Mulige konsekvenser av koronapandemien

Skoleåret 2019–20: Våren 2020 fikk vi omfattende smitteverntiltak, og samfunnet stengte ned. Nedstengningen ble etterfulgt av en gradvis gjenåpning fram mot sommeren. I mai fikk vi smittevernveiledere, og trafikklysmodellen ble innført – først med rødt nivå i mai og så med gult i juni.

Skoleåret 2020–21: Smittesituasjonen var ulik rundt omkring i landet. Noen steder hadde lav eller ingen smitte og gult nivå, mens andre steder hadde mer smitte og dermed raske endringer og mer omfattende lokale smitteverntiltak. Vinteren 2021 var preget av midlertidige nedstengninger og tidvis rødt tiltaksnivå flere steder.

I 2021–22 har smittenivået og smitteverntiltakene variert gjennom skoleåret og mellom nasjonalt og lokalt nivå. Da skoleåret startet, fikk smittevernreglene mye oppmerksomhet, men bare noen uker inn i skoleåret ble skolehverdagen til de fleste gjennomført med færre restriksjoner. Samtidig ble det formidlet at elever og ansatte skulle ha lav terskel for å holde seg hjemme ved mistanke om sykdom. Både elever og lærere hadde et høyt fravær høsten 2021, men fraværet skyldtes ikke bare koronaen. Med unntak av noen lokale smitteutbrudd var det relativt sett lite smitte fram til slutten av november.

Den 16. desember ble det innført rødt nivå i videregående skole og gult nivå i grunnskolen som følge av stor smittespredning og en ny virusvariant. Fra 15. januar ble den nasjonale anbefalingen endret til grønt nivå i videregående skole og gult nivå i grunnskolen der smittesituasjonen tilsa det, men kommunene måtte gjøre egne vurderinger etter den lokale situasjonen. Fra 2. februar opphevet regjeringen flere koronatiltak, og fra 12. februar ble skole- og barnehagehverdagen mer normalisert ettersom regjeringen opphevet kravet om smittevernforsvarlig drift i covid-19-forskriften.