Mulige konsekvenser av koronapandemien

Arbeidsgruppen som har vurdert hvordan koronapandemien har påvirket elevenes skolehverdag, konkluderer med at mange elever har kjent på konsekvensene; de har opplevd manglende tilhørighet i det faglige og sosiale læringsfellesskapet, noe som på sikt kan føre til redusert læringsutbytte (Arbeidsgruppen for skolen etter koronapandemien 2021). Skolebidragsindikatorene justerer for at skoler og kommuner har et ulikt elevgrunnlag. Dermed gir indikatoren et mer nyansert bilde av elevenes læringsutbytte enn resultatene på nasjonale prøver.

Skolebidragsindikatorene viser at selv om det også før pandemien var en svak negativ utvikling i Oslo både på 1.–4. trinn og på 5.–7. trinn, er den negative utviklingen på 1.–4. trinn imidlertid blitt noe sterkere etter at pandemien inntraff. På 5.–7. trinn er det først og fremst i de fem bydelene med høyest smittetrykk at utviklingen er mer negativ enn før pandemien.

Skolebidragsindikatorene er ment å vise hva skolens innsats betyr for elevenes læringsresultater, og justerer for at skoler og kommuner har et ulikt elevgrunnlag. Skolebidragsindikatoren på 1.–4. trinn sier noe om hvordan en elevgruppes prestasjoner på nasjonale prøver på 5. trinn er sammenlignet med prestasjonene til alle elever med tilsvarende bakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og eventuelle innvandrerbakgrunn).

I Oslo har det samlet sett vært en negativ utvikling i skolebidraget helt siden skoleårene 2014–15 + 2015–16, men nedgangen fra skoleårene 2018–19 + 2019–20 til skoleårene 2019–20 + 2020–21 er større enn det den tidligere utviklingstrenden skulle tilsi. De fem bydelene med høyest smittetrykk har et tilsvarende utviklingsmønster. Til sammenligning har det ikke vært noen endring i skolebidraget til de ti kommunene med høyest smittetrykk utenom Oslo; her presterer elevene som forventet ut fra sin familiebakgrunn, både før, under og etter pandemien.

Skolebidragsindikatoren på 5.–7. trinn sier noe om hvordan en elevgruppes prestasjoner på nasjonale prøver på 8. trinn er sammenlignet med prestasjonene til alle elever med tilsvarende forutsetninger og bakgrunn (resultater på 5. trinn og foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og eventuelle innvandrerbakgrunn). Den kan derfor også tolkes som et relativt mål på elevenes progresjon fra 5. til 8. trinn.

I Oslo har det vært en negativ utvikling i skolebidraget på 5.–7. trinn siden 2014–15 + 2015–16. Utviklingen de siste to årene er dermed i tråd med den tidligere utviklingstrenden. Utviklingen i de fem bydelene med høyest smittetrykk avviker derimot fra den tidligere utviklingstrenden; her er nedgangen sterkere enn tidligere. I 2018–19 + 2019–20 presterte elevene i de fem bydelene 0,4 skalapoeng mer enn forventet ut fra deres tidligere resultater og bakgrunn, mens de i 2020–21 + 2021–22 presterte 0,1 skalapoeng mindre enn forventet. I de ti kommunene med høyest smittetrykk utenom Oslo går utviklingen i motsatt retning.

Skolebidraget for bydeler er beregnet som et vektet snitt av skolenes bidrag. Årstallene på x-aksen er sammenslåtte skoleår. «2017 + 2018» står for «2017–18 + 2018–19»