Lærlingene gleder seg til å gå på jobb

Hovedfunn

• De aller fleste lærlinger er motivert for å lære på arbeidsplassen.
• 8 av 10 lærlinger trives på arbeidsplassen og med kollegaene sine.
• 8 av 10 lærlinger har hatt praksis i bedrift.
• Nær 6 av 10 mener at undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften.
• 3,1 prosent av lærlingene svarer at de blir mobbet "2-3 ganger i måneden" eller oftere. Det er en nedgang fra 2023, hvor 3,7 prosent svarte det samme.

9 av 10 lærlinger er motiverte for å lære

Mer enn 9 av 10 lærlinger svarer at de er motiverte for å lære i bedriften. 58 prosent av lærlingene er i svært stor grad motiverte, og 34 prosent er i nokså stor grad motiverte. Andelen motiverte har vært stabil over flere år. 

8 av 10 lærlinger svarer at de i "svært stor-" eller "nokså stor grad" liker arbeidsoppgavene sine. 76 prosent svarer at de har valgt riktig fag. Like mange gleder seg også til å gå på arbeid i bedriften. 

Andelen lærlinger som svarer at de er motiverte på arbeidsplassen har holdt seg stabil de siste tre årene. Også andelen som svarer at de gleder seg til å gå på arbeid, liker arbeidsoppgavene og er sikker på å ha valgt riktig fag holder seg relativt stabil.

Det er små forskjeller i lærlingenes motivasjon på tvers av utdanningsprogrammene. Andelen motiverte er høyest på naturbruk og industri- og teknologifag, hvor 94 og 93 prosent oppgir at de er motiverte i "svært stor grad" eller "nokså stor grad". For bygg- og anleggsteknikk og elektro- og datateknologi svarer 92 prosent at de er motiverte. Salg, service og reiseliv og restaurant og matfag har lavest andel motiverte. Her oppgir 87 prosent at de er motiverte. 

Design og håndverk har høyest andel lærlinger som svarer at de i "svært stor grad" eller "nokså stor grad" er sikre på at de har valgt riktig fag, med 79 prosent. Andelen er lavest blant lærlinger på salg, service og reiseliv, hvor 68 prosent opplever at de har valgt riktig fag. 

Ser vi på andelen lærlinger som i "svært stor grad" eller "nokså stor grad" gleder seg til å gå på arbeid i lærebedriften, er andelen høyest på helse- og oppvekstfag og teknologi- og industrifag (78 prosent) og lavest på informasjonsteknologi og medieproduksjon (66 prosent).

De aller fleste trives på arbeidsplassen og med kollegaene

Over 8 av 10 lærlinger trives på arbeidsplassen og nesten 9 av 10 trives med kollegaene. 

79 prosent av lærlingene trives med å ha kontakt med kunder, leverandører eller pasienter. 77 prosent er også fornøyde med opplæringen de har fått på arbeidsplassen så langt. 

*Spørsmålet "I hvilken grad trives du med dine kunder/leverandører/pasienter?" var nytt i 2020.

88 prosent av lærlingene på service- og samferdsel, informasjonsteknologi og medieproduksjon, og elektrofag svarer at de trives på arbeidsplassen. Lærlingene på elektrofag har høyest andel som oppgir at de trives med kollegaene sine, med 92 prosent. Lærlingene på elektrofag er mest fornøyd med opplæringen på arbeidsplassen, med 80 prosent. Lærlingene på service og samferdsel har størst andel som svarer at de trives med kunder/leverandører/pasienter, med 92 prosent.

I tillegg svarer 88 prosent av lærlingene at de ville anbefalt lærebedriften til andre, på spørsmålet "Kan du anbefale denne bedriften til andre som skal begynne læretida på ditt fagområde?". Best ut kommer lærlingene på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign og elektrofag, med henholdsvis 91 og 90 prosent. Lavest andel ser vi hos håndverk, design og produktutvikling, hvor 78 prosent vil anbefale bedriften til andre. 

Mer enn 8 av 10 lærlinger har hatt praksis i faget yrkesfaglig fordypning

På vg1 og vg2 legger faget yrkesfaglig fordypning opp til at elevene skal ha praksis i bedrift. Praksiserfaring er et av de viktigste virkemidlene for å få læreplass. Mange lærlinger skaffer seg læreplass gjennom praksis i bedrift på vg1 eller vg2, enten direkte der de er utplassert, eller indirekte ved å få tilgang til nettverk av aktuelle lærebedrifter (Utdanningsdirektoratet 2018).

33 prosent av lærlingene svarer at de var i praksis i enten vg1 eller vg2. 

52 prosent var i praksis på både vg1 og vg2. Det betyr at totalt 85 prosent av lærlingene var i praksis i løpet av vg1 eller vg2, og at 15 prosent ikke var i praksis i det hele tatt. Det er litt flere lærlinger som har hatt praksis i 2024 enn i 2023. 

Salg, service og reiseliv og helse- og oppvekstfag er utdanningsprogrammene med høyest andel av lærlinger som oppgir å ha vært i praksis både på vg1 og vg2, med 74 prosent. Det på naturbruk at flest lærlinger svarer at de er enig i at yrkesfaglig fordypning har gitt dem viktig kjennskap til arbeidslivet (82 prosent). Færrest lærlinger på service- og samferdsel er enig i at yrkesfaglig fordypning har gitt dem viktig kjennskap til arbeidslivet (29 prosent). 

Innlandet har den klart høyeste andelen av lærlinger som var utplassert i bedrift på både vg1 og vg2, med 71 prosent. Lavest andel er det i Rogaland og Møre og Romsdal med 43 og 44 prosent. 

Telemark har den høyeste andel lærlinger som er enig i at yrkesfaglig fordypning har gitt viktig kjennskap til arbeidslivet, med 86 prosent. 

Nær 6 av 10 lærlinger mener at undervisningen ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften

På spørsmålet om undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften, svarer 58 prosent at de er nokså enig eller helt enig. Det er litt flere enn i 2023, hvor 56 prosent av lærlingene svarte det samme. Service og samferdsel har størst andel lærlinger som er enig i denne påstanden, med 81 prosent. Helse- og oppvekstfag har lavest andel, med 57 prosent.

Det er lavest andel på service og samferdsel som svarer at de er enig i påstanden om at utstyret de brukte på skolen var godt nok for å lære fagene, med 38 prosent. Lærlingene på restaurant- og matfag er mest fornøyd med utstyret på skolen, med 72 prosent.

Det er høyest andel lærlinger på helse- og oppvekstfag som er enig i at deres lærere har god innsikt i det som ventet dem i læretiden, med 68 prosent. Lavest er andelen på håndverk, design og produktutvikling, der litt under 46 prosent av lærlingene støtter denne påstanden. 

Store forskjeller i mobbing mellom utdanningsprogrammene

3,1 prosent av lærlingene opplever å bli mobbet på arbeidsplassen "2-3 ganger i måneden", "en gang i uken" eller "flere ganger i uken". Andelen som opplever å bli mobbet har holdt seg forholdsvis stabil siden 2018, men det er færre som oppgir at de blir mobbet i år enn tidligere.

Vi ser dermed ikke tilsvarende økning i mobbetallene for lærlinger, som vi har sett i skolen de siste to årene (Elevundersøkelsen 2022 og 2023). 

I årets undersøkelse oppgir litt under halvparten av de som blir mobbet at de opplever dette "2-3 ganger i måneden", mens litt over halvparten oppgir at de opplever mobbing omtrent en gang i uken eller flere ganger i uken. Av de som har blitt mobbet svarer 66 prosent at de har blitt mobbet av andre kollegaer, mens 17 prosent svarer at de har blitt mobbet av ledelsen. 6 prosent sier at de blir mobbet av andre lærlinger på arbeidsplassen. 7 prosent oppgir at de blir mobbet av kunder/leverandører/pasienter. 4 prosent oppgir at de blir mobbet av andre. 

Av de som oppgir at de blir mobbet "2-3 ganger i måneden" eller oftere, svarer 58 prosent at de har fortalt det til noen i bedriften. 31 prosent svarer at det ble gjort noe for å få slutt på mobbingen. 

Finnmark har høyest andel av lærlinger som svarer at de blir mobbet "2-3 ganger i måneden" eller oftere, med 6,2 prosent. Telemark har lavest andel, med 1,7 prosent. 

Det er størst andel design og håndverk som svarer at de opplever mobbing. 6 prosent svarer at de opplever mobbing "2-3 ganger i måneden" eller oftere.

Lavest andel av lærlinger som opplever mobbing finner vi i informasjonsteknologi og medieproduksjon, hvor 1,4 prosent av lærlingene svarer at de har opplevd mobbing "2-3 ganger i måneden" eller oftere. 

Elevundersøkelsen viser at elever på yrkesfaglige utdanningsprogram rapporterer om mer mobbing på skolen enn elever på studieforberedende, med henholdsvis 7,5 prosent mot 4,8 prosent på vg1 (Utdanningsdirektoratet 2023). 

7,2 prosent har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet

I årets undersøkelse oppgir 7,2 prosent av lærlingene at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen en sjelden gang eller oftere. Ser vi kun på andelen lærlinger som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet "2-3 ganger i måneden" eller oftere, er andelen langt lavere, med 1,7 prosent.

Det er flere jenter enn gutter som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet. Blant jentene er det særlig de som har valgt bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi og teknologi og industrifag som oppgir at de har opplevd dette. I disse utdanningsprogrammene er jenter i et klart mindretall. Dette mønsteret er stabilt over tid, og samsvarer med NTNU Samfunnsforsknings analyse av hvordan lærlinger som har valgt utradisjonelt opplever sin situasjon i skole og lærebedrift (Buland, Hybertsen og Wendelborg 2022).

Nær 7 av 10 lærlinger har en plan for hva de skal lære i lærebedriften

Alle bedrifter skal lage en plan over hva lærlingen skal lære. Dette kan være en intern plan, en halvårsplan, opplæringsplan etc., som kan være nettbasert, i papir eller en app på mobilen. I tillegg skal bedriftene gjennomføre en planlagt halvårlig samtale med lærlingene.

66 prosent av lærlingene svarer "ja" eller "ja, til dels" på spørsmålet om bedriften har laget en plan for hva lærlingen skal lære. Det er litt færre enn i fjor, hvor 68 prosent svarte det samme. 34 prosent av lærlingene svarer "nei" eller "vet ikke" på dette spørsmålet.

Design og håndverk er utdanningsprogrammet med høyest andel lærlinger som svarer at bedriften har laget en plan eller til dels har laget en plan, med 82 prosent. Andelen er lavest på bygg- og anleggsteknikk, med 57 prosent. 

Av de lærlingene som har en intern plan er det 91 prosent som svarer at den helt eller til dels blir brukt.

75 prosent svarer at de har hatt en halvårsvurdering med en i bedriften eller opplæringskontoret der de går gjennom hva de har lært og hva de skal lære fremover. 17 prosent svarer at de har samtaler, men ikke hvert halvår. 

Bygg- og anleggsteknikk og salg, service og reiseliv er utdanningsprogrammene med høyest andel av lærlinger som svarer at de har hatt en slik vurdering minst en gang hvert halvår, med 79 prosent. Service og samferdsel har lavest andel, med 65 prosent.

Deltakelse og svarprosent

Utvalget for undersøkelsen er lærlinger og lærekandidater som har vært i lære i mer enn 11 måneder per 1. oktober. Lærlingene velger selv om de vil svare. 

Svarprosenten har vært relativt stabil de siste 4 årene, med en svak nedgang siden 2020. I 2024 gikk svarprosenten ned for alle fylker utenom Oslo. En forklaring kan være at Lærlingundersøkelsen i år ble gjennomført på ny administrasjonsplattform. I den nye plattformen er det kun mulig å sende lærlingene 3 påminnelser om å svare på undersøkelsen. Fra 2023 til 2024 har vi har også kortet ned gjennomføringsperioden. Undersøkelsen gjennomføres nå fra 7. oktober til 1. november (tidligere 15. oktober til 20. desember).

Svarprosenten per fylke varierer fra 28 prosent som lavest (Østfold) til 55 prosent for det fylket med høyest svarprosent (Troms).