Fakta om grunnskolen 2023–2024

Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett på spesialundervisning. 8 prosent av alle grunnskoleelever får spesialundervisning.

Hovedfunn

• 10,4 prosent av alle gutter i grunnskolen får spesialundervisning.
• Det er store variasjoner mellom kommuner på andel elever med spesialundervisning.
• Elever på private skoler får oftere spesialundervisning enn de på kommunale skoler.
• Over halvparten av vedtakene om spesialundervisning er på over 270 timer.
• 9 av 10 elever med spesialundervisning har tilknytning til en ordinær klasse.

51 000 elever har enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret 2023–2024, noe som utgjør 8,1 prosent av elevene. Andelen med spesialundervisning øker utover i grunnskolen, fra 3,8 prosent på 1. trinn til 11,1 prosent på 10. trinn. Det er langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning. 10,4 prosent av alle gutter i grunnskolen får spesialundervisning, mens 5,6 prosent av jentene får spesialundervisning.

Andel elever med spesialundervisning hadde en stor økning fra 2006 og frem til 2011. Det ble da satt inn tiltak i skolen for å få ned andelen elever med spesialundervisning, og andelen begynte å synke, før den har holdt seg stabil de siste årene. Nå kan det se ut som om andelen elever med spesialundervisning er på vei opp igjen.

Nordland har høyest andel elever med spesialundervisning med 10 prosent, mens Oslo og Rogaland ligger lavest med 7,3 prosent. Det er betydelig variasjon mellom kommuner i samme fylke. For eksempel varierer andelen mellom 5 og 19 prosent i Nordland. Det er kun to kommuner som ikke har noen elever med vedtak om spesialundervisning, mens i kommunen med flest tilfeller av spesialundervisning har 25 prosent av elevene vedtak.

Det er trolig sammensatte årsaker til at omfanget av spesialundervisning varierer på tvers av skoler, fylker og kommuner. For eksempel kan skoleeiere og skoleledere ha ulik tilnærming til hva som skal løses innenfor tilpasset opplæring og hva som krever enkeltvedtak om spesialundervisning. De kan også ha ulik tolkning av opplæringsloven.

Det går en høyere andel elever med spesialundervisning på private skoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 10,1 prosent mens den er 7,9 prosent på offentlige skoler. De største forskjellene finner vi mellom 5. og 7. trinn. Nesten 15 prosent av alle grunnskoleelever på private skoler har vedtak om spesialundervisning, mens for de offentlige skolene ligger tallet på litt over 10 prosent.

Det finnes lite forskning som kan forklare at det er høyere forekomst av spesialundervisning i private grunnskoler enn i offentlige. En grunn kan være at foreldre til barn med spesielle behov eller barn med vedtak om spesialundervisning i større grad søker seg over til private skoler med alternativ pedagogikk.

96 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning fikk vedtak om spesialundervisning med lærer. 46 prosent fikk timer med assistent. En elev kan få vedtak om timer med lærer, assistent, eller begge deler. Disse tallene har holdt seg stabile de siste årene. Assistenttimene kommer primært i tillegg til, ikke i stedet for, lærertimene til spesialundervisning. Andelen årsverk som blir gitt til spesialundervisning har øk med 338 årsverk fra skoleåret 2022–2023.

I SSB-rapporten «Lærerkompetanse i grunnskolen» sa rundt halvparten av lærerne i undersøkelsen at de hadde gitt spesialundervisning skoleåret 2021–2022. Blant disse lærerne var det rundt 40 prosent som ikke hadde studiepoeng i spesialpedagogikk. Videre viser rapporten at 84 prosent av lærerne som gav spesialundervisning, hadde lærerutdanning mens de resterende 16 prosent ikke hadde det (SSB, 2023).

Enkeltvedtaket skal si hvor mange timer spesialundervisning en elev skal få i skoleåret. Noen elever får noen få timer i enkelte fag mens andre elever får spesialundervisning i alle fag. Over halvparten, 57 prosent, får 271 timer eller mer.

Hverken skolestørrelse eller kommunestørrelse ser ut til å påvirke hvor mange timer til spesialundervisning elevene får. Likevel ser vi store lokale forskjeller. Oslo skiller seg ut med høy andel vedtak med mange timer. 78 prosent av vedtakene i Oslo er på 271 timer eller mer, mens tilsvarende andel i Stavanger er 44 prosent. Også mellom de andre store kommunene er det store ulikheter når det kommer til omfang av vedtak. Ulikhetene er igjen en indikasjon på at spesialundervisningen forstås og brukes ulikt fra kommune til kommune.

Hovedregelen for spesialundervisning er at eleven skal ha opplæring i klassen/basisgruppen hvis det er mulig. Siden 2014–15 har andelen elever som hovedsakelig får spesialundervisningen i den ordinære klassen gått betydelig opp. I 2014–2015 fikk 32 prosent av elevene hovedsakelig spesialundervisning i den ordinære klassen, mens i 2023–2024 har andelen gått opp til 51 prosent.

Skolestørrelse påvirker organiseringen av spesialundervisningen. Jo større en skole er, jo større andel av elevene får spesialundervisning utenfor den ordinære klassen. Samtidig er det flere som får spesialundervisning alene på små skoler enn på store skoler. Det kan for eksempel være enklere å organisere elever i grupper når det er flere elever med spesialundervisning på samme skole. Tilgjengelige ressurser vil også kunne påvirke hvordan spesialundervisning organiseres.

91 prosent av elevene som får spesialundervisning har tilknytning til en ordinær klasse. De øvrige 9 prosent er tilknyttet en fast avdeling for spesialundervisning. Ofte er dette elever med omfattende behov for spesialundervisning eller tilrettelegging. I 2023–2024 hadde 394 skoler faste avdelinger for spesialundervisning, og 4 800 elever var tilknyttet disse. På 51 av disse skolene får alle elevene spesialundervisning. Antall elever i fast avdeling for spesialundervisning har vært relativt stabilt de siste fem årene.

Hvis det er nødvendig for å gi elever forsvarlig utbytte av opplæringen kan skolen eller kommunen tilby elever opplæring på alternative opplæringsarenaer utenfor skolen. Dette skal kun gjøres av hensyn til eleven, og ikke av hensyn til skolen eller kommunen.

Totalt får 2 300 elever undervisning på alternative opplæringsarenaer, tilbudet er vanligere for gutter enn for jenter. Alternative opplæringsarenaer er mest brukt på ungdomstrinnet og er et marginalt tilbud.