Fortsatt høy trivsel og motivasjon blant lærlingene

Hovedfunn

• De aller fleste lærlingene er motivert for å lære på arbeidsplassen.
• Over 8 av 10 lærlinger trives på arbeidsplassen, og 9 av 10 trives med kollegaene sine.
• 8 av 10 lærlinger har hatt praksis i bedrift på vg1, vg2 eller begge trinn, og nær 6 av 10 mener at undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften.
• Omtrent like mange lærlinger opplever mobbing på arbeidsplassen som året før, men det er mindre forskjeller mellom utdanningsprogrammene dette året.
• Nær 7 av 10 lærlinger har en plan for hva de skal lære i bedriften.

9 av 10 lærlinger er motiverte for å lære på arbeidsplassen

Mange lærlinger er motiverte for å lære på arbeidsplassen. 62 prosent av lærlingene er i svært stor grad motiverte, og 30 prosent er i nokså stor grad motiverte.

De fleste lærlingene svarer også at de har valgt riktig fag, der 77 prosent svarer i "svært stor grad" eller "nokså stor grad". Like mange gleder seg til å gå på arbeid i bedriften, og 82 prosent svarer at de liker arbeidsoppgavene sine.

 Lærlingenes motivasjon på arbeidsplassen har holdt seg relativt stabil de siste tre årene. Andelen som svarer at de er motivert til å lære, gleder seg til å gå på arbeid, liker arbeidsoppgavene og er sikker på å ha valgt riktig fag, har gått svakt ned fra mellom 1 til 3 prosentpoeng siden 2020.

Det er ikke store forskjeller i lærlingenes motivasjon mellom utdanningsprogrammene. Naturbruk har størst andel lærlinger som svarer at de er motiverte til å lære i bedriften, med 95 prosent. Restaurant og matfag har lavest andel, men likevel oppgir hele 88 prosent at de er motiverte. Helse- og sosialfag har størst andel lærlinger som svarer at de i «svært stor grad» eller «nokså stor grad» er sikre på at de har valgt riktig fag, med 80 prosent.

Fortsatt høy trivsel på arbeidsplassen

Over 8 av 10 lærlinger trives på arbeidsplassen og 9 av 10 trives med kollegaene.

8 av 10 lærlinger trives med å ha kontakt med kunder, leverandører eller pasienter. Nær 8 av 10 lærlinger er også fornøyd med opplæringen de har fått på arbeidsplassen så langt.

Lærlingenes trivsel har holdt seg forholdsvis stabil de siste årene. Vi ser kun en liten nedgang på 1 til 3 prosentpoeng på de fire spørsmålene som til sammen skal gi en indikasjon på læringens trivsel, når vi sammenligner med 2018.   

*Spørsmålet «I hvilken grad trives du med dine kunder/leverandører/pasienter?» var nytt i 2020. Det er derfor ingen svar fra 2018 og 2019.

87 prosent av lærlingene på elektrofag og naturbruk svarer at de trives på arbeidsplassen. Dette er en litt større andel enn på de andre utdanningsprogrammene. Lærlingene på elektrofag har også den høyeste andelen som trives med kollegaene, med 92 prosent. Lærlingene på både elektrofag og bygg- og anlegg er mest fornøyd med opplæringen på arbeidsplassen, med 80 prosent. Lærlingene på helse- og sosialfag har størst andel som svarer at de trives med kunder/leverandører/pasienter, med 89 prosent.

I tillegg svarer nær 9 av 10 lærlinger at de ville anbefalt lærebedriften til andre på spørsmålet «Kan du anbefale denne bedriften til andre som skal begynne læretida på ditt fagområde?». Best ut kommer lærlingene på elektrofag, med 91 prosent. Lavest andel ser vi hos service og samferdsel, hvor 84 prosent vil anbefale bedriften til andre.  

82 prosent av lærlingene har hatt praksis i faget yrkesfaglig fordypning

På vg1 og vg2 legger faget yrkesfaglig fordypning opp til at elevene skal ha praksis i bedrift. Praksiserfaring er et av de viktigste virkemidlene for å få læreplass. Mange lærlinger skaffer seg læreplass gjennom praksis i bedrift på vg1 eller vg2, enten direkte der de er utplassert, eller indirekte ved å få tilgang til nettverk av aktuelle lærebedrifter (Utdanningsdirektoratet 2018).

31 prosent av lærlingene var i praksis i enten vg1 eller vg2. Halvparten var i praksis på både vg1 og vg2. Det betyr at totalt 82 prosent av lærlingene var i praksis i løpet av vg1 eller vg2, og at 18 prosent ikke var ute i praksis i det hele tatt. Det er 2 prosentpoeng færre lærlinger som var i praksis i 2022 enn i 2021.

Helse- og sosialfag er utdanningsprogrammet med høyest andel av lærlinger som har vært i praksis på både vg1 og vg2, med 81 prosent. Det er også i helse- og sosialfag at flest lærlinger svarer at de er enig i at yrkesfaglig fordypning har gitt dem viktig kjennskap til arbeidslivet. Praksiserfaring gjennom faget yrkesfaglig fordypning er minst utbredt blant lærlingene på design og håndverk. Disse lærlingene er også i minst grad enig i at yrkesfaglig fordypning har gitt dem viktig kjennskap til arbeidslivet.

Innlandet har høyest andel av lærlinger som var utplassert på både vg1 og vg2 med 68 prosent. Lavest andel er det i Rogaland og Vestfold og Telemark med 42 prosent. Innlandet har også høyest andel lærlinger som er enig i at yrkesfaglig fordypning har gitt viktig kjennskap til arbeidslivet.

Nær 6 av 10 lærlinger mener at undervisningen ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften

På spørsmålet om undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften, svarer 56 prosent nokså enig eller helt enig. Lærlinger på helse- og sosialfag har størst andel som er enig i denne påstanden, med 71 prosent, mens bygg- og anlegg har lavest andel, med 46 prosent.

Det er også lavest andel på bygg- og anleggsfag som svarer at de er enig i påstanden om at utstyret de brukte på skolen var godt nok for å lære fagene, med 51 prosent, sammen med elektrofag med 50 prosent. Lærlinger på restaurant- og matfag er mest fornøyd med utstyret på skolen, med 72 prosent.

Mindre forskjeller i mobbing mellom utdanningsprogrammene enn i 2021

Det er 3,5 prosent av lærlingene som opplever å bli mobbet på arbeidsplassen 2-3 ganger i måneden, en gang i uken eller flere ganger i uken. Andelen som opplever å bli mobbet har holdt seg forholdsvis stabil siden 2018, med en svak nedgang etter 2019. 

Årets undersøkelse viser at omtrent halvparten av de som blir mobbet, opplever dette 2-3 ganger i måneden, mens den andre halvparten opplever mobbing omtrent en gang i uken eller flere ganger i uken. Denne fordelingen er lik som i 2021. Av de som har blitt mobbet svarer 64 prosent at de har blitt mobbet av andre kollegaer, mens 17 prosent svarer at de har blitt mobbet av ledelsen.

Av de som oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere, svarer 61 prosent at de har fortalt det til noen i bedriften. 36 prosent svarer at det ble gjort noe for å få slutt på mobbingen.

Troms og Finnmark har høyest andel av lærlinger som blir mobbet, med 4,2 prosent, mens Møre og Romsdal har lavest, med 1,9 prosent.

Det er størst andel lærlinger på restaurant- og matfag som svarer at de opplever mobbing. Resultatene viser likevel en markant nedgang fra 8,5 prosent i 2021 til 5,3 prosent i 2022. Lavest andel av lærlinger som opplever mobbing tilhører elektrofag og service og samferdsel.

*Resultatene for design og håndverk er skjermet på grunn av personvernhensyn

Til sammenligning viser Elevundersøkelsen 2022 at det er elevene på salg- service og reiseliv, samt bygg- og anleggsteknikk, som rapporterer om mest mobbing. Elevundersøkelsen viser også at elever på yrkesfaglige utdanningsprogram rapporterer om mer mobbing på skolen enn elever på studieforberedende, med henholdsvis 5,4 prosent mot 3,1 prosent på vg1 (Utdanningsdirektoratet 2023).

Av 50 300 lærlinger og lærekandidater med løpende kontrakt i 2022 er 28 prosent jenter og 72 prosent gutter. NTNUs analyse av Lærlingundersøkelsen for 2020 viste at 5,8 prosent av jentene og 1,4 prosent av guttene som hadde valgt utradisjonelle lærefag, oppga at de hadde blitt mobbet på arbeidsplassen minst to-tre ganger per måned (Buland, Hybertsen og Wendelborg 2022). Når det gjaldt uønsket seksuell oppmerksomhet, var kjønnsforskjellen enda større. Av jentene som hadde valgt utradisjonelle lærefag, svarte 28 prosent at de, en sjelden gang eller mer, hadde blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. 4 prosent av guttene svarte det samme.

Nær 7 av 10 lærlinger har en plan for hva de skal lære i lærebedriften

Alle bedrifter skal lage en plan over hva lærlingen skal lære. Dette kan være en intern plan, en halvårsplan, opplæringsplan etc., som kan være nettbasert, i papir eller en app på mobilen. I tillegg skal bedriftene gjennomføre en planlagt halvårlig samtale med lærlingene.

67 prosent av lærlingene svarer «ja» eller «ja, til dels» på spørsmålet om bedriften har laget en plan for hva lærlingen skal lære. 33 prosent av lærlingene svarer “nei” eller “vet ikke” på dette spørsmålet. Det er lik andel som i 2021.

Design og håndverk er utdanningsprogrammet med høyest andel lærlinger, 80 prosent, som svarer at bedriften har laget en plan eller til dels har laget en plan. Andelen er lavest på bygg- og anleggsteknikk, med 60 prosent.

Av de lærlingene som har en intern plan er det 93 prosent som svarer at den helt eller til dels blir brukt.

73 prosent svarer at de har hatt en halvårsvurdering med en i bedriften eller opplæringskontoret der de går gjennom hva de har lært og hva de skal lære fremover. 19 prosent svarer at de har samtaler, men ikke hvert halvår.

I service og samferdsel, naturbruk og bygg- og anlegg er det størst andel av lærlingene som har en slik vurdering minst en gang hvert halvår, med 75 prosent. Restaurant- og matfag har lavest andel, med 65 prosent.

Deltakelse og svarprosent

Utvalget for undersøkelsen er lærlinger og lærekandidater som har vært i lære i mer enn 11 måneder per 1. oktober. Lærlingene velger selv om de vil svare.

Svarprosenten har vært relativt stabil de siste 4 årene.

Svarprosenten per fylke varierer fra 49 prosent som lavest (Vestland) til 66 prosent for det fylket med høyest svarprosenten (Troms og Finnmark).