Fakta om grunnskolen 2023–2024

Elevtallet i grunnskolen er stabilt. Andelen som får særskilt norskopplæring har økt etter at det har kommet flyktninger fra Ukraina. De aller fleste elever i grunnskolen har tilgang til egen digital enhet. Dette viser nye tall fra skolene gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Hovedfunn

• Det er 637 051 elever i grunnskolen og 2 712 skoler.
• Det er 29 færre skoler i år enn forrige skoleår.
• 6 prosent av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for tilsetting.
• 7,5 prosent av elevene får særskilt norskopplæring. Det er en økning i antall elever som får særskilt norskopplæring, noe som henger sammen med at det har kommet mange barn fra Ukraina de siste to årene.
• Mer enn ni av ti elever i grunnskolen har tilgang til egen digital enhet.

Høsten 2023 er det 637 051 elever i grunnskolen. Det er 117 flere elever enn i 2022.

Det er 2 712 grunnskoler i Norge. Dette er 29 færre enn i 2022–2023. Det er særlig skoler med under 100 elever det blir færre av. Siden forrige skoleår har 45 skoler blitt lagt ned og 16 nye skoler er opprettet. Vi publiserer et eget notat om skolenedleggelser i løpet av våren 2024 hvor vi vil gå i dybden på disse tallene.

Det har i snitt blitt 23 flere elever per skole i løpet av de siste 10 årene, og skoleåret 2023–2024 er det i snitt 235 elever per skole.

Det er 490 flere årsverk til undervisning i grunnskolen sammenliknet med forrige skoleår. Det er en økning på 1 prosent.

Siden 2014 har det blitt 6 200 flere årsverk til undervisning. Økningen kommer som følge av midlene som er bevilget til flere lærere de siste skoleårene, og er størst på 1.–4. trinn.

89 prosent av offentlige grunnskoler oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn skoleåret 2023–2024. På 5.–7. trinn oppfyller 95 prosent av skolene kravet, mens 89 prosent oppfyller på 8.–10. trinn. Tallene er nesten de samme som forrige skoleår, hvor 89 prosent oppfylte normen på 1.–4. trinn, 96 prosent på 5.–7. trinn og 92 prosent på 8.–10. trinn.

Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting er på 6,0 prosent i 2023. Vi ser en svak økning de siste årene i lærere uten godkjent utdanning. Andelen var på det laveste i 2020 med 4,7 prosent. 4,9 prosent av undervisningstimene blir i dette skoleåret gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav om 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

13 prosent av norsklærerne, 17 prosent av matematikklærerne og 28 prosent av engelsklærerne oppfyller ikke kompetansekravet for fagene de underviser i.

Engelsk på 1.–7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget med 32 prosent.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk skulle ta videreutdanning, vil det være behov for 17 132 plasser til videreutdanning for lærere.

7,5 prosent av elevene får særskilt norskopplæring, som er høyere enn forrige skoleår. Andelen har gått opp de siste to skoleårene, noe som må sees i sammenheng med at det har kommet mange flyktninger fra Ukraina i perioden.

7 900 elever får opplæring i egne innføringsgrupper i 2023. Antall elever i innføringsgrupper har gått kraftig opp de to siste årene, noe som også må ses i sammenheng med antallet flyktninger fra Ukraina.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 27 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 13 200 elever.

Det er registrert 8 216 fordrevne ukrainske barn som mottar et fullverdig opplæringstilbud. Samtidig er det 324 fordrevne ukrainske barn i skolepliktig alder, som ikke mottar et fullverdig opplæringstilbud, på tross av at de har oppholdt seg i Norge i 3 måneder eller mer. 4 prosent av de fordrevne barna fra Ukraina som skolene/kommunene rapporterer, får altså ikke et fullverdig opplæringstilbud. I en rapport fra Utdanningsdirektoratet fra våren 2023 (Rapport uke 10), trekkes mangel på personale og mangel på kompetanse frem som de viktigste utfordringene knyttet til å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud.

88 prosent av de fordrevne fra Ukraina i skolepliktig alder, har vedtak om særskilt norskopplæring. 36 prosent har vedtak om annen særskilt språkopplæring, som tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring.

Økning i antall elever med særskilt språkopplæring i/på ukrainsk

Det er registrert 3 072 elever med ukrainsk som morsmål som får tospråklig opplæring og/eller morsmålsopplæring. Det utgjør 23 prosent av alle elevene som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring. Skoleåret 2021–2022 var det bare 14 elever med ukrainsk som morsmål i denne gruppen. Denne økningen var forventet ut fra antallet ukrainske fordrevne barn som har kommet til Norge. Vi forventer en ytterligere økning i antall barn som får særskilt språkopplæring neste skoleår, da det fortsetter å komme flyktninger fra Ukraina.

Andelen elever som får opplæring på nynorsk har gått ned fra 12,5 prosent i 2013–2014 til 11,4 prosent i 2023–2024. Møre og Romsdal og Vestland har høyest andel elever med nynorsk som opplæringsform med 47,9 prosent.

1,2 prosent av elevene har ikke opplæring verken på bokmål eller nynorsk. Disse får opplæring på samisk eller et annet språk.

Mer enn ni av ti elever i offentlige grunnskoler har tilgang til egen digital enhet, mens syv av ti elever på private skoler har samme tilgang.

Høyest andel elever med egen digital enhet finner vi i Nordland fylke. Her har 98 prosent av elevene egen digital enhet. Andelen elever som ikke har tilgang på egen digital enhet er høyest i Vestland med 16 prosent. I 283 kommuner har alle elever tilgang på egen digital enhet. Av de fem største kommunene i Norge er det Bærum som har flest elever med egen digital enhet med 99 prosent, mens Bergen har færrest med 67 prosent.

Jo eldre elevene blir, jo mer vanlig er det at de har tilgang på egen digital enhet. 20 prosent av alle førsteklassingene har ikke tilgang på en digital enhet, mens for 10. trinn er andelen kun 1 prosent.

Nettbrett er den mest utbredte digitale enheten for elever i grunnskolen. Det er spesielt de yngste elevene som har en-til-en tilgang på nettbrett. De eldste elevene bruker mest bærbar PC eller Mac.

Elever på 8.–10. trinn kan velge mellom 16 ulike valgfag. Over halvparten av elevene velger ett av de tre mest populære valgfagene: fysisk aktivitet og helse, friluftsliv og design og redesign. I Nordland tar hele 34 prosent av ungdomsskoleelevene fysisk aktivitet og helse. Friluftsliv er det nest mest populære valgfaget, og i Møre og Romsdal tar 17 prosent av ungdomsskoleelevene friluftsliv.

Ikke alle ungdomsskoler tilbyr alle valgfagene. Gjennomsnittlig gir skolene opplæring i fem ulike valgfag, men 9 prosent av skolene gir opplæring i kun ett valgfag. 30 prosent gir opplæring i syv eller flere valgfag. Det er spesielt de store skolene som tilbyr opplæring i flere valgfag. Skolene med 300 ungdomsskoleelever eller flere, tilbyr i snitt åtte valgfag. Skolene med 100 ungdomsskoleelever eller færre, tilbyr i snitt tre valgfag.

71 prosent av elevene på 1.–4. trinn går på SFO. På 1. trinn er andelen 94 prosent, mens den går ned til 37 prosent på 4. trinn. Nedgangen er størst mellom 3. og 4. trinn. Dette er en økning på 12,5 prosentpoeng fra skoleåret 2020–2021. Den store økningen i antall elever på SFO er et resultat av flere ordninger som har kommet de siste årene med blant annet redusert foreldrebetaling og gratis 12 timers SFO for 1. og 2. trinn. Etter at det ble innført gratis 12 timers SFO også for 2. trinn, har andelen 2. klassinger i SFO økt fra 79 prosent skoleåret 2022–2023 til 92 prosent i år.

Over halvparten av barna som går på SFO har heltidsplass.

Ansatte i SFO

I 2023 jobbet 20 700 ansatte i SFO. 79 prosent av disse er kvinner. 8 prosent av de ansatte i SFO har godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning, mens 44 prosent har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Prisene på SFO varierer mellom fylkene

I 2023–2024 er gjennomsnittlig månedlig foreldrebetaling uten moderasjon 2 852 kroner for en heltidsplass. Viken har dyrest månedlig foreldrebetaling med 3 429 kroner per måned, mens foreldre i Oslo betaler minst med 1 243 kroner per måned. Den lave gjennomsnittsprisen på SFO i Oslo kan skyldes at flere skoler tilbyr gratis SFO, samtidig som Oslo kommune tilbyr gratis deltidsplass for alle elever i Osloskolen skoleåret 2023–2024.

Prisen for en SFO-plass bestemmes lokalt, men kan ikke være høyere enn de utgiftene kommunen faktisk har til SFO. Hvor mye en familie må bruke på SFO vil variere i den aktuelle kommunen, da både foreldrebetaling og hvor mange timer som utgjør en heltids- og deltidsplass i SFO varierer fra sted til sted. Det er vanskelig å direkte sammenligne prisene, fordi åpningstidene og tilbudet kan variere.

95 prosent av skolene har en beredskapsplan for å dekke alvorlige skolehendelser, og 62 prosent av skolene har holdt, eller planlegger å holde beredskapsøvelse i løpet av skoleåret. Dette er en økning på tre prosentpoeng fra forrige skoleår. 86 prosent av skolene som har beredskapsplan, har en plan som også dekker alvorlige tilsiktede hendelser. Dette er hendelser hvor det foreligger en bevisst vilje og et motiv. For eksempel sabotasje, terrorhandlinger og annen kriminalitet.

I Oslo har alle skolene en beredskapsplan, mens tallet er lavest i Møre og Romsdal med 88 prosent. De store skolene har oftere beredskapsplan enn de små skolene. Gjennomsnitt skolestørrelse på en skole i Oslo er 419 elever, mens den er 177 i Møre og Romsdal.

Kommunene har ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke, fordelt på 1.–10. trinn. Vi ser at det er størst andel elever som deltar i leksehjelpsordningen på 3.–7. trinn. Andelen elever som deltar i leksehjelp har gått ned fra 20 prosent i 2011–2012 til 15 prosent i 2023–2024.

259 elever møtte ikke opp ved skolestart i 2023–2024, noe som er 11 færre enn forrige skoleår. Antallet elever som ikke møter opp til skolestart har økt de siste årene, men gikk noe ned i år. En årsak til økningen de siste årene kan være at elever har flyttet til utlandet uten at dette er fanget opp av skolen.