bydelene i Oslo med høyest smittetrykk har vært noe mer negativ, og den er noe større for ungdomstrinnet enn for barnetrinnet. 

På nasjonalt nivå og i de ti kommunene med høyest smittetrykk utenom Oslo er det kun marginale endringer i elevenes ferdigheter, med unntak av en positiv utvikling i engelsk de siste to skoleårene.

Oslo er blant de kommunene som hadde høyest smittetrykk både i 2020 og i 2021 (Folkehelseinstituttet 2022, Statistisk sentralbyrå 2022). Allerede før våren 2020 da pandemien rammet, hadde det vært en negativ utvikling i Oslo-elevenes prestasjoner i lesing, regning og engelsk på 5. trinn. Det er derfor ikke mulig å fastslå om den videre negative utviklingen fra 2019–20 til 2020–21 skyldes pandemien eller andre årsaker. Fra 2020–21 til 2021–22 ser vi derimot at resultatene for Oslo enten er stabile eller går litt opp.

De fem Oslo-bydelene Søndre Nordstrand, Stovner, Alna, Grorud og Bjerke har hatt det høyeste smittetrykket i hele landet under pandemien (Statistisk sentralbyrå 2022, Folkehelseinstituttet 2022). Disse bydelene hadde en negativ utvikling i regning og engelsk fra 2019–20 til 2020–21 som samlet sett var noe større enn for Oslo totalt i samme periode, men også i disse fem bydelene gikk resultatene litt opp igjen i 2021–22.

Søndre Nordstrand, Stovner, Alna, Grorud og Bjerke er også bydelene med størst levekårsutfordringer og den høyeste andelen som bor trangt. I en studie som ble gjennomført under nedstengningen våren 2020, fant forskerne at familier som bodde trangt, opplevde at de hadde mer begrensede muligheter for å ha digitale møter og bruke nettet enn familier med bedre plass (Brattbakk 2020). Begrenset tilgang til digitalt utstyr og internett kan ha gjort det mer utfordrende for elever i trangbodde bydeler å følge og nyttiggjøre seg av den digitale undervisningen under nedstengningen.

Resultater for elever på 8. trinn

Både på nasjonalt nivå, i kommunene med høyest smittetrykk og i Oslo samlet sett er det kun marginale endringer i elevenes ferdigheter sammenlignet med før pandemien. I de fem Oslo-bydelene med høyest smittetrykk har det derimot vært en mer negativ utvikling på alle prøvene. Elevene i disse bydelene presterte for eksempel i snitt ett skalapoeng lavere i lesing skoleåret 2021–22 sammenlignet med før pandemien; skoleåret 2019–20.

Resultater for elever på 9. trinn

Elevene på ungdomstrinnet har vært mer påvirket av pandemien enn elevene på barnetrinnet ettersom det har vært en mer utstrakt bruk av rødt nivå og hjemmeskole i ungdomsskolen enn på barneskolen. Sånn sett er det elevene som gjennomførte nasjonale prøver på 9. trinn høsten 2021, som har vært mest påvirket av smitteverntiltakene; de erfarte både nedstengningen av skolene våren 2020 og perioder med hjemmeundervisning under rødt nivå skoleåret 2020–21.

Både på nasjonalt nivå, i Oslo og i de ti øvrige kommunene med høyest smittetrykk er det relativt små endringer i elevenes prestasjoner de siste fire årene. I de fem Oslo-bydelene med høyest smittetrykk er utviklingen de to skoleårene etter at pandemien inntraff, derimot negativ. Elevene i de fem bydelene presterer i snitt 1,5 og 1,1 skalapoeng lavere i henholdsvis lesing og regning i 2021–22 enn i 2019–20.