Mulige konsekvenser av koronapandemien

Det er liten tvil om at koronapandemien har påvirket livet til mange barn og unge. I dette notatet ser vi på hvilke konsekvenser pandemien på kort sikt kan ha hatt for elevenes og lærlingenes opplæringstilbud, læringsutbytte, gjennomføring, læringsmiljø og videre utdanningsvalg.

En konsekvens av økt sykefravær og omfattende smitteverntiltak i skolen er at færre elever med særskilte behov har fått opplæringen de har krav på. Vi finner imidlertid ingen indikasjoner på at elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk har endret seg vesentlig, verken på nasjonalt nivå eller i kommuner med høyt smittetrykk. For de fem mest smitteutsatte bydelene i Oslo finner vi derimot at læringsutbyttet til elevene har utviklet seg noe mer negativt under pandemien.

Mange lærlinger og lærekandidater ble permittert som en konsekvens av smittevernrestriksjonene. De som hadde læreplass innenfor restaurant- og matfag, ble hardest rammet, og permitteringene førte til forsinkelser i opplæringsløpet deres. Strenge smitteverntiltak gjorde det dessuten vanskelig å gjennomføre fag- og svenneprøver våren 2020. Fylkene prioriterte at lærlingene skulle få gjennomføre fag- og svenneprøven, så de fleste lærlingene fikk likevel tatt den med kun små forsinkelser. Det var imidlertid færre praksiskandidater enn tidligere som fikk tatt fag- og svenneprøven.

Videre var det vanskeligere å få læreplass i pandemiens første år, 2020, men allerede i 2021 var antallet nye lærekontrakter rekordhøyt. Søkere med innvandrerbakgrunn hadde forholdsvis større vansker med å få læreplass i 2020 enn andre søkere.

Under pandemien har elevene på 10. trinn og i videregående opplæring fått høyere standpunktkarakterer enn tidligere. Høyere standpunktkarakterer i tillegg til avlyste eksamener har bidratt til at avgangskullene har gått ut av grunnskolen eller den videregående skolen med høyere karaktersnitt enn noe kull tidligere.

Høyere standpunktkarakterer og fravær av stryk til eksamen har ført til at flere elever i videregående skole fullfører og består, og at færre elever slutter. Følgelig har det blitt færre ungdommer mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller arbeid. Videre finner vi at pandemien har hatt en innvirkning på hva elevene velger å gjøre etter avsluttet videregående opplæring. Flere avgangselever har gått rett over i høyere utdanning og færre tar et år på folkehøgskole.

Når det gjelder koronapandemiens konsekvenser for trivsel og læringsmiljø, er det lite som tyder på at den har påvirket hvordan elevene svarer på de ordinære spørsmålene i Elevundersøkelsen høsten 2021. På tilleggsspørsmålene om hvordan elevene har opplevd skolehverdagen under pandemien, svarer de at den har blitt påvirket både positivt og negativt. Det er imidlertid et flertall av elevene som svarer at pandemien har hatt en negativ påvirkning. Det er særlig elevene i videregående skole som oppgir at skolehverdagen har vært negativt påvirket, og blant fylkene er det Oslo som stikker seg ut ved å ha den høyeste andelen elever som svarer dette.